tiqui

Ett års jubileum

For et år siden skrev jeg mine første ord på denne bloggen. Etter et gjesteinnlegg hos Iskwew fikk jeg min egen blogg, og åpnet den 3. august 2006 med en kjærlighets-erklæring til tango.  Det gjorde jeg med en beskrivelse av tordentango. En utendørs milonga i Ibsenkvartalet i Oslo som ble overrasket av regn og torden, men hvor dramatikken i været bare økte dramatikken og lidenskapen til danserne.

Jeg fortsatte med å legge ut tekster i full fart, før jeg fikk et tips av Rafiq om å spare litt på dem, og ikke legge ut mer enn en eller to om dagen. Det var et godt tips, fordi ingen blar nedover i mange innlegg dersom man ikke er spesielt interessert. Dessuten var det ingen som visste om bloggen min, så de første innleggene ble jo ikke lest.


Første oppmerksomhet

Men allerede etter en uke fikk jeg min første tag. Iskwew tagget meg i den antirasistiske blogstafetten, og selv om den opprinnelig dreide seg om situasjonen til afghanerne i Oslo valgte jeg å skrive en kommentar om hvordan hverdagsrasisme og negative fordommer om andre lett kan slå tilbake på oss selv. Posten ble hetende bumerang rasisme, og for første gang fikk jeg en del oppmerksomhet fra bloggverden. Jeg havnet på populær-listen på bloggrevyen, og fikk et anstendig antall kommentarer. Faktisk var jeg ganske stolt av den teksten. (Oppsummering av hele stafetten finnes hos Elvis Bling Laden)


Tematikk

Jeg har ikke hatt noen streng stil på bloggen, heller ikke noe ensrettet tema eller innhold. Jeg har skrevet om det som faller meg inn, tanker som kverner i hodet, og om ting jeg er opptatt av. Jeg har skrevet kommentarer, refleksjoner, beskrivelser og noen formaninger. Jeg har deltatt i debatter, men bare en gang gikk debatten hett her på min egen blogg. Det var den gangen jeg skrev om min avdøde venn som ble trakassert til selvmord for sin legning.


Lesere

Med unntak av denne posten har Tiqui-bloggen vært et rolig sted, med noenlunde siviliserte kommentatorer og fin oppførsel. Jeg har en håndfull faste lesere, og noen som er innom av og til. Men stort sett har besøket holdt seg på et nivå som er greit å håndtere for en som liker å skrive, men som gjerne gjør det periodevis, og ikke produserer hver eneste dag. De to postene som har skaffet mest søkemotor-trafikk er ikke egentlig representative for resten av bloggen, så selv om det i perioder har vært større trafikk har det ikke resultert i økt kvalitetsbesøk, og med det mener jeg lesere som kommer tilbake og gjerne lar tankene spinne litt på det de leser, og skulle de ha noe å tilføye, så dumper det kanskje inn en kommentar eller tilbakemelding.


Ny takt

Fra oktober måtte jeg sette ned publiseringstakten for å bli ferdig med hovedfaget mitt i sosialantropologi. Heldigvis kom jeg i mål og gjorde det atpåtil bra, og det uten å droppe bloggen helt. Det har vært jevnlige oppdateringer, selv om det ikke lenger var hver dag, og kanskje ikke like mye arbeid bak hver post.

Etter jeg forlot den norske hverdagen og dro til Argentina har besøkstallet gått betraktelig ned. Årsaken er både den at jeg ikke har skrevet like ofte - jeg har måttet være litt tilstede i Argentina også, ikke bare online - men kanskje også at jeg har fjernet meg fra den norske debatt-hverdagen. Jeg ser ikke noe poeng i å kommentere norske agurker og engler fra Buenos Aires, til det er det altfor mange andre som har gjort det hjemme.


Ny hverdag

Nå som jeg er i et annet land, en annen kultur og en annen hverdag har bloggen naturlig nok blitt mer en Argentina-nisje. Da er det ikke så rart om de som ikke har spesiell interesse for akkurat denne delen av verden finner andre steder å lese. På den annen side er det stadig allmenrelevante refleksjoner jeg gjør meg her også, og verken livet eller menneskene er særlig annerledes enn virkeligheten i Norge. Med vesentlige forskjeller i infrastruktur, koder og vaner, selvsagt, men likevel opplever menneskene de samme typer utfordringer og søker de samme typer løsninger på livets, kjærlighetens og samfunnets mange problemstillinger.

 
Mennesker imellom

Og det er jo nettopp disse mellommenneskelige forholdene jeg alltid har vært opptatt av. Det gjelder både faget mitt, bloggen min, og mine tanker generelt i hverdagen. Jeg er opptatt av mennesker, deres erfaringer, deres historier, deres forhold til hverandre, sosial dynamikk, kommunikasjon og måter å forholde seg til samfunnet og livet. De postene jeg har skrevet som dreier seg om slike tema er også de jeg er mest fornøyd med.

Jeg har hatt stor glede av bloggen, skrivingen, kommentarene og kontakten med den norske bloggverden i løpet av dette året, og jeg håper at noen av dere også har hatt glede av mine ord, og mine kommentarer på deres blogger. Som en liten oppsummering av året som har gått nevner jeg nedenfor noen av mine egne favoritter fra arkivet:


Relasjoner:
Menn som terskelfenomener
Forutinntatte antagelser 
Tenn et lys mens man venter
Ukjente venner - eller om å prate med sidemannen
Gammel nok til å bestemme selv

Observasjoner:
Mørke sekters søndagsrituale 
Den navnløse
Sykkeltur i vinterstemning
Blikkflørt

Kommentarer:
Hissige media-stereotypier 
Penger eller medmenneskelighet
Kulturelle koder for avvisning ute på anbud
Er menneskets adferd styrt?
Alene?

Emosjonelt:
Gamle minner - gamle fiender
Arr

Personlig:
Om å overvinne seg selv - eller jada, masa
Romvesenet i det oransje landet