Variabel praksis

Man gjr ting p forskjellig vis her i verden. Fr i tiden tenkte man p ulik praksis som noe som tilhrte geografisk avgrensede kulturer og man snakket derfor om kulturforskjeller. S oppdaget man at det ogs finnes variasjon i praksis innenfor samme geografiske omrder som avvek kanskje bare p noen omrder, men ellers delte den gjengse praksis til en hegemoniske kulturen akkurat der, og man begynte snakke om subkulturer. Dernest ble det enda mer komplisert da man merket at det ikke bare fantes variasjon innenfor det som skulle vre n kultur, men at det ogs fantes likheter p tvers av "kulturer" og man fikk problemer med selve avgrensningen av geografiske omrder.

Livsstiler og perspektiver
En av mine professorer i antropologi uttalte en gang at hun antagelig hadde mye mer til felles med andre universitetsansatte og akademikereverden over enn hun hadde med andre nordmenn som hadde en helt annen yrkesbakgrunn og drev med helt andre ting enn hun fylte sin livsstil med. Da kan man kanskje begynne snakke om livsstiler i stedet for kulturer?

Det er noe i det hun sier, jeg fler kanskje noe slags umiddelbart fellesskap med andre antropologer spesielt, og andre samfunnsvitere og universitetsmilj generelt. I Sevilla flte jeg meg hjemme bare ved vandre i gangene p det sosialantropologiske instituttet uten kjenne noen der, jeg flte en egen dragning mot fakultetet for historie og litteratur her i Buenos Aires. Da hovedfagsstudentene avsluttet sin tilvrelse med Universitetet i Oslo sa Halvar Vike at vi mtte huske p at vi fortsatt tilhrte en familie av antropologer - uansett hva vi mtte gjre senere i livet. Jeg nikket gjenkjennende den gangen, og tror man fr en tilsvarende tilhrighetsflelse med flere slike "livsstiler" eller med mennesker som deler perspektiver, om man vil.

Konferanse i Rosario
Det var en av grunnene til at jeg benyttet anledningen til dra p antropologi-konferanse i Rosario, Argentina. Jeg gledet meg uendelig til sitte ned og lytte til forelesninger, debatter, hytidelige pninger osv. Jeg hadde blinket meg ut noen arbeidsgrupper med tematikk jeg er interessert i, og leitet frem de riktige aulaene etter registrering.

Det var mange som var interessert i samme tema, og salen ble fort full. Folk bumpet og skumpet borti hverandre for finne plass, og da debatten startet var det et kaos og leven av folk som kom for sent, flyttet stoler, reiste seg for hverandre, fant frem papirer osv. Jeg hrte ingenting, men tenkte at salen faller vel snart til ro, s jeg fr bare vre tlmodig og hpe jeg ikke gr glipp av s mye.

"Du verden, det fyllte seg opp til slutt!" Fullstendig likegyldig om debatten hadde startet skravlet den nyankomne med hy og kraftig stemme, kysset p sine kjente, og skramlet med stolene mens hun fant seg en plass. Jeg tenkte n mtte vel salen falle til ro. Dren stod pen ut i gangen, og utenfor satt det tre-fire jenter og fniste. Innimellom lo de hyt. Noen lukket dren og noen minutter ble det nesten mulig hre hva foreleseren sa. S knirket dren og tre nye ankom og gjentok hilsener og skramling med stoler, dessuten lot de dren st pen. Enda en gjeng kom og satte seg likegodt foran dren, samtidig som noen fant ut at de heller ville vre et annet sted og gikk. Mye tumulter med komme seg frem i menneskekaoset gjorde at frste innlegg ble avsluttet og neste pbegynt uten at jeg hadde hrt et eneste ord. Slik fortsatte hele debatten. Folk kom og gikk, snakket, hilset, pnet og lukket drer, skramlet med stoler, hvisket seg i mellom og jeg kan ikke si annet enn at jeg var skuffet over ha tilbrakt flere timer bare for overhre skvalder - som ingen andre s ut til reagere p.

Jeg bestemte meg deretter for flge aktivitetene i hovedsalen hvor det i det minste var mikrofoner og bedre plass til trafikken inn og ut. Der ville jeg kanskje kunne f med meg hva som ble sagt iallfall, og det var et godt valg.

Hytidelig resdebatt
P kvelden satt jeg ogs i hovedsalen. Det skulle vre en resdebatt for en nylig avdd antropolog. Jeg kjente ikke til ham, men regnte med at det var et navn man burde ha hrt om, s jeg s frem til bli kjent med arbeidene hans gjennom kollegaenes innlegg til hans re. Familien var tilstede, enken, barna og barnebarn. Folk hadde kommet langveis fra for delta p denne faglige minnestunden.

