tiqui

Av og til gjør man saker på reise som man ellers ikke gjør i hverdagen hjemme. Igår var en slik dag. Tidlig en søndag morgen stod jeg opp etter en kveld på San Telmos barer for å rekke søndagsmessen i den svenske kirken (foto). Det er antagelig første gangen jeg er i en svensk kirke, men det er andre gangen jeg er i en sjømannskirke i Buenos Aires. Jeg har allerede vært i den danske to ganger. En gang for å feire midtsommer (eller st. hans), noe som var merkelig siden det er midtvinters. Den andre gangen for å hilse på eldre danske immigranter og etterkommere etter dem. Den norske kirken ble revet for snart 30 år siden da man bygget en motorvei fra flyplassen som ankommer Buenos Aires akkurat der den lå. Denne søndagen dro jeg til den svenske kirken for å delta på en tangomesse.

Ingen skal anklage de skandinaviske sjømannskirkene for å være eksklusive eller trangsynte. Husmoren som arbeider her er finsk, snakker svensk, finsk, dansk og spansk. Dessuten gir hun tangoundervisning i "menighetshuset" i sammenheng med kirken. Denne søndagen hadde man blandet to gamle tradisjoner som tidligere har vært adskilt og skapt noe nytt - nemlig en høymesse hvor hymnene hovedsaklig bestod av milonga og tango med religiøse tekster. Jeg tror aldri jeg har hørt om evangelisk tango før, men jeg innrømmer gjerne at eksperimentet med blandingen var interessant. Det er antagelig første og siste gang jeg kommer til å høre El Choclo og La Cumparsita på orgel mens presten administrerer nattverd. Dessuten var liturgien spettet med spesialkomponerte nye tango og milonga-"hymner" for anledningen.

Er det en trend? Kanskje det. Det skal iallfall gjentas i kirkelig sammenheng her, samt konsert med kor, orkester og dansere i kirken på tirsdag. Deretter skal hele ensemblet ut på turne, også til Europa. Det kan bli spennende å se hvordan mottagelsen blir.

Samtidig synes jeg at denne sammenblandingen av tradisjoner også reflekterer folks sammenblandede identiteter etter flere generasjoner i Argentina, men likevel som et skandinavisk fellesskap. Man fortsetter med den protestantiske gudstjenesten slik man etter tradisjonen alltid har gjort, samtidig kan man ikke unngå å bli en del av kultur og historie i det landet man etterhvert kaller "hjemme". Ikke alle de eldre deltagerne var like overbevist om stuntet, men som en av dem kommenterte:  "Man må jo modernisere seg". Og det er det kule at noe kan bli moderne og nytt av å blande noe gammelt med annet gammelt, noe skandinavisk med noe argentinsk, noe kirkelig med  noe verdslig, noe religiøst med noe melankolsk-lidenskapelig og slik skape et nytt uttrykk som reflekterer denne skandinavisk-argentinske sosial-kirkelige forsamlingen i 2007.