Give him a break!

Er du troende? Tror du at det finnes mer mellom himmel og jord enn hva man kan se? Tror du på krefter som av og til ordner opp, så det ikke går riktig så ille som det kunne gått? Tror du at du er beskyttet av engler, eller at noen sørger for at det går deg vel? Lytter du med store øyne når det fortelles om alle som på mirakuløst vis har blitt reddet fra de farligste situasjoner?

Det kan godt være at mirakler er nettopp det, mirakler. Hvorfor tror du de kalles mirakler når livsfarlige situasjoner løser seg uten tap av liv? Nettopp fordi de som oftest ender med døden. Nettopp fordi miraklene tilhører sjeldenhetene. Det er ikke nødvendig å hoppe utfor en klippe for å teste om Gud sender engler for å hindre at du klasker i bakken. Mest sannsynlig klasker du i bakken og blir et ubehagelig arbeid for mannskapet som må plukke opp bitene.

Respekt krever gjensidighet
Jeg har stor respekt for troende og for religionens rolle i den enkeltes liv. Jeg kan se verdien i det å ha troen på krefter utenfor seg selv, finne støtte, mot og trøst i vanskelige tider, og det å ha et fellesskap med andre som har tilsvarende livssyn. Her i Argentina beveger jeg mellom flere forskjellige troende miljøer. Jeg har kjente i samtlige skandinaviske kirker som i stor grad er lutherske, jeg har venner som er katolske, som setter sin lit til ulike helgener, ulike opprinnelige guder og livsanskuelser og jeg respekterer dem alle for det.

Det jeg imidlertid ikke har respekt for er når religiøse overbevisninger må prakkes på andre, og blir et krav om at andre som ikke deler den samme troen må rette sin adferd deretter. Eller sagt med andre ord, når min respekt for deres overbevisning ikke gjengjeldes med respekt for at jeg har en annen.

Tro versus fatalisme
Min venninne ville nok blitt gode venner med Märtha, hun setter sin lit til engler, helgener og sin versjon av den katolske Gud. Hun brenner røkelse, utfører ritualer på de riktige dagene på riktig måte og håper slik på velsignelse og hjelp i hverdagen - og ikke minst, at alt hun ønsker seg skal materialisere seg innen rimelig tid. Alt er svært så nydelig, helt til hun insisterte på å forlate leiligheten med tente stearinlys.

Foran sin helgenfigur hadde hun balansert løst plasserte stearinlys på kjøkkenbenken, og nektet å slukke dem, selv om vi begge skulle ut. Jeg var bekymret for at de vaklevorne lysene skulle falle og antenne leiligheten. Hun nektet å slukke dem fordi man måtte stole på Gud at de ikke faller, og at leiligheten ikke begynner å brenne om de skulle falle. Hun anklaget meg for ikke å ha tilstrekkelig tro på Gud.

Jeg har vanskelig for å akseptere fatalistiske forsøk på å fremkalle mirakler. Spesielt når det kreves at jeg forlater en leilighet med brennende lys som ikke engang står trygt i en lysestake. Jeg innbiller meg at Gud ikke liker å bli satt på prøve, og at det er en grunn til at det finnes fysiske lover - slik som at flammen har en tendens til å antenne det den måtte komme borti. Det er en lov som fungerer likt hver gang, og man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at de fysiske lovene håndheves uten dispensasjoner.

Uansett om man tror eller ei - troen krever ikke at man skal utfordre skjebnen for å fremkalle mirakler, man kan heller hjelpe litt til ...

- ved å slukke lysene!

image194

Kommentarer:
Postet av: Martin

Dette var godt skrevet og jeg er helt enig. Det minner meg så godt om historien der djevelen prøver å friste Jesus til å hoppe fra en klippe, og "minner" ham på at englene er jo der for å redde ham. Mens Jesus avfeier Satans ønske med argumentet om at ikke skal sette Gud på prøve.

