Er menneskets adferd styrt?
"Som antropolog er du utdannet til å se mennesket som kulturvesen. Det er samtidig stadig vekk vinklinger i samfunnsdebatten som sier at vi er fulle av nedarvede biologiske egenskaper som styrer oss. Dette ser du ikke minst i likestillingsdebatten. Hvorfor beskriver det virkeligheten bedre å se mennesket som et kulturvesen? I den grad du mener det gjør det. Hvis ikke kan du forklare hvorfor det ikke gjør det."
Naturvesen versus kulturvesen?
Her er det mye å ta av. Problemstillingen handler om det som er kjernespørsmålet i omtrent all forskning om mennesket og adferd i en hel rekke fag. Hva genererer adferd og handlingsmønstre og hvordan kan man avdekke styrende mekanismer? Naturvitenskapene og Humaniora har fundamentalt ulike perspektiver på mennesket og årsaker til adferd. Styres vi av biologi eller styres vi av kultur? Eller styres vi i det hele tatt?
Evolusjonistene finner sine biologiske forklaringer på menneskets adferd gjennom et prinsipp om artenes behov for å reprodusere seg selv og at tilpasningsdyktige egenskaper vil vinne frem i konkurransen om å overleve og formere seg, mens egenskaper som er dårlig tilpasset vil dø ut av et naturlig utvalg. Disse prinsippene har absolutt mye for seg og de færreste vil vel argumentere mot grunnprinsippene i Darwins utviklingslære. Men forteller de nok om menneskelig adferd til å kunne forstå seg på forskjeller i adferd mellom kjønnene for eksempel?
Ars Ethica påstår det, med argumentasjon hentet fra evolusjonspsykologien. Det som jeg først og fremst stusset på både i hans basismateriale (som er en undersøkelse om menn og kvinners holdninger i relasjon til sjalusi og utroskap) og i hans forklaringsmodeller er at han hevder det er "biologiske" forklaringsmodeller. Jeg skriver "biologisk" i hermetegn, fordi adferd forklares mindre ut fra biologi enn ut fra en tenkt opprinnelig urtilstand der menn var jegere og der kvinner passet bålet og barna i hulene, altså en sosial setting. Legg også merke til at jeg skriver 'holdninger' i stedet for 'adferd', dette vil jeg komme tilbake til under.
Han går videre til å argumentere at dette var "miljøet hvor mennesket utviklet seg" - som om utviklingen stoppet der, og som om det bare fantes én unik type opprinnelig naturtilstand - og at denne "evolusjonære fortiden" fortsatt styrer våre handlinger, valg og adferd. Det stilles ikke spørsmål om sammenhengen mellom biologi (altså kropp og arvelige egenskaper) og tilpasningen til denne sosiale settingen, snarere forklares nåtidig atferd ut fra den antatte forsvunne og forhistoriske sosiale settingen, i stedet for å ta evolusjonsteoriens prinsipper på ordet og anta at menneskelige egenskaper ville fortsatt utvikle seg og stadig tilpasse seg nye tiders utfordringer nettopp gjennom naturlig utvalg. Evolusjonsteorien inneholder ikke noe prinsipp om at utviklingen stopper ved et punkt, og både menneskers kropp, fysikk og psyke har gjennomgått betydelige og observerbare endringer opp gjennom historien. Menneskets og dyrenes tilpasning slutter altså ikke en i opprinnelig naturtilstand, men fortsetter - både biologisk og mentalt - som tilpasning og utvikling til de til-enhver-tid aktuelle omgivelsene vi måtte omgi oss i.
Hva slags tilpasning?
Jeg anser altså Ars Ethicas forklaringsmodeller som arkeologisk-sosiale, ikke som biologiske eller evolusjonsteoretiske. Evolusjonspsykologien stiller nyttige og interessante spørsmål, men det virker noe misforstått om man hevder at et fortids stadium skal forklare nåtids adferd - så lenge vi samtidig husker på evolusjonsteoriens fremste argument - nemlig kontinuerlig tilpasning gjennom naturlig utvalg.
Men dette blir for enkelt. Alle som har vært noe engasjert i miljødebatten vet at mennesket har en tendens til å ikke akkurat tilpasse seg sitt miljø, men snarere lager løsninger for å tilpasse miljøet til våre egne - ofte kortsiktige - ønsker og behov. Man vet også at mennesket er i stand til å endre sin adferd i lys av nye tanker, forståelser og informasjon i løpet av kort tid. Det trenger ikke ta en generasjon eller hundre heller.