Med mikrofoner fikk jeg hre hva som ble sagt denne gangen, men jeg satt nesten og mpet av all den ekstra-debattlige aktiviteten som foregikk i salen under hele seansen og at ingen reagerte eller s ut til synes dette var noe respektlst i en slik anledning. Dette bildet er tatt midtveis da hakesleppet mitt var p sitt strste:

image201

Herren i lilla sirkel er akkurat ankommet midt i andre innlegg, og bryr seg ikke med gli stille ned p en stol som var lett tilgjengelig, men bakser seg frem og lager leven, og det langt fremme, s absolutt hele salen fr det med seg. Herren i grnn sirkel selger kaffe til forsamlingen utstyrt med et belte med store lommer til fylte termoser med kaffe, varm melk og diverse tilbehr. Jenta i bl sirkel deler ut klistremerker til tilhrerne i hp om selge dem, og tigger om penger nr de ikke nsker kjpe.Hun var forvrig den tredje klistremerkeselgeren somtok for seg akkurat denne forsamlingen.Jenta i rd sirkel har nettopp basket seg gjennom stolradene for ta seg en ryk ut gjennom vinduet, og like etter bildet ble tatt fr hun selskap av en venninne. De blir stende en god stund og skravle mens de ryker og innimellom puster ut gjennom vinduet.

Ulike reaksjoner
Det snodigste av alt var ikke aktiviteten i seg selv, men at ingen reagerte p den. Snnen til den rede avdde antropologen kjpte selv kaffe, og folk lot seg ikke affisere av jentenes skravling eller tiggingen. Jeg kommenterte dette til min finsk-argentinske antropolog-venninne etterp som noe jeg oppfattet som hyst respektls oppfrsel i en anledning hvor man burde vise respekt, ikke bare for den avdde, men for familien hans og for de som nsket konsentrere seg om innholdet i resdebatten.

Frst lo hun litt og sa det var typisk skandinavisk av meg reagereslik. I Norge og ellers i skandinavia hadde man jo s voldsom sosial kontroll at folk ikke fikk lov slappe av engang. Hun hadde jo vrt bde i Finland og ellers i skandinavia og syntes praksisen der var helt klaustrofobisk.Nei, her var dette helt vanlig og ingen grunn til reagere p. Da jeg sa det ikke ndvendigvis ikke dreide seg om sosial kontroll, men om respektfull oppfrsel av hensyn til at man skulle kunne hre hva som ble sagt, avfeide hun det med at vi var s indoktrinerte i dette at vi ikke engang s det selv at vi ble kontrollert. Dessuten ville det ikke vre riktig avvise de sm selgerne, de var jo fattige barn. Jeg sa jeg gjerne skulle gitt dem penger - utenfor - men at jeg ikke nsket oppfordre til forstyrre folks konsentrasjon, s derfor ville jeg ikke gi dem noe inne i salen. Jeg BLE forstyrret og mistet trden bde da klistremerket ble delt ut, og nr det ble tigget om penger etterp. Min venninne ble helt forferdet over min holdning og mente man aldri ville kunne vise dem bort, spesielt ikke i denne resdebatten, siden det ville vre stikk i strid medden holdningen den avdde antropologen alltid hadde hatt - at man ikke skulle diskriminere fattige barn. Og selv om man n har innfrt rykeloven i Argentina, s mtte man da f lov ta seg en ryk og slappe av med litt skravling? At jeg ikke kunne skjnne det?

Det begynte ane meg at vi la helt forskjellige ting i begrepene respekt, diskriminering, hensyn, kontroll og vi rett og slett snakket forbi hverandre. Eller vi kanskje bare er s indoktrinerte begge to i hver vr praksis at vi ikke ser det selv?

Kommentarer:
Postet av: fr.martinsen

Interessant. Og vanskelig sette seg inn i.
Men ettersom hrselsorganet vel er det samme, er de flinkere til fokusere p det de vil hre p, eller har de lavere forventninger til f med seg det som blir sagt tror du?

07.nov.2007 @ 22:23
URL: http://froemartinsen.blogspot.com
Postet av: Tiqui

Fr.martinsen: Det er sannelig ikke godt si. Jeg har gtt noen runder med meg selv p dette, og jeg kommer ikke frem til annet enn at vanen er vond vende. Det man er vant med legger man heller ikke s mye merke til. Min finsk-argentinske venninne lot seg ikke affisere og fikk visst med seg det hun ville tross at hun satt like langt bak som jeg.
Dessuten m jeg innrmme at jeg var fristet til kjpe kaffe - spesielt siden det er lettere ikke hre noe nr man har kaffe kose seg med.. ;)

07.nov.2007 @ 22:38
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: mr. No Name

Takk for veldig interessant og veldig livlig beskrivelsen.
Fra min forrige balkansk erfaring (som var av og til som dette) kan jeg si :
Hvor alt er mulig, blir ingenting mulig.

