Fra jakt til flukt

Jakt
Vi tittet på hverandre med dårlig skjult nysgjerrighet. Begge stod og vaklet på t-banen, med en hånd i håndtaket og prøvde å ikke puffe borti andre mens banevognen humpet gjennom undergrunnstunnelene. Jeg smilte godt for meg selv da han gikk av på samme stasjon, og enda bredere da jeg så han skulle samme vei, bytte til banen i retning Constitucion.

Jeg har for vane å finne den vakreste mannen i vognen og leke litt med blikket. Det har jeg gjort siden jeg måtte øve meg opp til å holde blikket til menn på milongaer. T-banen er et godt sted å øve, for hvis det blir pinlig er det lite sannsynlighet for at jeg treffer vedkommende igjen. Dessuten gjør det trange og ubehagelige baneturer som jeg likevel må ta så mye mer interessante.

Vi fulgte samme tempo gjennom de flislagte underjordiske gangene, og stod på nesten samme trinn i rulletrappen. Vel fremme på neste perrong satte han seg ned på en benk. En stund nølte jeg litt, til den blonde damen med caps'en oppfattet situasjonen og gled til siden så det ble plass til meg ved siden av ham. Inni hodet mitt diktet jeg de mest romantiske scenarioer om jeg bare kunne finne en måte å starte en samtale med ham.

Musikken endres
Dagdrømmingen ble brått avbrutt av at en annen mann, ikke halvparten så interessant å dikte om, dumpet ned på benken mellom meg og den vakre. Musikken i hodet stanset, og oppmerksomheten min ble tvunget til å legge merke til at han satt og dunket i benken, hånden hans litt for nærme. Jeg tittet på ham, halvirritert for at han hadde avbrutt dagdrømmen, hindret meg i å kunne snakke med den vakre, men også fordi dunkingen hans avkrevde oppmerksomhet.

Uro
I det jeg tittet på ham la jeg merke til at han vekslet et blikk med en annen kar som stod på perrongen noen meter foran meg. Den blonde damen på min venstre side hadde snudd seg mot meg og plutselig la jeg merke til at de også vekslet blikk. Det var tydelig at disse tre kjente hverandre. Men hvorfor snakket de ikke sammen? Hvorfor stod eller satt de hver for seg mens de ventet?

Jeg begynte å føle meg ukomfortabel. Da mannen på min høyre side snakket høyt og sa noe uforståelig til en fjerde person som også stod på et passelig punkt i sirkelen rundt meg var jeg ikke lenger i tvil. De hadde inntatt posisjoner og ventet bare på det rette øyeblikket. Som om de kunne lese tanker prøvde jeg å la være å tenke på at jeg hadde datamaskinen og en rekke andre ting jeg gjerne vil beholde i sekken jeg hadde på fanget.

Flukt
Plutselig reiste jeg meg, og spankulerte rolig, men bestemt til enden av perrongen. Like etter kom t-banen og alle de ventende veltet mot dørene. Jeg så de fire så langt etter meg, men jeg var for langt borte nå til at de kunne få tak i meg uten at det ble for tydelig. Alle fire gikk også mot dørene og entret t-banen i vognen foran meg.

Uheldigvis var dette vogner som var åpne, bare forbundet med en bevegelig del, slik trekkspill-bussene er det i Oslo. Jeg begynte å lure på om de kom til å følge etter meg når jeg gikk av også. Men like før dørene lukket seg, forlot alle fire banen, og i det banen kjørte bort satte de seg ned på den samme benken og tittet gjennom sakene de hadde plukket fra andres lommer...

Intuisjon og observasjon reddet meg
Hvordan kunne tyven vite at han avbrøt en dagdrøm og dermed trakk hele min oppmerksomhet mot ham? Hvordan kunne han vite at jeg er vant til å observere hvordan mennesker relaterer til andre i omgivelsene? Det kunne han selvsagt ikke, men det var denne vanen som reddet meg. Den blonde damen hadde hatt alle muligheter til å lete gjennom lommene mine mens jeg var opptatt med dagdrømmen på høyre side. Heldigvis har jeg aldri noe i lommene.

Jeg føler det ille for alle dem som oppdaget at de manglet sine telefoner og lommebøker noen stasjoner senere, men er likevel glad jeg klarte å reise meg raskt nok til at de ikke rakk å stoppe meg, og tidsnok til at det var plass til å bevege seg fort over perrongen. Noen sekunder senere ville jeg blitt hindret av menneskemengden som stimlet mot dørene. Dessuten liker jeg at jeg skuffet tyvene, og fratok dem byttet de hadde sirklet inn..

Kommentarer:
Postet av: tangofan

Bra observert. Viser at det er bra å ha følehornene ute, både på godt og vondt.Liker å lese innleggene dine, gir meg litt å tenke på + litt reisefølelse. Ha det fortsatt bra.

25.sep.2007 @ 23:36
Postet av: Tiqui

Tangofan: Følehornene er gode å ha, ja ;) Takketakk, veldig hyggelig å høre at det sitter igjen noen tanker!

26.sep.2007 @ 23:00
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Shoaib

Du lever spennende for tiden ser jeg :)
Men virkelig, det var skarpt observert .. Å unngå å miste datamaskin og alt annet er verdt en avbrutt dagdrøm eller to!

28.sep.2007 @ 00:48
URL: http://www.shoaib.no/muslimen
Postet av: Goodwill

Fascinerende historie, Tiqui! Der tror jeg vi alle kunne blitt lurt opp i stry. Dette foregår vel dessuten også her hjemme, tror du ikke?Herlig at du lurte dem!

28.sep.2007 @ 22:35
URL: http://goodwill1.wordpress.com
Postet av: Tiqui

Shoaib: Jeg er ikke så lei meg for den avbrutte dagdrømmen, faktisk er jeg glad jeg startet dagdrømmen, for det er ikke sikkert jeg ville lagt merke til omringelsen om det ikke var for at tyvene hindret utsikten min.

28.sep.2007 @ 22:49
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Tiqui

Jeg fikk en liten støkk, Goodwill. Jeg har jo hittil ikke følt meg utrygg noe sted i byen. Det gjør jeg fortsatt ikke, egentlig, for jeg merker jo at jeg har en nese for stemningen om den er god eller ukomfortabel ;)

28.sep.2007 @ 22:51
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Goodwill

Intuisjonen din er god, med andre ord...det er godt å ta med seg i storbyen!

29.sep.2007 @ 11:08
URL: http://goodwill1.wordpress.com
Postet av: Tiqui

Goodwill: Heldigvis er det ikke ofte det er behov for den ubehagelige biten av den ;)

02.okt.2007 @ 02:41
URL: http://tiqui.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5534761