Det er dessuten en mengde ulike aspekter man kan tilpasse seg til - eller la være. Tilværelsen byr på en drøss ulike hensyn i tillegg til de mange menneskers ulike ønsker og mål som sjelden er sammenfallende og sjelden peker i samme retning. Situasjonen som menneskelig adferd foregår i, er altså multidimensjonal, og handler ikke bare om nyttemaksimering med tanke på reproduksjon og ressurser.
Reproduksjon og ressurser har helt klart fortsatt viktige posisjoner blant alle hensyn man tar, men de er ikke enerådende til den grad at man kan si at det vil styre menneskelig adferd. Dessuten inngår også reproduksjonen og ressursforvaltningen i større sammenhenger og gir forskjellig mening som _del av_ forklaringsmodeller alt etter hvilke grupper mennesker det er snakk om. Hensynet til ressursbehov og reproduksjon er altså relevante, men på ingen måte uttømmende som forklaring på menneskers adferd.
Adferd vs holdninger
For å kunne si noe om menneskers adferd, trenger man data om adferd. Spørreundersøkelsen som Ars Ethica refererer til har ikke dette. Man har spurt menn og kvinner om adferd og sjalusi, og et av spørsmålene spurte etter hva som ville være verst av emosjonelt eller seksuelt utroskap. Det man måler her er holdninger til utroskap, ikke adferd. De som har svart har nok vært ærlige, men det er likevel stor forskjell hva folk sier og hva folk faktisk gjør. Det er også stor forskjell på å svare på tenkt håndtering i en hypotetisk situasjon og hvordan man vil reagere i en reell utroskapssituasjon. Det er lite sannsynlig at de mange lever i forhold der de har opplevd utroskap og svik hadde en holdning om at dette var greit i utgangspunktet. Istedet er det så mange andre hensyn som veier tungt når man først er i situasjonen at valget kan slå begge veier. Disse hensyn dreier seg helt klart ikke bare om ressurser og reproduksjon, men snarere om følelsesmessige, sosiale, praktiske og familiære hensyn.
Den samfunnsmessige organiseringen av ressurser har endret seg dramatisk de siste hundreårene og gitt kvinner større tilgang til å kunne være økonomisk uavhengig. Dette er en sosial setting hvor kvinner stadig oftere tar initiativ til skilsmisse der hun oppfatter samlivet som destruktivt. Det er samtidig stadig flere som velger å ikke få barn og som velger å ikke gifte seg. En stor andel av disse er også kvinner. Her skurrer det iallfall om vårt behov for reproduksjon skulle være vår fremste drift. Det har vært en kronglete utvikling for kvinner å få anerkjennelse nok til å kunne få tilgang til egne ressurser, egne jobber og egne måter å forsørge seg og eventuelle barn. Dette handler om adferd som spiller seg ut innenfor, men også på tvers av de muligheter og begrensninger i den aktuelle sosiale setting.
La meg illustrere et eksempel jeg har fra en work-shop på the Microcredit Summit Campaign i New York i 2002. Temaet var "empowerment for women", og panelet ønsket å bevisstgjøre oss på hvilke begrensninger våre holdninger til kjønn og adferd satte for de mulighetene kvinner har til å sørge for seg selv. De satte opp en liste over aktiviteter og statuser og ba deltakerne krysse av for hvilket kjønn de umiddelbart tenkte på. Listen var som følger:
| Aktivitet: | Status: |
| - å sy - å lage mat - å dyrke grønnsaker - å snakke - å styre husholdsbudsjettet | - skredder - kokk - bonde - politiker - regnskapsfører |
Selv om dette er aktiviteter og yrker som innehas av begge kjønn har man en tendens til å tilskrive aktiviteter uten status til den prototypiske kvinnen, mens de nøyaktig samme aktivitetene i form av et yrke som gir status tilskrives det en prototypisk mann. Dette er skiller som er sosialt konstruert, og som drives og vedlikeholdes av holdninger i samfunnet. Men det er ikke slik at det ikke kan endres, og både holdninger og adferd er i konstant endring - eller tilpasning om man vil - til stadig nye måter å organisere vårt sosiale liv på.