09.nov.2007 @ 22:31
URL: http://diris.sytes.net/diris/index.htm
Postet av: mr. No Name

Ah ja ... har glemt tilfye min vanlige mantra:
.
Alt i verder dreier seg om at man ville skaffe seg privilegier.
Lover ingen mantra mer.

09.nov.2007 @ 22:50
URL: http://diris.sytes.net/diris/index.htm
Postet av: Tiqui

No Name: det var godt sagt: der alt er mulig er ingenting mulig.

Men jeg skjnner ikke mantraet ditt i denne sammenhengen. Hvilke privilegier mener du at paneldebattantene, tilhrerene, ekstra-aktivitrene, evt. jeg skulle vre ute etter i denne sammenhengen - og hvordan skulle det forklare den varierende praksisen og oppfatningen av sosial kontroll?

11.nov.2007 @ 03:17
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: mr. No Name

'Der alt er mulig er ingenting mulig' har ogs en fortsettelse:
.
Der ingenting er mulig alt kan skje.
.
.
Siden privilegier kommer i s tallrike former var dette helt merkbar ogs p dette mtet. Det gjelder seg nemlig for bruke sin makt uansett hva andre menneske trenger aa gjre eller fler.
I dette tilfelle noen fra side (uten rettferdighet) blokerte kommunikasjons kanalen mellom de to grupper som hadde kommet til mte p grunn av en veldig interessant beskjed som skulle ble overfrt.
.
For vrig er det vanskelig akseptere at 'vi her' er hjernevasket - nesten at vi virker som roboter. Det ses ut at globalisasion har en lang vei foran seg.

11.nov.2007 @ 12:50
URL: http://diris.sytes.net/diris/index.htm
Postet av: mr. No Name

Dessverre mantra mit et helt universellt tror jeg.

11.nov.2007 @ 13:17
URL: http://diris.sytes.net/diris/index.htm
Postet av: mr. No Name

Oppsa ... :
*mitt*

11.nov.2007 @ 13:18
URL: http://diris.sytes.net/diris/index.htm
Postet av: mr. No Name

Unnskyld - vi hadde 'Martinovanje' igr; alts:
.
* mitt er *

11.nov.2007 @ 13:24
URL: http://diris.sytes.net/diris/index.htm
Postet av: Tiqui

Jeg er muligens ikke helt vken, men jeg ser fortsatt ikke sammenhengen du mener du ser her mellom makt, privilegier og dette mtet. Kan du forklare det litt mer inn med teskje? Det er vanskelig for meg svare p kommentarene dine om jeg ikke skjnner hva du sikter til...

12.nov.2007 @ 03:29
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: mr. No Name

Jeg var sikker at det var helt klar hva egentlig som skjedde p mtet. Jeg tok feil og skal forske forklare hva jeg innbilder.
Har kommentert litt om dette ogs her :
iskwew.com/blogg/2007/11/01/en...r-omtrent-det-samme/#comments
Privilegier (asimetriske forhold som motsettning av likestilling) kan oppdages i ulike situasjoner. Noen som har privilegie kan bruke makten for sin fordel.
Privilegier kan vre svrt store eller svrt sm, s dem kan man finne p toppen av store selskaper (ubundet mandat) eller i politikken ( gjoere noenting lovlig), men ogs i familien eller mellom lekkende barna. You name it (hvordan skulle dette uttrykket oversettes til norsk?). Kort sagt: Quod licet Iovi non licet bovi. Det jeg kan gjre du ikke har lov til. Etter kortere eller lengre tiden slike asimetriske forhold ender som 'rettferdighet'.
S, tilbake til mtet. Tilstede var tre grupper:
a - de som ville fortelle en historie
b - de som hadde kommet fordi de var svrt interessert til hoere p historien (noen til og med reiste langt p forml)
c - de som ikke var interessert i det helle tatt og var tilstede fordi de hadde privilegier gjre hva de ville p et slik mte.
Til gruppe c hrte herren som solgte kaffeen, jenter som rykte og skravlet og alle dem som gjorde at det ikke var mulig hre p forelesningen.
I vres breddegrader bare gruppe a og b skulle vre tilstede og i fullstendig stillhet folk skulle hre p foredrag. Vi nemlig er vant til utbredde kunnskapen vres som vi er s mye avhengig av.
Man kan stille sprsml hvem, nr og hvorfor hadde gitt gruppe c privilegier (rettferdighet) for en slik oppfrsel og for drive ulike virksomheter slik at forelesningen (opprinnelig forml) ble umulig.
I alle fall gruppe c ble sterkest p grunn av (uforstelig for oss) privilegier og de brukte makten hensynls. Og det merkeligste var, som du sier, at ingen reagerte. Med rette jeg m tro at det gjeldes om privilegier som gruppe c har og alle de andre erkjenner dette faktum.
*********************************************
Ikke i forbindelse med saken oppe:
hva er din mening om janteloven?

