tiqui

Jeg vet at man byr opp med blikket i Buenos Aires. Jeg har fått det forklart, man finner kontakt gjennom blikket, holder det, inviterer og aksepterer med små tegn, slik at ingen skal føle seg forlegne om den ene avviser. Men å vite det, og å gjøre det, det er noe helt annet. I Norge er jeg ikke vant til å søke direkte øyekontakt med fremmede. Å se på den jeg snakker med går fint, men å holde blikket til noen på et annet bord, og å oppdage at noen på et annet bord prøver å finne blikket mitt, det er vanskelig!

(Peter og Adrian, Porteño y Bailarín. Foto: Elisa Vik)

Mine to gode venner fra Conventillo, Adrian og Peter, øvde blikket med meg på Porteño y Bailarín i går, men selv når jeg vet det er en øvelse er min første innskytelse å senke blikket når jeg merker at noen ser på meg.  De hadde mye moro med det. Men da er skaden allerede gjort, mannen tror jeg har avvist ham, og jeg må virke som en arrogant og vanskelig dame ute på en milonga, som bare ser i andre retninger. Og innen jeg rekker å ta meg i det, og se tilbake, har han allerede vendt blikket mot noen mer velvillige dansepartnere. Heldigvis fikk jeg danse med mine nye venner, og med en modig danser som ikke gav opp, og i stedet kom til bordet for å spørre med den risikoen det medfører for å bli avvist. Men dette må jeg få til å endre.

Kjære argentinske tangodansere: Jeg vil danse, det er det ikke tvil om, jeg vil danse. Siden dere er vant til å holde blikket, vær så snill å hold det litt lenger, slik at jeg rekker å samle meg og møte det. Jeg vil ikke avvise, men det er hard jobbing å holde en fremmeds blikk! Gi meg tid!

*******

Sé que en Buenos Aires se invita a bailar con la mirada. Me los han explicado los códigos, pero saberlo y hacerlo es otra cosa. En Noruega no estoy acostumbrada a buscar la mirada de gente desconocida. Mirar al quien me está hablando es facil, pero mantener la mirada de alguien en otra mesa es dificil. Aún más dificil descubrir que alguien en otra mesa me está buscando la mirada. Mi primer reacción es bajar la mirada, cuando alguien me mire.

Queridos tangueros argentinos: Quiero bailar, no hay duda, quiero bailar. Como utstedes tienen la rutina de mantener la mirada, por favor que la mantengan unos segunditos más, para que me pueda volver y fijarla. No es mi intención decirles que no, pero me cuesta mantener una mirada. Dáme tiempo.

(Elisa og Peter, Porteño y Bailarín, Foto: Adrian)

 PS: Det er lov for andre tangodansere å kommentere, for dette trenger jeg hjelp til!