Rollebytte og innlevelse

Milonga del Conventillo

image150Conventillo betyr patio eller bakgård og lokalet hadde bestrebet seg på å virkelig se ut som en bakgård, med klestørk hengende over hodene våre der vi danset, steingulv, murvegger, og isnende kaldt, som om det virkelig var utendørs. Selv instruktørene danset med skjerf og vanter! På veien hit hadde jeg sett et tangosted hvor det stod annonsert i vinduet at det var "gay friendly". Det viste det seg at det var her på Conventillo også, men det var ikke annonsert like uttalt. I stedet stod det "Roles libres" på visittkortet, men det visste jeg ikke før senere. "Roles libres" innebærer at man gjerne byttet på fører og følger-rollen, og det var mange konstellasjoner ute på dansegulvet, ikke bare samme kjønn som danset med hverandre, men også tradisjonelle par, men hvor jenter førte og gutter fulgte. Selvsagt danset man også på den vanlige måten med at mannen fører og kvinnen følger. I klassen byttet vi hele tiden på rollene, ikke bare dansepartner og det var i grunnen en fin måte å samarbeide på.

 

Jeg var førstemann som kom. Det skulle jo være klasse og da var det jo greit å være der til tiden, men jeg skjønner jo at jeg må finne tilbake til mine bolivianske og latinamerikanske takter når det gjelder tid. Det var likevel hyggelig å være først, for da fikk jeg pratet litt med instruktørene (som stod og hutret med store skjerf og fleece-gensre) og etter hvert fikk jeg tid til å prate med neste utlending som kom, en amerikansk gutt fra California som het Peter. Han hadde reist rundt i Sør-amerika i 6 måneder og hadde nå en uke igjen før han skulle hjem.

 

Peter

Jeg hadde aldri sett Peter før, men det var noe kjent ved ham. Han lignet på en norsk venn jeg ble kjent med i Bolivia. Ikke i utseende, men i måten ansiktet hans signalisert åpenhet og interesse, i stemmen, måten å prate på, aksenten når han snakket spansk og humoren. Ikke minst latteren lignet veldig. Han gav meg gode assosiasjoner og jeg ble umiddelbart glad i ham. Det viste seg at jeg minnet ham om søsteren hans og at de hadde norske aner langt tilbake, så jeg tror at de positive vibbene var gjensidige.

 

Vi danset sammen to ganger i løpet av klassen og han var ganske fersk, men det var en godhet og inderlighet over ham som gjorde at dansene ble veldig fine likevel. Antagelig var det bare det at vi begge trivdes i hverandres selskap helt fra starten.

 

Adrian

Hadde danset mer, men vi fikk ikke danset i løpet av klassen. Vi danset i stedet når milongaen startet, og det føltes trygt å danse med ham. Det var min første dans på en milonga i Buenos Aires, og det var veldig fint at det ble en "trygg" dans. Adrian hadde danset en stund og var tydeligvis kjent på stedet, han kjente de fleste og ble stadig hilset og kysset på hver gang det kom nye inn på stedet. Det er kanskje ikke så rart, for han virket åpen fra første stund, hilste på meg like selvfølgelig som om vi skulle kjent hverandre lenge. Stemningen var preget av en åpenhet som gjorde at jeg umiddelbart følte meg hjemme.

 

Her er vi alle señoritas

Etter klassen havnet jeg på bord sammen med Peter, Adrian, en venn av Adrian som het Pedro som nettopp hadde begynt å danse, og en brasilianer som het Rafael som var helt fersk. Jeg stusset litt på om jeg burde sitte på et bord med bare gutter. Jeg hadde jo hørt fra Bjørn hjemme i Norge at på milongaene sitter man hver for seg, damer på en kant og mennene på en annen. Men Pedro beroliget meg og fortalte at "her er vi alle señoritas", så det trengte jeg ikke ta så tungt. Som jeg nevnte oppdaget jeg etter hvert at regler, konvensjoner og danseroller var svært fritt på dette stedet, noe jeg egentlig satte veldig pris på når det bare gikk opp for meg. Dessuten var det ikke to sider med bord her, alle bordene var samlet i begynnelsen av lokalet, og så var dansegulvet resten av bakgården. Belysningen fanget opp de sterke fargene i klærne som hang til tørk over dansegulvet og skapte et spill av lys og farger som var langt varmere enn temperaturen. Ute var det 3-4 grader, og det kan ikke ha vært stort mer enn 10 inne i bakgården heller.