12.nov.2007 @ 22:39
URL: http://diris.sytes.net/diris/index.htm
Postet av: mr. No Name

Jeg har sammenlignet din sprk og min sprk og jeg er flau.

12.nov.2007 @ 22:56
URL: http://diris.sytes.net/diris/index.htm
Postet av: Tiqui

Mr. No Name: Med "privilegier" sikter du alts til en "rett" til kunne gjre som man vil, som gjerne ikke gjelder for alle og som varierer i sammenhenger. Dette om jeg forstr deg rett. P dette mtet var det alts andre regler for hvem som kunne oppfre seg hvordan og andre grenser for hva som var akseptert enn hva jeg (og kanskje de fleste leserne mine i Norge) er vant til.
For meg blir det rart bruke et begrep som privilegier og bruk av makt i denne sammenhengen og jeg er tilbyelig til heller snakke om grenser eller grader for akseptert adferd og sosiale sanksjoner, samt ulik praksis ut fra ulike interesser.
Det var ingen andre enn jeg som oppfattet aktiviteten fra din gruppe c som noe overtramp, og det var bare jeg som gjerne hadde sett en slags sosial sanksjon overfor fenomenet.
Tvert imot ble min venninne forferdet over min "trangsynte" holdning som hun oppfattet som maktbruk overfor de fattige barneselgerne. Og her kan man kanskje snakke om privilegier. Hun reagerte kraftig p mitt nske om ha mer "rett" til lytte og konsentrere meg enn vre imtekommende overfor disse fattige barnas behov. Hun opplevde min holdning som diskriminerende.
Er det da et privilegie jeg var ute etter? Var jeg ute etter bruke min "makt" for fortrenge andre? Eller var det barna som brukte makt for fremme sine interesser?
Det hele kommer jo helt an p yet som ser. Hvorfor skulle retten (privilegiet) til konsentrere seg vre strre enn retten (privilegiet) til tjene til sitt daglige brd ved selge kaffe og klistremerker til en forsamling som var lettere tilgjengelig enn forbipasserende p gaten?

13.nov.2007 @ 00:42
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Goodwill

Jeg syns dette hres mildt sagt underlig ut. Jeg tror at det i de aller fleste kulturer forventes og utves respekt for det som skal foreg i slike sammenhenger, p den mten at man bidrar til at budskapene og debatten blir hrt.
Nr det er sagt er det ikke tvil om at det er forskjeller ogs, ikke minst i politisk debatt. "Polsk riksdag" er et velkjent begrep, det samme er "buuuh'ingen" i det britiske Underhuset under hvert eneste innlegg. Jeg reagerer p det, mens britene tar det som en selvflge.
Ellers syns jeg det er interessant lese det du skriver om slektskapet mellom antropologer. Jeg opplever det samme med ingenirer :o)

14.nov.2007 @ 09:20
URL: http://goodwill1.wordpress.com
Postet av: mr. No Name

Unnskyld Tiqui, som jeg synes at privilegier er en alvorlig sak og ordet selv skulle f tilbake sitt fullt betydning (spesielt i et likestilt samfunn) har jeg funnet dette:

no.wikipedia.org/wiki/Adel

som bekrefter og beskriver mye av dette hva jeg hadde kommentert oppe.

06.des.2007 @ 23:26
URL: http://diris.sytes.net/diris/index.htm
Postet av: Tiqui

No Name: Privilegier er helt sikkert en alvorlig sak, men det er ikke det riktige ordet i alle sammenhenger. Det kan helt sikkert trekkes paralleller til adferd utfra ulike interesser osv, men jeg synes ikke det hjelper oss forst hva som skjedde i denne forsamlingen og vite hvordan man _kan_ (ikke ndvendigvis _skal_) forholde seg til fenomenet.

07.des.2007 @ 15:21
URL: http://tiqui.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5576873