Vi har en taper!

Jeg er ikke særlig kompetitiv.


Konkurranse om intellektuell prestasjon

Han hadde irritert seg over karakteroppslaget i flere dager. Han burde ikke lagt så langt nede på listen. Han hadde jo mye mer kontroll på dette stoffet enn de andre medstudentene. Han burde ikke bare hatt en bedre karakter, han burde vært best! Men kompetitiv og målbevisst som han var skulle han gjøre noe med dette neste semester. Han gikk systematisk til verks, og fant ut hvem som hadde scoret best. Det var jo best å vite hva man hadde med å gjøre, og hvem man konkurrerte med. Han gikk til oppgaven med liv og lyst og leste hele pensumet to ganger i løpet av semesteret. På eksamensdagen var han selvsikker. Og da resultatet kom inkasserte han som lønn for strevet: Han vant, og jeg - fullstendig ignorant om spillet som pågikk i det skjulte - tapte med en sammenlagt hundredel.


Konkurranse om nærhet

Hun likte ham egentlig litt, men bare som venn, altså. De hadde møtt hverandre bare et par ganger på date, men blitt enige om at de nok passet best som venner. Venner eller ei, det irriterte henne en smule at han nå - mens han slappet av i parken med henne og hennes venninner - brukte masse tid og energi på å få kontakt med en venninne han hadde kjent igjen litt lenger borte på plenen. Omsider fikk han et gjenkjennende vink tilbake, ruslet bort dit, slo seg ned en tid, og inviterte henne siden til å bli med tilbake til den lille gjengen i parken. Hmm, hvem var denne damen han så gjerne ville snakke med, hva var egentlig relasjonen mellom dem? I løpet av samtalen forstod hun at de hadde reist sammen, riktignok sammen med flere andre, men den spøkefulle, halvflørtene tonen dem i mellom irriterte henne enda mer.

- "Åh, jeg tror du begynner å bli brent på ryggen, jeg tror jeg må smøre deg", sa hun og fikk samtidig etablert at hennes relasjon var nærmere ham enn denne reisedamen. Hun vant, og jeg - fullstendig ignorant om spillet om hans gunst - tapte først da det gikk opp for meg at hun hadde sett meg som en konkurrent.


Konkurranse om fysisk prestasjon

image145I solnedgangen satt tre venner og spise moreller. En av dem kommenterte at man arrangerte landsmesterskap for morellstein-spytting. Med varierende hell fløy stenene utfor skrenten, og med øyemål i forhold til knausene og trærne nedenfor kunne hvert blås vurderes. De tre siste morellene gjorde alvor av leken, og innsatsen krevde forberedelse og konsentrasjon. Jeg spyttet først og gjorde mitt desidert dårligste da det virkelig gjaldt. På hver side av meg fløy stenene i elegante buer utfor skrenten - omtrent like langt.

- "Det var vel uavgjort", sa jeg diplomatisk, "dere er like gode".
- "Ja, men vi har iallfall en taper!"

Mitt liv som taper er i grunnen veldig fint, så lenge det begrenser seg til morellsten-spytting, venners gunst som bare er venner, og karakterer som jeg likevel er fornøyd med.

Kommentarer:
Postet av: Håkon

Konkurranse er vel egentlig noe som vanligvis er greit å ha som motivasjon, men etter at det som skal gjøres er unnagjort får konkurranse-greia et helt annet innhold (naturlig nok). Da dukker det opp slike spørsmål som om det er vanskeligst å være en god vinner eller en god taper.
Deltar du i konkurranser så er du jo kompetitiv, uansett hvordan du tar resultatet. Litt verre er det med konkurranser du ikke vet at du er blitt en del av. Jeg tror jeg ville tatt det som et kompliment om en medstudent brukte meg som mål for sine egne resultater, i hvert fall så lenge jeg kan velge mine egne målsetninger.
Å konkurrere om venners gunst eller andre menneskers oppmerksomhet kan vel fort bli mer komplisert enn noen feiltrinn i tango ;-)
(I tillegg til spørsmålet om gode vinnere og tapere så blir det kanskje et spørsmål om hvordan enkelte takler rollen som målstrek, liksom. :o)

04.jun.2007 @ 10:24
URL: http://www.digme.net/blogg/
Postet av: Undre

Hoho! Her høres det ut som om det er greit å være "taper".
Å være kompetitiv er selvsagt en drivkraft, men tenk så sliktsom det er om man hele tida måler sitt eget verd etter en hel masse konkurranser man "dikter opp" selv med andre mennesker i stedet for å konkurrere med seg selv.

04.jun.2007 @ 12:24
URL: http://undreverset.wordpress.com
Postet av: Tiqui

Håkon: Konkurranse som motivasjon funker fint det, men for min del funker det best å konkurrere med meg selv. Jeg tok det også som et stort kompliment å være uvitende "motstander" i studiene. Vi har vært gode medstudenter hele veien, men det var først nå jeg fikk vite at jeg hadde vært "target". Bare moro å vite!
Gunst-konkurransen ble jo temmelig morsom når jeg endelig skjønte at jeg ble ansett som en konkurrent.
Spørsmålet om gode tapere og gode vinnere burde kanskje fått flere refleksjoner?

04.jun.2007 @ 15:28
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Tiqui

Undre: Ja, her var det helt ok å tape, i alle tre tilfellene! :) Og for meg funker det i grunnen greit å la være å irritere meg. Da trenger jeg ikke å konkurrere med andre enn meg selv.

04.jun.2007 @ 15:31
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Goodwill

Smiler gjenkjennende her...jeg har jo konkurrert i alle år, og etterhvert lært meg når det er konkurranse og når det ikke er det. Startnr på brystet, klar-ferdig-gå, da er det konkurranse. Til gangs. Men
- sykle hjem fra jobben, da er det ikke konkurranse. Selv om jeg ofte merker at det er noen som leker det, henger seg på, og rykker i neste motbakke. Jeg lar dem drive på...
Det gjør meg ingenting å tape dersom det gleder noen å vinne over meg :-)

05.jun.2007 @ 09:47
URL: http://goodwill1.wordpress.com
Postet av: fus i alt

har inntrykk av at jeg alltid taper de gangene jeg går inn for å konkurrere om noens gunst jeg. fungerer alltid best i slike sammenhenger å være avslappet og "kul", da vinner man oftere. mye oftere enn om en henger seg for mye opp i å vinne noens gunst. iallefall når det gjelder oppmerksomhet fra det motsatte kjønn...

05.jun.2007 @ 16:57
Postet av: Tiqui

fus i alt: Hehe, ja, balansegangen er jammen ikke enkel om man virkelig vil oppnå andres gunst. I denne sammenhengen var det ikke et mål for meg, men jeg humret en smule for meg selv da jeg oppdaget den andres markeringer.. ;)

06.jun.2007 @ 09:53
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Tiqui

Goodwill: Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad! Som du sier, hvis det å "tape" ikke innebærer større tap enn disse situasjonene, skal jeg endelig tape hver dag om det gleder noen! :)

06.jun.2007 @ 09:55
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Sexy Sadie

Mnja, jeg har selv opplevd at inkompentente medstudenter fikk toppkarakterene. En gang var det faktisk skikkelig pinlig fordi den som fikk A var den som ikke fattet en skitt i diskusjonen, og vi var ellers 5 medstudenter som kikket på hverandre mens foreleseren var så begeistret for vedkommende.
Sånn kan det gå når det er hjemmeeksamen og google er for hånden...

08.jun.2007 @ 01:47
URL: http://sexysadie.norblogg.net

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5455123