Natteliv i Buenos Aires
Når man snakker om natteliv i Buenos Aires er det i ordets rette forstand. Denne byen lever om natten. Den lever om dagen og kvelden også, men nattelivet begynner ikke før tidligst midnatt og varer til de lyse morgentimene.
Siste uken har jeg danset, danset og danset. Og siden man danser om natten, har jeg ikke gjort stort annet enn å danse. Tirsdag dro jeg på milonga på Salon Canning arrangert av Parakultural og Mina Milonga fordi Color Tango skulle holde konsert, noe det viser seg at de gjør en gang i måneden i denne flotte salongen. Jeg så dem sist for tre uker siden i Oslo, Cosmopolite, og det var akkurat like bra denne gangen. Men tross at dette var en vanlig tirsdag begynte ikke konserten før klokken ett om natten og den varte til tre om morgenen. Milongaen stengte ikke før fire.
I helgene begynner "livet" enda senere. På la Viruta (foto) varmer man opp med salsaundervisning fra 21 til 22.30, deretter tangoundervisning fra 23 - 00.30 og så starter endelig milongaen som holder det gående hele natten. Denne fredagen fikk jeg med meg salsa-klassen (man kan jo ikke bare danse tango, vel?), dro så på en fest til noen venner som bor i nærheten, vendte tilbake til la Viruta til konserten som begynte 02.30 og varte til 04 (!) og dro igjen tilbake til festen som ikke gav seg før dagslyset. Den siste jeg danset med under konserten kunne ikke fatte hvorfor jeg skulle dra så "tidlig" som klokken fire fra milongaen. Det hadde han kanskje rett i, for på vei ut kolliderte jeg nesten med min store tangohelt, Pablo Verón, i trappen. Han ankom i anstendig tid, som seg hør og bør en helt. Så da betyr det kanskje at det "egentlige" nattelivet starter klokken fire?
Her nytter det ikke å prøve å få til noen døgnrytme. Det som ligner mest er å sove fra 04 til 12, myse mot solen et par timer før man begynner å forberede seg i løpet av kvelden for nattens opplevelser. I dag, søndag, skal jeg være snillere med kroppen og bare danse på en såkalt matiné, eller ettermiddagsmilonga. Denne gangen utendørs på La Glorieta (foto). Føttene verker etter fem netter på rad på dansegulvet, samtidig verker de etter mer, mer...
(PS: Hvis man går inn på linken til Mina Milonga og blar nedover blant bildene vil enkelte av de norske tangodanserne kjenne igjen et blidt fjes... )
Siste uken har jeg danset, danset og danset. Og siden man danser om natten, har jeg ikke gjort stort annet enn å danse. Tirsdag dro jeg på milonga på Salon Canning arrangert av Parakultural og Mina Milonga fordi Color Tango skulle holde konsert, noe det viser seg at de gjør en gang i måneden i denne flotte salongen. Jeg så dem sist for tre uker siden i Oslo, Cosmopolite, og det var akkurat like bra denne gangen. Men tross at dette var en vanlig tirsdag begynte ikke konserten før klokken ett om natten og den varte til tre om morgenen. Milongaen stengte ikke før fire. I helgene begynner "livet" enda senere. På la Viruta (foto) varmer man opp med salsaundervisning fra 21 til 22.30, deretter tangoundervisning fra 23 - 00.30 og så starter endelig milongaen som holder det gående hele natten. Denne fredagen fikk jeg med meg salsa-klassen (man kan jo ikke bare danse tango, vel?), dro så på en fest til noen venner som bor i nærheten, vendte tilbake til la Viruta til konserten som begynte 02.30 og varte til 04 (!) og dro igjen tilbake til festen som ikke gav seg før dagslyset. Den siste jeg danset med under konserten kunne ikke fatte hvorfor jeg skulle dra så "tidlig" som klokken fire fra milongaen. Det hadde han kanskje rett i, for på vei ut kolliderte jeg nesten med min store tangohelt, Pablo Verón, i trappen. Han ankom i anstendig tid, som seg hør og bør en helt. Så da betyr det kanskje at det "egentlige" nattelivet starter klokken fire?
Her nytter det ikke å prøve å få til noen døgnrytme. Det som ligner mest er å sove fra 04 til 12, myse mot solen et par timer før man begynner å forberede seg i løpet av kvelden for nattens opplevelser. I dag, søndag, skal jeg være snillere med kroppen og bare danse på en såkalt matiné, eller ettermiddagsmilonga. Denne gangen utendørs på La Glorieta (foto). Føttene verker etter fem netter på rad på dansegulvet, samtidig verker de etter mer, mer...
(PS: Hvis man går inn på linken til Mina Milonga og blar nedover blant bildene vil enkelte av de norske tangodanserne kjenne igjen et blidt fjes... )
Kommentarer:
Postet av: Iskwew
Hehe - det høres jammen ut som om du er kommet hjem :o))
Postet av: Tiqui
Om jeg ikke har kommet hjem, så er det sikkert at denne byen tar imot deg med åpne armer - eller rettere sagt en omfavnelse - slik man ser på det nederste bildet. Og det er sant, man føler seg hjemme når man møtes på denne måten.
Matinéen var kjempeflott, fryktelig kaldt utendørs, men jeg danset nesten alle tandaene (sett av 4-5 tango, vals eller milonga), og da holder man varmen likevel. :)
Postet av: Iskwew
Jepp, det vil jeg tro du gjør :o)
Buenos Aires er jo en magisk by, det er det mange som sier.
Den er nok en must-see en gang.
Postet av: Elle
Høres ut som om du er på rett sted, ja- Kos deg masse :)
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5474021
http://app.blogg.no/trackback/ping/5474021