tiqui

Noen ganger er situasjonen man befinner seg i litt kjip. Da gjelder det å finne noe konstruktivt å bruke tiden på, så har det liksom ikke vært helt forgjeves. Min umiddelbare løsning er å skrive. Jeg tar frem notatblokken og skribler ned det jeg ser, det jeg observerer og opplever. Jeg ser etter detaljer, pussige situasjoner, motsigelser eller andre små saker man kan gripe fatt i og kommentere. Denne gangen blir det for første gang en fotohistorie. Dere får unnskylde kvaliteten på bildene, de er tatt uten blitz nesten uten lys for å ikke "forstyrre" motivet. Klikk på bildene for å studere dem nøyere:

De hadde truffet hverandre før helgen. Han ringte søndag og inviterte henne ut - på konsert.

- "Vil du være med?" spurte hun sin venninne. Søndag, ingen andre planer, et par øl og en konsert,
- "ja, hvorfor ikke", svarte venninnen, "hvis du ikke helst vil være alene med ham, da?"
- "Nei, det er en konsert der flere av hans venner kommer til å være også", beroliget hun."Dessuten er jeg ikke interessert i ham, men han er en interessant person som har kontakter som vi kanskje kan bruke til å sette opp noe sammen".

Han henter dem i bil og venninnen begynner allerede å ane fugler i mosen. Konserten er noen kvartaler unna, og ikke nødvendig med biltransport dersom man ikke prøver å imponere.

To eller tre?
Det er glissent i lokalet, likevel er det få plasser å sette seg ned. Det er antagelig meningen at man skal stå og mingle. De setter seg først på en benk, tre på rad og ham i midten. Det burde kanskje vært en lykkesituasjon for en mann med to damer, en på hver side? I sin iver etter å prate med henne snur han ryggen fullstendig til venninnen. Hun prøver stadig å innlemme sin venninne. Han snur seg - halvveis, men med baksiden av skulderen mot venninnen. Hun føler seg ille til mote, hun ønsker at de alle tre skal være med i samme samtale. Hun leter litt, så sier hun

- "musikken er høy her, kanskje vi skal flytte oss til et bord lenger inn?"

- "Kanskje jeg vil kunne høre dere her også", flirer venninnen.
- "Uansett sitter vi bedre her", sier han, og snur seg igjen mot henne.

Legg merke til retningen på overkroppen til dem begge og husk at det sitter en tredjeperson ved bordet bak kameraet.

Hun slites mellom samtalen med ham og ansvarsfølelsen for at venninnen skal føle seg inkludert. Hun sitter med hele kroppen vendt fra ham, linjene hennes peker ut i rommet, mens hodet er vendt mot ham og hans samtaletema. Venninnen reiser seg, tilbyr seg å hente noe i baren til dem, og lar dem være i fred en stund mens hun tar henter seg en øl. Venninnen kommer tilbake, setter seg, lener seg frem for å komme inn i samtalen, men gir opp og finner frem penn og papir.

Legg merke til retningen på føttene hennes, hvordan venstre hånd holder fast den øverste foten i "riktig" retning, og hvordan blikket nesten motvillig følger med i samtalen, halvveist irritert, halvveis uforstående (hånden foran munnen) til at han ikke legger merke til det ubehagelige i situasjonen.

Han har allerede glemt venninnnen og konsentrerer seg fullt og helt om den ene. Det at hun vender seg bort gjør at han må sette seg enda nærmere og han nesten velter over stolen for å komme nær nok. Venninnen slutter og skrive, fjerner armene helt fra bordet, lener seg bakover og finner frem kameraet. Han lar seg ikke ense av at kameraet er fremme.

Legg merke til hvordan han lener seg frem og bort og dermed totalt stenger kamera-posisjonen ute fra fellesskapet. Legg også merke til hendene hennes som knyter seg sammen og bort fra ham, stenger så godt hun kan uten å være uhøflig.

Det begynner å bli nok for henne. Hun føler seg ille til mote, vil at han skal skjønne tegningen og oppføre seg sosialt. Hun tar drastiske midler i bruk. Hun lener seg frem mot bordet, fortsatt bort fra ham, men tvinger ham til å åpne seg mot rommet. Oppgittheten og irritasjonen er merkbar i håndbevegelsene hennes når hun forklarer ham, halveis indignert, om sitt synspunkt på sammenhengen mellom klassisk ballett og moderne musikk. Ser han det ikke?

Legg merke til blikket hennes, håndbevegelsen, intensiteten og hvordan hun tvinger ham til å åpne retningen i noen grad mot bordet og den tredje personen.

Kvelden skrider forutsigbart frem. Venninnen finner første anledning til å fordufte. Hun ender med å føle seg skuffet, fordi han likevel, på slutten av kvelden prøver å kysse henne.

- "Hvilken del av at jeg ikke ønsket å kysse deg skjønte du ikke?"

Jeg skrev om kroppsspråk og sosial dynamikk mellom tre personer jeg observerte på en kafe tidligere i vår. Syntes du denne var artig, liker du kanskje den også..