Snø i Buenos Aires
Det snør i Buenos Aires.
Da jeg ankom denne byen for en måned siden fikk jeg vite at det aldri snør i Buenos Aires. ¡Jamás! Aldri var ordet de brukte. Og det er ikke så rart, for det er 89 år siden sist det falt en snøfille i tangoens hovedstad. Men i går måtte man måpende akseptere at snøen er kommet tilbake til Buenos Aires på selveste uavhengighetsdagen 9. juli 2007.
Selv var jeg i Tigre for å feire uavhengighetsdagen med Club Remeros Escandinavos. De skandinaviske landene etablerte sin egen roklubb i det fantastiske Paraná-deltaet i 1912 og i år fyller de 95 år. Det var isnende kaldt og folk satt med alle ytterklærne på innendørs eller stod klistret inntil ovnene langs veggen frem til den varme kjøttgryten Locro ble servert og vi kunne få varmen i kroppen. Alle mente jeg burde tåle kulden bedre enn noen andre, jeg som var norsk. Mens jeg forklarte at det er fuktigheten som gjør det så kaldt inn i beinmargen og man ikke merker kulden på samme måte i Norge når det er tørrere, gikk fuktigheten over i nedbør. Folk strømmet vantro til vinduene i det de fine hvite fillene dalte ned på Río Luján. De roet seg med at fillene forsvant på bakken og ikke kom til å legge seg. Men intensiteten tiltok, og om litt kunne man betrakte hvite flekker på bakken og lyset over elven ble nesten trolsk. Det strømmet folk ut av husene for å se på dette rare fenomenet og alle gikk med forbausede ansikter og snakket høyt om ¡Jamás!
Jeg, Alejandro og Lucas ble værende igjen i roklubben etter at de andre hutrende kom seg hjemover. Vi satt ved peisen og snakket om snø, og hvordan jeg måtte forstå at det var helt eksepsjonelt, eksotisk og historisk. Deretter kjørte vi inn til Buenos Aires og veien lignet hvilken som helst norsk vei i november. Snødrevet ble tettere og det hvite dekket etterhvert noen steder bakken. I San Telmo hvor jeg nå bor var byen ikke gjenkjennelig.
(Foto fra Clarin - Her, i Barrancas del Belgrano danset jeg utendørs tango på paviljongen for to uker siden. Denne dagen var det tynt med folk.)
Sannheten om snøen er at den skyldes en kuldebølge som ligger over hele landet, men alle som kjenner meg er overbevist om at jeg tok den med meg fra Norge. For noe slikt hadde aldri skjedd før...
http://www.clarin.com/diario/2007/07/10/sociedad/s-01454335.htm
http://www.informativos.telecinco.es/nieve_buenos_aires/argentina_nevadas/dn_50763.htm
Da jeg ankom denne byen for en måned siden fikk jeg vite at det aldri snør i Buenos Aires. ¡Jamás! Aldri var ordet de brukte. Og det er ikke så rart, for det er 89 år siden sist det falt en snøfille i tangoens hovedstad. Men i går måtte man måpende akseptere at snøen er kommet tilbake til Buenos Aires på selveste uavhengighetsdagen 9. juli 2007. Selv var jeg i Tigre for å feire uavhengighetsdagen med Club Remeros Escandinavos. De skandinaviske landene etablerte sin egen roklubb i det fantastiske Paraná-deltaet i 1912 og i år fyller de 95 år. Det var isnende kaldt og folk satt med alle ytterklærne på innendørs eller stod klistret inntil ovnene langs veggen frem til den varme kjøttgryten Locro ble servert og vi kunne få varmen i kroppen. Alle mente jeg burde tåle kulden bedre enn noen andre, jeg som var norsk. Mens jeg forklarte at det er fuktigheten som gjør det så kaldt inn i beinmargen og man ikke merker kulden på samme måte i Norge når det er tørrere, gikk fuktigheten over i nedbør. Folk strømmet vantro til vinduene i det de fine hvite fillene dalte ned på Río Luján. De roet seg med at fillene forsvant på bakken og ikke kom til å legge seg. Men intensiteten tiltok, og om litt kunne man betrakte hvite flekker på bakken og lyset over elven ble nesten trolsk. Det strømmet folk ut av husene for å se på dette rare fenomenet og alle gikk med forbausede ansikter og snakket høyt om ¡Jamás!
Jeg, Alejandro og Lucas ble værende igjen i roklubben etter at de andre hutrende kom seg hjemover. Vi satt ved peisen og snakket om snø, og hvordan jeg måtte forstå at det var helt eksepsjonelt, eksotisk og historisk. Deretter kjørte vi inn til Buenos Aires og veien lignet hvilken som helst norsk vei i november. Snødrevet ble tettere og det hvite dekket etterhvert noen steder bakken. I San Telmo hvor jeg nå bor var byen ikke gjenkjennelig.(Foto fra Clarin - Her, i Barrancas del Belgrano danset jeg utendørs tango på paviljongen for to uker siden. Denne dagen var det tynt med folk.)
Sannheten om snøen er at den skyldes en kuldebølge som ligger over hele landet, men alle som kjenner meg er overbevist om at jeg tok den med meg fra Norge. For noe slikt hadde aldri skjedd før...
http://www.clarin.com/diario/2007/07/10/sociedad/s-01454335.htm
http://www.informativos.telecinco.es/nieve_buenos_aires/argentina_nevadas/dn_50763.htm
Kommentarer:
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5479694
http://app.blogg.no/trackback/ping/5479694