Sliding doors

Drene glir opp og jeg trasker ut av t-banen for bytte bane fra E til C p Independencia. Tankene er et annet sted, og jeg glir inn i mengden som stimler sammen foran rulletrappen. Da ser jeg et skjevt blikk over en gul fanta-flaske. Du lar meg passere slik at vi havner p samme trinn i trappen. Jeg titter p deg, og et yeblikk mtes blikkene vre fr begge skynder seg lete etter andre punkter feste blikket p.

Vi nr toppen og mengden spres utover, noen gr mot utgangen, andre mot forbindelsen til linje C. Vi skal begge videre, men i hver vr retningen. Du tripper ned trappen mot Retiro, jeg fortsetter og gr ned trappen hvor t-banengr til Constitucion. Der str vi, p hver vr kant og titter p hverandre p motsatt perrong. Det er ikke tvil, du ser like mye p meg som jeg p deg.

Jeg tar mot til meg og smiler. Ansiktet ditt sprekker opp i et nydelig smil og mter mitt.Jeg smelter, kjenner jeg rdmer, merker at foten begynner bevege seg litt nervst, og klarer ikke holde blikket lenger, men m hvile det litt p noe ufarlig. I smug ser jeg at du gjr det samme.

Begge venter intenst p banen som vi hrer er i anmarsj, og med et slags oppgitt "tenk hva det kunne blitt til?" beveger jeg meg i retning dren. Jeg ber pent om f passere noen passasjerer som sperrer adgangen til vognen, tar tak i hndtaket over hodet og gjennom vinduet kaster jeg et siste blikk mot deg. Jeg former leppene i et hadet "ciao, ciao". Du smiler, senker hodet og titter lurt p meg mens du vinker med fantaflasken din.

Det var det frste og siste jeg s til deg. Tro om vre veier krysses igjen? Skal jeg ta t-banen i morgen til samme tid og se om du er der? Om du er der, skal jeg da sprre deg - "er det tilfeldighet?". "Antagelig ikke", hper jeg du vil si, "jeg s etter deg ogs".

Jeg er trst, jeg gr inn i frste butikk og kjper meg en fanta...
16 kommentarer

Det her var jvla stt lese.

:o)

The one who got away...

Miriam: takk, skal du ha. Jeg gikk med et frete flir resten av dagen, s jeg lurer p om jeg ikke m ta t-banen i dag ogs..

Iskwew: Jeg har sett mange vakre mennesker her, og veldig mange av dem er vakre menn. Denne her var likevel noe spesiell. Men snn kan det g..

S spennende da! Hadde vrt utrolig fint om dere fant hverandre igjen. Jeg tror jeg hadde mtt opp p samme tid/samme sted dagen etter. ;)

Oj.. jeg glemte fylle ut info... det er jeg som skrev over at det var spennende. :)

Hilsen Lothiane som er samme flotte rgang som deg

:)

Lothiane: S moro at du syntes det var s spennende at du rent glemte infoen ;) Jeg var faktisk p samme stasjon dagen etter til noenlunde samme tid, men da sammen med en kompis og ikke p riktig perrong, s jeg s ham nok ikke. Men man vet jo aldri? Jeg tar jo den banen daglig...

Sitter og smiler her - s herlig, Tiqui! Slike opplevelser kan gjre at du gr og smiler resten av dagen!

Er s vant til at infoen min blir husket, men jeg har tydeligvis ikke kommentert her fr.. i hvert fall ikke p lenge. :)

Sren at du ikke s ham igjen da... men en dag... om skjebnen vil. Jah. :)

Goodwill: Ja, det er slike gode opplevelser som setter stemningen for resten av dagen. Det har ogs frt til en ekstra oppmerksomhet mot mine medpassasjerer p akkurat denne stasjonen..



Da er du hjertelig velkommen i kommentarfeltet, Lothiane, evt hjertelig velkommen tilbake ;) Ja, det er ikke fritt for at jeg hper litt ekstra p en "skjebnedag" innenfor de neste fire ukene...

Skal krysse fingrene for deg/dere, jeg. Romantiker som jeg er... hehe. :)

S... du skal tilbake om en mneds tid? Da hper jeg det skjer noe fr den tid. :)

Lothiane: Ja, n er det bare skarve fire uker igjen av oppholdet mitt, og jeg stresser rett og slett for rekke alt jeg skal. Hper likevel rekke bde hilse p denne karen og blogge litt mer...



Lykke til i pollen i morgen, forresten!

Denne var fin. Takk for inspirasjon! (Lenke var p sin plass!)Har du sett ham igjen?

Da fikk jeg reddet deg fra filteret, radiohode!Nei, jeg s ham aldri igjen, men det frte til at jeg var ekstra oppmerksom p hvem som var rundt meg p t-banen, og det frte stadig til hyggelige blikkvekslinger, og enkelte ganger trivelig prat.Faktisk ble jeg kjent med et par stykker p den mten, men det var flere jeg takket nei til da de ville ha telefonnummer. Noen ganger er det greit sette grensen ved en tilfeldig hyggelig prat.

Var han du s spesiell i forhold til dem du ble kjent med? Var han han?

Ja, han var spesiell, eller kanskje det var noe spesielt i selve blikkutvekslingen? Den gjorde at jeg smilte hele resten av dagen, gledet meg til ta t-banen nr jeg skulle forbi Independencia og stadig holdt utkikk etter ham.Jeg angret ogs p at jeg skyndte meg til avtalen min i stedet for signalisere at vi skulle droppe hver vr t-bane retning og heller mtes. Men s

tff var jeg alts ikke.Om han var HAN, det vet man ikke bare utfra et blikk. Kanskje hadde hele forestillingen rast om han hadde pnet munnen? Men at det var en ekstrem visuell tiltrekning i begge retninger, det var tydelig - og veldig moro!

Skriv en ny kommentar