Sliding doors
Vi når toppen og mengden spres utover, noen går mot utgangen, andre mot forbindelsen til linje C. Vi skal begge videre, men i hver vår retningen. Du tripper ned trappen mot Retiro, jeg fortsetter og går ned trappen hvor t-banen går til Constitucion. Der står vi, på hver vår kant og titter på hverandre på motsatt perrong. Det er ikke tvil, du ser like mye på meg som jeg på deg.
Jeg tar mot til meg og smiler. Ansiktet ditt sprekker opp i et nydelig smil og møter mitt. Jeg smelter, kjenner jeg rødmer, merker at foten begynner å bevege seg litt nervøst, og klarer ikke holde blikket lenger, men må hvile det litt på noe ufarlig. I smug ser jeg at du gjør det samme.
Begge venter intenst på banen som vi hører er i anmarsj, og med et slags oppgitt "tenk hva det kunne blitt til?" beveger jeg meg i retning døren. Jeg ber pent om å få passere noen passasjerer som sperrer adgangen til vognen, tar tak i håndtaket over hodet og gjennom vinduet kaster jeg et siste blikk mot deg. Jeg former leppene i et hadet "ciao, ciao". Du smiler, senker hodet og titter lurt på meg mens du vinker med fantaflasken din.
Det var det første og siste jeg så til deg. Tro om våre veier krysses igjen? Skal jeg ta t-banen i morgen til samme tid og se om du er der? Om du er der, skal jeg da spørre deg - "er det tilfeldighet?". "Antagelig ikke", håper jeg du vil si, "jeg så etter deg også".
Jeg er tørst, jeg går inn i første butikk og kjøper meg en fanta...
Det her var jævla søtt å lese.
:o)
The one who got away...
Miriam: takk, skal du ha. Jeg gikk med et fårete flir resten av dagen, så jeg lurer på om jeg ikke må ta t-banen i dag også..
Iskwew: Jeg har sett mange vakre mennesker her, og veldig mange av dem er vakre menn. Denne her var likevel noe spesiell. Men sånn kan det gå..
Så spennende da! Hadde vært utrolig fint om dere fant hverandre igjen. Jeg tror jeg hadde møtt opp på samme tid/samme sted dagen etter. ;)
Oj.. jeg glemte å fylle ut info... det er jeg som skrev over at det var spennende. :)
Hilsen Lothiane som er samme flotte årgang som deg
:)
Lothiane: Så moro at du syntes det var så spennende at du rent glemte infoen ;) Jeg var faktisk på samme stasjon dagen etter til noenlunde samme tid, men da sammen med en kompis og ikke på riktig perrong, så jeg så ham nok ikke. Men man vet jo aldri? Jeg tar jo den banen daglig...
Sitter og smiler her - så herlig, Tiqui! Slike opplevelser kan gjøre at du går og smiler resten av dagen!
Er så vant til at infoen min blir husket, men jeg har tydeligvis ikke kommentert her før.. i hvert fall ikke på lenge. :)
Søren at du ikke så ham igjen da... men en dag... om skjebnen vil. Jah. :)
Goodwill: Ja, det er slike gode opplevelser som setter stemningen for resten av dagen. Det har også ført til en ekstra oppmerksomhet mot mine medpassasjerer på akkurat denne stasjonen..
Da er du hjertelig velkommen i kommentarfeltet, Lothiane, evt hjertelig velkommen tilbake ;) Ja, det er ikke fritt for at jeg håper litt ekstra på en "skjebnedag" innenfor de neste fire ukene...
Skal krysse fingrene for deg/dere, jeg. Romantiker som jeg er... hehe. :)
Så... du skal tilbake om en måneds tid? Da håper jeg det skjer noe før den tid. :)
Lothiane: Ja, nå er det bare skarve fire uker igjen av oppholdet mitt, og jeg stresser rett og slett for å rekke alt jeg skal. Håper likevel å rekke både å hilse på denne karen og blogge litt mer...
Lykke til i pollen i morgen, forresten!
Denne var fin. Takk for inspirasjon! (Lenke var på sin plass!)
Har du sett ham igjen?
Da fikk jeg reddet deg fra filteret, radiohode!
Nei, jeg så ham aldri igjen, men det førte til at jeg var ekstra oppmerksom på hvem som var rundt meg på t-banen, og det førte stadig til hyggelige blikkvekslinger, og enkelte ganger trivelig prat.
Faktisk ble jeg kjent med et par stykker på den måten, men det var flere jeg takket nei til da de ville ha telefonnummer. Noen ganger er det greit å sette grensen ved en tilfeldig hyggelig prat.
Var han du så spesiell i forhold til dem du ble kjent med? Var han han?
Ja, han var spesiell, eller kanskje det var noe spesielt i selve blikkutvekslingen? Den gjorde at jeg smilte hele resten av dagen, gledet meg til å ta t-banen når jeg skulle forbi Independencia og stadig holdt utkikk etter ham.
Jeg angret også på at jeg skyndte meg til avtalen min i stedet for å signalisere at vi skulle droppe hver vår t-bane retning og heller møtes. Men såå
tøff var jeg altså ikke.
Om han var HAN, det vet man ikke bare utfra et blikk. Kanskje hadde hele forestillingen rast om han hadde åpnet munnen? Men at det var en ekstrem visuell tiltrekning i begge retninger, det var tydelig - og veldig moro!
http://app.blogg.no/trackback/ping/5587289