Grensen mellom venner og ikke-venner
Hvordan vurdere hvem som er venner?
Hva gjør man når kolleger ønsker å være vennen din online, mens du kanskje ville skille mellom jobb og privatliv?
Hva gjør man når sjefen legger deg til vennelista? Man ønsker jo på alle måter å ha et godt forhold til sjefen, men er h*n en venn som skal kunne følge med på alt du foretar deg med andre venner online?
Hva gjør man når nettverket til dine venner er et nettverk du helst holder deg utenfor?
Hvordan reagerer man når de man sender venneforespørsler til aldri svarer eller avviser?
Fjesboken hjelper oss ikke bare til å holde styr på egne venner og nettverk, den lager en hel del dilemma og vanskelige balanseganger fordi man settes i to båser uten noen form for glidende overgang. Enten er vi venner, eller så er vi ikke venner.
Relasjoner avhengig av situasjonsdefinisjon
Men det kan tenkes at man gjerne vil ha kontakt med mennesker på ulike måter som kanskje ikke faller inn under vennekategorien, og som heller ikke kvalifiserer for at man vil de skal kunne ha oversikt over fødselsdagene dine eller kunne se bilder fra andre settinger.
Relasjoner mellom mennesker ute i den virkelige verden er nemlig avhengig av en situasjonsdefinisjon for å fungere. En tante eller onkel har man en type relasjon til som aktualiseres i familieselskap, men som man ikke tar med på klassefest. Sjefen diskuterer man faglige og jobbrelaterte saker med, deler en og annen god historie i lunsjen, eller man tar kanskje til og med en fredagspils, men man inviterer ham ikke med i bryllupet til søsteren. Ikke ville han føle seg hjemme der heller. Jeg ville også følt meg relativt beklemt om jeg måtte følge med en tilfeldig bekjents besøk til sin syke mor på sykehuset.
Grad av nærhet
Det jeg prøver å si er at vi omgir oss med og kjenner en hel masse mennesker som vi har gode relasjoner til, men med varierende grad av nærhet. På fjesbok-systemet er det vanskelig å skille dette, der er man enten inne eller ute, enten nær eller fjern. Jeg har ikke bruk for å vite om at en jente jeg kjenner fra en periode i organisasjonslivet langt tilbake nå har brutt med kjæresten som hun traff på backpacker-tur i Thailand for tre år siden - og som jeg ikke visste om før fjesbokas inntog. Det har vært fokusert mye på at man bør passe seg for hva man legger ut om seg selv, for at ikke alle andre skal få innblikk, men det er vel så invaderende og upassende å få masse informasjon man ikke ville ha om andre.
Kan dette i det lange løp være ødeleggende for de relasjonene vi har som er tuftet på andre settinger og andre aktiviteter enn det nære vennskap versus ikke-venner? Jeg vet ikke, men dilemmaet med å måtte vurdere bekjentskaper og relasjoner i forhold til to motsatte kategorier uten glidende overgang og uten mulighet for å differensiere arena og setting blir stadig mer problematisk for meg, og da er det kanskje også et reelt dilemma for andre?
En mulig forklaring er vel at vi ikke bare har forskjellige typer/grader av relasjoner, men de er ofte knyttet til forskjellige kontekster som det kanskje ikke er helt naturlig å blande. "Mine venner er dine venner" kan være helt greit i en kontekst, men ikke i en annen.
Ja, nettopp, kontekst, situasjonsdefinisjon, arena og settinger - de varierer og man kan ikke innlemme alle i en felles arena med like stor grad av nærhet på alle områder.
Jeg kjenner meg bare glad for at jeg ikke er der inne :o)
Det er vel snakk om at de skal gi mulighet til å gradere, er det ikke?
Iskwew: Foreløpig er det ikke engang mulighet for å være medlem av flere regionale nettverk samtidig, så for svensker bosatt i Norge, eller alle andre som har nettverk flere steder er det store begrensninger. Jeg har hatt noen fornuftige opplevelser der, men jeg begynner å helle mot å trekke meg ut, jeg også. Det blir for åpent og for altomfattende og litt for mange feller man kan uforvarende tråkke i.
Stadig flere grunner til å holde seg unna Facebook, altså. Jeg trodde ellers at "venn" i Facebook bare betød noe sånt som "kontakt" eller "enkelte felles interesser", elns?
Såframt man ikke kjenner hverandre godt fra før, synes jeg det virker som en snodig idé og skulle være "nær" på nettet.
Men ellers er de jo ikke bare på nettet man kan oppleve "assymmetriske" forhold. Den ene vil være venn, den andre bare kollega. Noen vil ha et skarpt skille mellom jobb og fritid, andre slett ikke. Og det er alltid en utfordring med venner som har venner man ikke liker.