15.sep.2007 @ 02:38
URL: http://www.martindrange.abcblogg.no
Postet av: Iskwew

Denne beskriver kanskje problemstillingen:
A religious man is on top of a roof during a great flood. A man comes by in a boat and says "get in, get in!" The religous man replies, " no I have faith in God, he will grant me a miracle."
Later the water is up to his waist and another boat comes by and the guy tells him to get in again. He responds that he has faith in god and god will give him a miracle. With the water at about chest high, another boat comes to rescue him, but he turns down the offer again cause "God will grant him a miracle."
With the water at chin high, a helicopter throws down a ladder and they tell him to get in, mumbling with the water in his mouth, he again turns down the request for help for the faith of God. He arrives at the gates of heaven with broken faith and says to Peter, I thought God would grand me a miracle and I have been let down." St. Peter chuckles and responds, "I don't know what you're complaining about, we sent you three boats and a helicopter."
Jeg tror ikke Gud kan påkalles på den måten din venninne gjør.
Å ikke slukke lyset er bare dumt.
Gud har, tror jeg, viktigere ting å passe på enn lys som forlates brennende.

15.sep.2007 @ 10:42
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: Martin

Til Iskwew: Så sant, så sant. Det var en fin historie du kom med.

15.sep.2007 @ 16:44
Postet av: Tiqui

Jeg tenkte også på den historien om mannen som druknet. Redningen trenger ikke være mirakuløs eller "magisk". Og når muligheten byr seg så vi selv handle. Som i dette tilfellet. Vi må selv slukke lysene.
I dette tilfellet ble jeg sittende fast mellom min egen overbevisning om dette og forsøk på å respektere min venninnes gode intensjoner. For det var et lys som skulle brenne for "beskyttelse" av huset, noe hun alltid hadde praktisert.
Jeg dro ut, rundet hjørnet og når hun hadde passert kvartalet dro jeg tilbake og slukket lyset. Men det burde være unødvendig..

15.sep.2007 @ 19:50
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Shoaib

Flott historie Tiqui, og jeg skjønner deg så godt. Minner meg om historien om den dypt religiøse mannen som låste dørene sine og sjekket to ganger hver natt. Noen spurte ham om han ikke hadde tiltro til Gud. Svaret var at joda, han trodde på Gud, men det var han sikker på at tyvene gjorde også ;)

18.sep.2007 @ 00:09
URL: http://www.shoaib.no/muslimen
Postet av: Tiqui

Problemet jeg prøver å få frem her er hvordan man skal håndtere respekt og toleranse for andres måter å leve på og hvor grensen evt. går. Som Iskwew så ofte sier etter Paulo Cuelho: For å tro på din egen vei, trenger man ikke overbevise andre om at deres vei er feil.
Men det holder altså bare inntil våre veier ikke bare krysses, men kommer i konflikt med hverandre. Hvordan skal man best bevare respekten for andres veier, og samtidig unngå å bli overkjørt selv når de er i uløselig konflikt?
Det er jo ikke ønskelig å nedvurdere andres tro på noen måte, men hva teller mest når ens egen sikkerhet står på spill?

18.sep.2007 @ 02:05
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Shoaib

Jeg skjønner det, og det ER vanskelig. Denne saken er ikke nødvendigvis så vanskelig, for her har DU noe å tape på at vedkommendes tro vil gjøre noe vanskelig for deg. Men hva med tilfeller hvor du ser at noen vil skade seg selv gjennom egen tro (eksempelvis jehovas vitner og bruk av blodoverføring) ... det er et minefelt av dimensjoner, og det er ikke lett å gi noen fasit der.

18.sep.2007 @ 02:48
URL: http://www.shoaib.no/muslimen
Postet av: Tiqui

Selvskading som følge av tro og overbevisning er på en måte et valg man må ta selv, så lenge det ikke går utover andre mennesker. Men ofte går jo også dette utover de menneskene som befinner seg i det sosiale og familiære omgangskretsen til vedkommende.
Man har lov å nekte behandling og det må være akseptabelt for seg selv. Noe helt annet er det om man nekter behandling på vegne av noen andre.
Jeg synes likevel det er hakket vanskeligere når mulige konsekvenser av overbevisningene har skadelige konsekvenser for andre enn for seg selv..

18.sep.2007 @ 20:31
URL: http://tiqui.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5526665