 

Jeg delte en flaske øl med Peter, og skravlet i vei med disse fire fine mennene. Adrian var mest på gulvet, og han og Peter svingte seg mye sammen. Peter strevde litt med å henge med i ochoene, men Adrian var tålmodig som bare det og den gleden de hadde av å danse med hverandre var helt nydelig å iakta, selv om dansen kanskje kunne vært teknisk bedre. Det blir det jo etter hvert uansett. Jeg måtte kommentere hvor fint det var å se på dem, og Peter smilte lurt og fortalte at Adrian var hans "Coach especial" i tango.

 

Rafael nøyde seg med å danse på kurset, og å iakta under milongaen. Han snakket ikke så godt spansk, men skjønte mesteparten av hva vi andre snakket om. Han hadde polske aner, men var annen eller tredjegenerasjon i Brasil. Han danset blant annet polske folkedanser, men det var første gang han prøvde tango i dag. Jeg syntes han var tøff som dukket opp alene på en klasse og milonga sånn helt uten videre. På den annen side, et sted må man jo begynne.

 

Pedro

Pedro var en utrolig personlighet. En genuint åpen og reflektert mann som hadde opplevd mye og måttet ta stilling til vanskelige valg gjennom livet. Han fortalte om vanskeligheter med en slik enkelthet at jeg ble fascinert. Han hadde kommet ut av det på godt vis og landet på begge beina hvor han stod støtt i sin overbevisning.

 

Pedro hadde vært gift og far til et barn da han fortalte sin kone Julieta at han ikke lenger kunne være gift med en kvinne. Tidspunktet viste seg å være maksimalt uheldig da Julieta i sjokk og vantro kunne fortelle at hun var tre måneder på vei med hans neste barn. Mange tårer hadde blitt felt, men de hadde til slutt klart å sammen bestemme seg for å akseptere verden slik den var og gjøre det beste ut av det, hver på sin kant, men sammen til det beste for barna.

 
Motstridende roller og forventninger

Pedro kunne fortelle om vanskene med å fylle de motstridene rollene som far i en tradisjonell familie og som en del av et mannlig par ute på "la mambo" som han kalte det. Det var heller ikke enkelt for hans nye kjæreste å se for seg en rolle som stefar. Kjæresten hans hadde ikke vært gjennom en tilsvarende erfaring, hadde alltid visst at skulle være barnløs og ha forhold til menn, ikke kvinner. Han hadde derfor store utfordringer for å kunne se Pedros behov for å være en fullverdig pappa samtidig som han ville være en fullverdig partner for sin kjære. Det ble en diskusjon rundt bordet omkring prioriteringer, barn og voksnes liv, frihet og seksualitet, hvor mye man skal inkludere hvem og hvor grensene går eller burde gå. Det var en fascinerende diskusjon som utspilte seg på et sted hvor alle regler var til for å brytes. Pedro fikk det hele til å høres så enkelt ut når han konkluderte med, "barnas behov kommer først fordi de er barn, og det er nødvendig å passe på dem. Når de er voksne er det noe annet".

 

Samtidig var han klar på at de skulle lære hans nye kjæreste å kjenne, vite at dette var et godt og varmt forhold, uten å påtvinge dem meninger av noe slag. Om de ville ta avstand fra det når de ble 18, så fikk det være deres sak, men så lenge de var barn, var hans aller første prioritet å ta vare på dem. Samtidig klarte han fint å se hvor vanskelig det var for hans venn å sette seg inn i betydningen av slike relasjoner. Han hadde en så fin måte å kunne se sin egen og andres situasjon fra flere sider - han hadde en gjennomgående forståelse for barnas mors situasjon og reaksjon, han skjønte sin kjære, men opplevde likevel at det var problematisk å få dem (på hver sin kant) å forstå hans behov og tanker, kanskje nettopp fordi det var han som var i stand til å bytte på rollene? Det som var helt sikkert var at denne milongaen var det riktige stedet for den som kan gå inn i flere roller og se en sak fra flere sider.

