Midt i jungelen

Jeg var ikke fr kommet "hjem" til Buenos Aires fr neste tur stod for dren. 14 timer med nattbuss brakte meg til den merkelige lille smbyen Ober i Misiones-regionen helt nord i Argentinas jungel. Ober er merkelig p flere mter. Bygatene er en berg-og-dalbane av hauger og dumper, og jeg tr nesten pst at det ikke finnes en vannrett linje p noen av fortauene. Etter to dager med trasking i denne byen er jeg s stl i leggene som jeg ikke har vrt siden jeg stod p skyter en vinter etter mange rs fravr. Jeg er ikke vant til mtte bruke muskler for kompensere for hellende underlag. Byen bestr ogs av mange farger og nyanser. Jorden er rd, gresset grnnere enn lenger sr i Argentina, og menneskene er en herlig sammensurium av alle verdens farger, bde i fysisk utseende og i de mange tradisjonelle draktene de brer fra hele verden, spesielt n under "Fiesta del inmigrante" 6. - 16. september.

Jeg passerer en barneskole, hvor barna er i full lek i friminuttet. Antall lyse hoder, lyse yne og bleke armer og ftter skulle tilsi at jeg tittet inn p hvilken som helst norsk barneskole. Det er bare det at vi befinner oss midt i Argentinas jungel, med 35-40 varmegrader, hvor alle snakker spansk, men hvor alle har en immigranthistorie eller fem i familien. De frste som bygget og bodde i Ober var svensker. Siden er det kommet immigranter fra hele Europa, og Ober kan skryte av mer enn 30 nasjonaliteter i byen og mer enn 40 kirkeretninger. I Parque de Naciones har hvert "kollektiv" ftt sitt typiske hus, og jeg beskte casa Nordica hvor jeg fr servert frikl midt i tropesteken.

Ingen ser to ganger p meg her. Jeg er ikke eksotisk slik jeg ellers har vrt i Argentina og Bolivia. Ingen tar kontakt for hre hvor jeg kommer fra. Jeg fr noen kommentarer henslengt fra menn langs veien, men det er antagelig fordi de ikke kunne huske ha sett denne jenta fr. Jeg tror ikke det faller dem inn at jeg ikke er fra regionen. Faktisk er det vanskeligere her enn ellers f kontakt med folk, noe som satte meg ut frste dagen. Alle hoteller var fulle i forbindelse med festivalen, men det fantes liten velvilje til henvise meg til andre steder, ringe, sjekke, eller finne lsninger. Jeg ble temmelig motls der jeg hadde reist hele natten, var utslitt, sulten og lengtet en dusj. En sa nrmest at jeg kunne gi opp, for de ansatte var lei av at folk ringte og spurte etter rom. Under tvil fikk jeg endelig et rom hjemme hos en merkelig dame, som ikke likte at jeg var alene, for hun hadde jo plass til mange, og trodde ikke eventuelle nykommere ville like mtte dele bad med meg. Hun ville jo tape penger p leie ut til meg. Andre dagen, etter en god natts svn, var jeg mitt gamle jeg igjen, og kontakten gikk mye lettere.

Jeg hadde to ml med mitt besk i Ober, og et av dem av deltagelse p immigrant-festivalen. Mer om den i morgen. Etter vel gjennomfrte oppdrag, har jeg n tatt meg tid til en turist-attraksjon. Jeg har derfor satt meg p bussen igjen, og 9 timer senere, enda lenger enn langt inne i jungelen, er jeg n p grensen mellom Brasil og Argentina og i morgen skal jeg iaktta djevelens strupe som sluker vannfallene ved Iguazu. Gleder meg:

image193
(Foto: Elisa Vik)

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5521444