Fin problematisering av Facebook. Jeg har også holdt meg unna, men egentlig bare tilfeldig. Klart det oppstår noen nye problemstillinger i slike nettverk, og det gjelder ikke bare Facebook. Hjemme hos oss gir vi f.eks. ungene 100 kr til å ha med seg i gave når noen av vennene har bursdag. Og så har jeg registrert at på MSN har de hundrevis av "venner" - det kan fort bli dyrt! Hva er en venn, liksom. Før var det bestevenn og venn, kanskje omgangsvenn, kanskje vennepar. Så har vi bekjente, men vi satte ikke merkelappene på hverandre, og det er kanskje problemet nå. Hva skjer når du putter meg i kategorien fjerne bekjente mens jeg putter deg i kategorien bestevenn?
Abre: Du har rett i at venn bare betyr en slags kontakt på facebook. Det er nesten enklere å legge til kontakter som man ikke kjenner så godt, fordi det er lite å tape på det. Man har ikke allerede et etablert forhold som tilhører en type arena med dem. Sjefen blir problematisk fordi h*n tilhører en meget avgrenset arena og kontekst som krever en viss adferd.
Hver gang jeg logger meg inn får jeg opp en lang liste over hva mine "venner" har foretatt seg siden sist. Hvem som er venner med hvem, hvem som
har skrevet på hverandres vegger, blitt med i hvilke grupper og endringer i humør-status. Systemet minner meg også på hvem som har bursdag i dag eller snart, og forteller meg hvem som er i et forhold, har det komplisert eller som har brutt med hverandre.
Slike opplysninger vil man helst ikke vite om sjefen eller en faglig kontakt fra et interesseforum. Og selv om "venner" bare betyr en slags kontakt, så blir det likevel personlig, privat og "nær" informasjon man får del i. Det er ikke alle man vil skal ha tilgang til den type informasjon om seg selv, og det blir "too much info" om mennesker som man ikke har en slik privat relasjon til.
Rabbagast: Kategorier av venner, bekjente, aktiviteterskompiser og turkamerater har vi nok alle, men som du sier, vi setter dem ikke på hverandre. Vi velger tid og sted for neste steg i bli-kjent-prosessen i ulikt tempo med ulike mennesker. Men på facebook blir alle informert like fort om alt. Og ikke bare dine venner, men dine venners venner vil jo få informasjon om hva slags interaksjon de har med deg.
Og ja, det er et kjempedilemma når noen på denne elektroniske måten oppdager at man sitter med assymmetriske vennskap der man trodde man hadde solide relasjoner. Her må man ta stilling til kategorier man ellers ikke må ute i livet. Jeg som ikke liker båstenking har litt vanskelig for å forsone meg med dette.
Kan man ikke bare ha ryggrad nok til kun å legge til de man vil selv, da? Jeg er ikke på facebook, først var det pga tid, men nå har jeg rett og slett ikke lyst. Victoria og hennes 256 venner, liksom. Det skulle tatt seg ut, selvvalgt "eremitt" som jeg er :-)
Jeg foretrekker tjenester som LinkedIn, hvor det i bunn og grunn ikke pretenderes mer enn at jeg har byttet elektronisk visittkort med noen og det vi viser fram er en CV som vanligvis ikke er komplett.
Facebook ble laget for studenter og er ennå preget av dette. Her og der på nettet finnes det lange diskusjoner om forelesere/veiledere bør registrere seg i facebook, eller om det er lurest at det bare er for studenter. For en tjeneste som er åpen for alle, både sjefen din, moren din, barna dine og frisøren din så trengs det noe noe mer funksjonalitet for å håndtere den enkeltes behov.
Ulempen er at det blir veldig formelt å definere alle former for venneskap, bekjentskap og familieforbindelser. Det blir for spesielt interesserte...
Victoria: Problemet med å sile kommer når man må putte venn- eller uvenn-kategorien på alle. Det er ikke snakk om ryggrad, men det å tvinges til å sette merkelapper på folk og på graden av nærhet i relasjonen. Det er mer enn nok folk jeg ønsker å ha kontakt med, men som likevel ikke er nær nok til at jeg ønsker å vite alt om dem.
Håkon: Hvis man i stedet for å få spionasje-info om alle i sitt eget nettverk hadde opprettholdt nettverkene gjennom felles grupper, ville det hele sett annerledes ut. Jeg setter stor pris på faglige grupper, interessegrupper osv hvor man knytter kontakter med folk med felles interesser. Men her også gjelder at man trenger ikke vite en masse privat info om dem.
Man kan ikke stenge ute forelesere og veiledere, fordi de har jo også vært studenter engang og har sine student-nettverk. Men med egnete fora for de aktivitetene/temaene som nettverkene samles om, ville det ikke bli så vanskelig dilemma, og man slapp å sette merkelapper på venner, kontakter og bekjente.
Sier som Iskwew jeg - mer og mer sikker på at jeg ikke skal dit. Fin post, Tiqui!
Goodwill: Det er absolutt intet behov for å joine facebook om man ikke har nettverksbehovet. Det har jo sine klare fordeler også, det er ikke det, men som alt annet finnes det baksider av medaljen og dilemma man bør være bevisst i forhold til.
http://blogsoft.no/trackback/ping/5449984