 
Innlevelse i andres historier

Han viste også en uttømmelig interesse for andre. Han var fascinert av min historie og bakgrunnen for at jeg var her. Og som han sa, det er jo to interessante historier. Den ene er den du leter etter, den andre er historien om grandniesen som reiser halve verden rundt for å lete. Dine barnebarn kommer tilbake hit til Argentina for å lete etter din, deres bestemors historie, den gale damen som reiste verden rundt på jakt etter en historie, det er jeg sikker på, sa han. Jeg kjente jeg ble glad for det, at han så dobbeltheten, nivåene i fortellingen, uten at jeg hadde forklart ham det på forhånd. Dette er en mann som ser andre, og slike evner går rett til hjertet mitt.

 

Etter en kveld hvor min største ambisjon var å få en dans eller to før jeg skulle videre i fødselsdagsfeiring, satt jeg igjen med flere venner som jeg nok helt sikkert ser igjen. Mest sannsynlig allerede i kveld. Da er det milonga i Riobamba.

Lenker:
http://www.milongadelconventillo.com/
http://www.tangodata.gov.ar/


Kommentarer:
Postet av: ponin

Så kjekt å lese om dine opplevelser i Argentina, fantastisk å lese om din første milonga. :) Må si at milongaene i Bergen ikke ga meg så mye mersmak så tangoskoene mine er lagt på hyllen iallefall for en stund. Men nå skjer det uansett så mye i livet mitt at det ikke er noe savn. I dag kommer kjæresten min opp fra Stavanger og vi skal gjøre vestlandet sammen etter innfallsmetoden de neste 3 ukene.
Kos deg masse du på den andre siden av verden.

18.jun.2007 @ 11:41
Postet av: Tiqui

Hei Ponin, saa koselig aa faa kommentar av deg! Trist aa hoere at Bergens-milongaene ikke gav mersmak, haaper ikke de var uvennlige med deg!
Höres ut som du og din kjaere har fine uker foran dere. Nyt det!

18.jun.2007 @ 18:37
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Elle

Så utrolig bra skrevet, og interessant å lese. Synes du har en veldig bra skrivestil.
Spent etter å få høre mer om dine opplevelser etter hvert.
Selv lever jeg i min egen drøm, med ei lita, nydelig jente å ta vare på. Jeg har det utrolig bra nå :)
E

18.jun.2007 @ 20:41
Postet av: Tiqui

Elle: Saa hyggelig aa hoere! Jeg elsker moeter med mennesker som kan sette livet i perspektiv. Og det gaar ikke langt mellom de gode moetene her i Buenos Aires. Folk er rett og slett veldig hyggelige!

19.jun.2007 @ 21:41
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av:

Hej Elisa,
så trevligt att se att du har börjat komma dig tillrätta i buenos aires. Jag blev extra glad när jag såg att du gjorde din milongadebut på El conventillo. Det var det samma som jag gjorde när jag kom ner dit i november
i fjol och gick ensam ut på milonga första kvällen. Och jag blev lika inkluderande och vänligt bemött när jag kom dit. Det blev min favoritmilonga mens jag var där.
Nu när du är inne i rollbyte i Tango så kan du ju oxå kolla practican med instuktion av Mariana. Den är på Simón en su laberinto, Bolivar con EE.UU i San Telmo på tisdagar.
Vi hörs. Stor kram
Tobias

23.jun.2007 @ 09:56
Postet av: Tiqui

Tobias! Saa koselig aa faa kommentar av deg! Saa vi gjorde vaar debut paa samme sted. Saa artig. Det nest morsomste er at det tredje stedet jeg var paa var Perro Andaluz hvor Mariana hadde en klasse og practica paa tirsdagen. Den er flyttet dit fra Simon en su laberinto til Perro Andaluz i Boliviar og Independencia. Hun nevnte noen norske navn som jeg kjenner til, men det var jo ikke sikkert hun kom paa aa nevne de svenske.. ;)
Jeg stortrives og har det virkelig godt her! Naar kommer du?

24.jun.2007 @ 00:49
URL: http://tiqui.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5464755