Kultur, struktur og prosess
I tidligere tider var antropologien på jakt etter samfunnsstrukturer som organiserte sosial adferd, den såkalte strukturfunksjonalismen. Her tenkte man seg at et samfunn bestod av et sett av institusjoner (som familie, slektskap, religion, politisk organisering osv) som fyllte visse funksjoner i samfunnet. Perspektivet ble problematisk fordi det fremstilte et samfunn/kultur i et statisk og avgrenset bilde, og var lite fruktbart for å forklare endring, variasjon innad, fellestrekk utad og avvik.
Siden har man prøvd å erstatte struktur og kulturbegrepet med mer prosessuelle begreper for å kunne åpne for forklaringer på både endring og kontinuitet, globalisering og nedbryting av lokaliserte og imaginære grenser. Kulturbegrepet ble for vidt og for upresist til å kunne fungere som forklaring på adferd. Kanskje man heller kan kalle mennesket et sosialt vesen i tillegg til å være både kultur- og artsvesen.
Eksempelet over henspeiler på det nye diskurs-begrepet hvor man inspirert av Michel Foucault analyserer hvordan ideer og måten man snakker om fenomener på har en innvirkning på hvordan vi forholder oss til dem og dermed også sosialt akseptert adferd i forhold til dem. Dersom man i utgangspunktet setter kvinner i en bås der aktivitetene deres ikke anses som like statusgivende som menns aktiviteter farger det måten vi forholder oss til alle aktiviteter utført av kvinner - bare fordi de er utført av kvinner. Mens de samme aktivitetene kan utføres av menn - i en litt annen setting - og kalles yrker som samtidig gir en status. Den reelle adferden er den samme for begge kjønn, men den oppfattes, håndteres og betraktes ulikt på bakgrunn av kjønn - en sosialt konstruert ide om sammenhengen mellom kjønn, aktivitet og status.
Jeg vil påstå at hverken biologi eller kultur/samfunnsstruktur er i stand til å determinere vår adferd, men det er helt klart vesentlige rammer for muligheter og begrensninger av akseptert og sosialt sanksjonert adferd. Skillet mellom akseptert og sanksjonert adferd er sosialt konstruert og transformeres kontinuerlig, og danner i mye større grad en sosial ramme for adferds-repertoar enn biologi, men totalt styrende er det ikke.
Man kan si at det er mindre sosial aksept for at kvinner beveger seg ut på menns område og vis versa. Det betyr ikke at ingen gjør det. Dersom det ikke fantes avvik fra de sosiale normene, ville man ikke ha behov for sosiale sanksjoner. Men tross sanksjoner er det alltid variasjon i adferd også innad i tilsynelatende homogene grupper. Sosiale normer er heller ikke entydige overalt, og mennesket er til stadighet satt overfor valg.
Individuelle valg og samhandling
Når det kommer til valg tror jeg faktisk det blir misvisende å studere adferd i kjønnskategorier. Det er en tendens både i forskningen, i statsorganiseringen og i det sosiale fellesskap generelt til en økende individualisering. Vår nåværende situasjon gir stadig flere muligheter til enkeltindividet - både kvinner og menn av alle legninger - til å velge sin adferd, sin identitet, sine målsettinger, og det man selv måtte mene gir mening og livskvalitet.
For å kunne si noe om hva som forklarer individuell adferd må man faktisk ha adferdsdata - handlingsdata og samhandlingsdata samt kontekst for situasjonsdefinisjonen. Å fylle ut et spørreskjema holder ikke, her må man ut og se adferd i praksis. Den menneskelige adferd forstås best i reelle sosiale sammenhenger, ikke hypotetiske situasjoner hvor alt som spiller inn på våre valg er fjernet.
Jeg vil verken avvise biologiske eller kulturelle faktorer i forståelsen av menneskelig handling. Men de utgjør bare del-forståelser. Man kommer ikke utenom individets egne mulighet til refleksjon, valg, nyttiggjøre seg ny informasjon og å _ombestemme_ seg.
