tiqui

Sporty teoretiker med sans for kritiske og poetiske beskrivelser i prosa.

Nedtelling

Ikke lenge igjen nå! :o)

He, he, he. Det blir gøy for deg.

Iskwew: Nei, nå raser det mot avreise! :D

Sadie: Gjett om!

Håper de har internett i Balvanera???

Goodwill: Ja, det har de, og der har de til og med en leverandør som lar kunden sin fryse sitt abonnement mens hun er borte - og lar meg åpne det mens jeg er der, og fryser det igjen frem til eieren selv inntar leiligheten i neste runde. Dessuten har de mer enn nok av internett-kafeer, skulle jeg tro.

Jeg må bare skaffe meg en bærbar... hmm, begynner å bli kort tid igjen. Noen som har gode tips?

De derre sekundkalkulasjonene er litt følsomme overfor valg av flyselskap, vil jeg mene.

Jeg kjenner igjen følelsen når man er på vei ut. Vet ikke om du har det sånn, men jeg har noen ganger vært så glad for å skulle ut at jeg har sittet og skreket YIIIIIIHAAAAAAAA!!!! i bilen på vei til å endre de siste praktiske tingene. Det er nesten som å vandre på skyer.

Milton: Ja, jeg har ikke beregnet ned til klokkeslettet, så det vil være noe avvik ettersom jeg bare beregnet på antall døgn på et tidspunkt som antagelig ikke stemmer overens med ankomst-tidspunktet i Buenos Aires, uansett om man tar høyde for tidsforskjellen eller ei. Mer nøyaktig nedtelling kommer antagelig når det nærmer seg. ;)

Jeg har en veldig svingende ambivalent følelse før jeg skal ut. Jeg er strålende glad og har enorm energi det ene øyeblikket, svinger til fryktinngytende gysninger det neste, blir plutselig redd for å gå glipp av noe her hjemme, for så å svinge tilbake igjen. Men i det jeg setter meg på flyet og det er "no turning back", da faller sjelen til ro og jeg ser bare fremover og åpne muligheter.