tiqui

Det er mange meninger om katteblogger. Noen ser på dem med litt skjevt øye, mens andre elsker dem. Noen tyr til katteblogging for å roe temperaturen på bloggen innimellom. Selv har jeg egentlig vært litt misunnelig på dem som har katter å blogge om. Endelig kan jeg by på katteblogging fra Argentina også. Valghelgen flyttet jeg inn i ny - gammel leilighet i Buenos Aires som jeg deler med Darwin, og en biolog som er Darwin´s menneske. Det sier seg selv at jeg er svært så beæret over å få bo med en etterfølger av selveste Darwin!

Darwin er en enøyd katt på 10 år som vet hva han vil, og når han vil ha det. Han hadde engang to øyne, men en gang i hans ungdom følte han seg kallet til å teste ut Darwins tese i virkeligheten. Den om "Survival of the fittest", vet du. Darwin var den som overlevde eksperimentet, så han kunne konkludere med at sin forfetter hadde hatt rett, men som Odin ofret han et øye for visdommen. Det ser ikke ut til å hindre ham nevneverdig. Han krasjer bare med møblene når han går inn for det. Det er av og til nødvendig for å signalisere til de evneveike menneskene at han vil ha kos. Det er nemlig ikke alltid de skjønner hva han sier, selv om han snakker både høyt og tydelig.

Når han vil være alene sover han i klesskapet til biologen. Der ligger det nemlig alltid nok tøy på hylla til at det utgjør en myk og varm madrass, samtidig som det henger nok klær fra stangen til å skjule ham og holde på varmen. Når han synes den gamle 98 år gamle leiligheten blir for urven og kald, setter han seg i vinduet og varmer seg i solen, mens han titter på duefamilien som har tilbo rett utenfor glasset. Jeg tror det er et stort irritasjonsmoment at noen har plassert en glassrute akkurat der.

Når han er sulten er det ikke fred å få, og det er han stort sett alltid. Han er heller ikke fornøyd med bare litt, men forlanger full skål hver gang, noe som ser ut til å ha gått ut over næringsinntaket til biologen, for han er en smule skinny, mens Darwin nå nærmer seg smellfeit for å være en katt. Hadde han ikke vært en hannkatt ville jeg trodd at det snart var flere darwinitos på vei.

Darwin er en meget hjelpsom og arbeidssom katt, og yndlingsaktiviteten er å hjelpe meg med pc-arbeidet. Det gjør han helst ved å kommandere meg, komfortabelt plassert på fanget foran tastaturet. Det forekommer meg at han vektlegger effektiviteten i kosen et hakk mer enn effektiviteten i skrivingen.

Som seg hør og bør når man bærer navnet Darwin er han ekstremt tilpasningsdyktig, og var husvant bare etter noen få dager. Så husvarm ble han kjapt at han slett ikke syntes det var skummelt at det strømmet inn mengder med mennesker her på fredag, at alle lysene ble slukket og musikken ble skrudd opp. Biologen hadde fraktet alle møblene i stuen ut på soverommet for å lage danseplass til gjestene, men Darwin mente at det var akkurat nok plass for ham å slappe av på. Dermed breiet han seg ut over hele dansegulvet, så fikk gjestene heller holde seg på kjøkkenet og i gangen.

Darwin er litt av en ridder, og han har litt vondt av meg som bor ovenpå i tårnet. Han gjør stadig fremstøt for å redde meg fra den høytsvevende og innestengte tilværelsen og få meg ned blant de andre levende i leiligheten, og blir dypt fornærmet når han blir lempet ut igjen og må jumpe ned igjen de smale og bratte trampene uten så mye som et takk. Han har ikke helt bestemt seg for om hans nye matmor er helt å forakte eller å foretrekke. Jeg gir ham nemlig ikke full skål, gir ham ikke kos når han vil ha det, mens gir ham tvangskos når han helst ikke vil ha det. Men alt i alt er den nye bosituasjonen positiv og fredfull for alle beboere, Biologen, Darwin og jeg.