Jeg velger og handler ikke slik jeg gjør fordi jeg er kvinne eller fordi jeg har en kropp som er i stand til å føde barn. Jeg handler ikke engang i samsvar med mine egne tidligere handlinger, og langt i fra i samsvar med hva jeg kan tenke meg i ulike hypotetiske situasjoner. Hvilket alternativ mitt valg av adferd faller ned på avhenger av hvem jeg er sammen med, hvor jeg er, i hvilken sosial setting, hvor følelsesmessig engasjert jeg er, hvor nære relasjoner det er snakk om, hvor ansvarlig jeg føler meg overfor eventuelle konsekvenser osv. Og alle disse faktorene kan slå i ulike retninger. Jeg søker ikke blindt etter en mann for å reprodusere meg selv eller for å ta del i hans ressurser. Dagens omgivelser tillater meg å kunne forsørge meg selv, leve et kvalitativt godt liv uten barn og uten at det sosiale fellesskap vil sanksjonere min mangel på reproduksjon eller manglende "kvinnelige" tradisjonelle adferdsmønstre. En mann vil i fremste rekke være en partner jeg "har plass til" i livet mitt, ikke en som jeg trenger i kraft av at jeg er kvinne og han er mann.
Dette kunne man skrevet et helt bibliotek om. Det er utrolig mange vinklinger jeg ikke har tatt med, og som ville vært relevante. Hovedbudskapet mitt er at man skal være forsiktig med å tro at menneskelig adferd kan genereres utfra en simpel årsakssammenheng mellom A og B. Man må i første omgang ta med hele alfabetet, og deretter prøve å holde flere modeller og tanker i hodet samtidig. Man må ikke enten være et artsvesen eller et kulturvesen. Man kan være begge deler og i tillegg inngå i sosiale prosesser som stadig endrer seg, og hvor forskjeller i adferd innad er like store som forskjeller utad mellom de kategoriene vi har konstruert i vårt sosiale fellesskap.
Se forøvrig Thomas Hylland Eriksen's tekster om Darwin og utviklingslæren:
http://folk.uio.no/geirthe/DarwinP2.html
http://folk.uio.no/geirthe/Blindspots.html
***********************************************************************************
Othilie på "... og de sier verden er et godt sted" skal få en oppgave som er litt mindre omfattende enn den jeg fikk:
Et jamaicansk ordtak forteller at "den som ikke kan danse sier at musikken er dårlig". Med utgangspunkt i dette ønsker jeg at du reflekterer fritt omkring sammenhengen mellom bevegelse og musikk.
Et bra og interessant innlegg, men man får vel fortsatt ''sanksjoner'' fra en del folk dersom man velger bort mann og barn. Mitt inntrykk er at folk er alt for lite åpne for løsninger andre velger, som ikke passer inn i ens egen livsmodell.
Elle: Ja, sosiale sanksjoner finnes og vil nok alltid være der, men de henger sammen med holdninger og sedvaner som også er i stadig endring. Man trenger ikke mutasjoner for å se adferd i endring, man ser jo adferds-trenders start og fall flere ganger i løpet av et livsløp.
Mitt inntrykk er at folk er stadig _mer_ åpne for alternative løsninger etterhvert som alternativene sakte, men sikkert blir vanligere og "mainstream", selv om man stadig velger "trygt" oftest, i betydningen det man kjenner fra før, men ikke alltid.
Veldig bra, Tiqui!
Spesielt interessant dette med at det er forskjell på de holdninger som uttrykkes i en hypotetisk situasjon og de som viser seg i praksis.
Jeg synes denne tilnærmingen til mennesker og menneskers atferd er mye mer konstruktiv og skaper bedre forståelse. Jeg har problemer med å forstå hva man i det store og hele skal bruke biologiske forklaringsmodeller til.
Det du skriver om kvantesprang eller paradigmeskifter, altså når endringer skjer svært fort, er også veldig interessant. Da er jo prosessen mental og sosial og påvirker kulturen. Om vi i hovedsak ble styrt av en biologisk arv, ville vel ikke det være mulig.
Denne må jeg lese om igjen, for her lå det mye interessant.
Hm. Det er merkelig sant at jo mere man vet og har innsikt om desto mere innser man at man ikke har skjønt det i det hele tatt. Mye klokt her. Den lange utdannelsen din har definitivt ikke vært bortkastet!
Også merkelig å tenke på at jeg engang sklei inn i sivilingeniørsstudier isteden for et sosialantropologi-kurs kun fordi Chalmers begynte semesteret 3 uker før. Hva slags vesen, holdninger og adferd hadde jeg hatt dersom veivalget hadde falt annerledes? Hvordan kommer skebnen inn i denne sammenhengen? ;-) (En ukjyndig utbroderer)
Iskwew:
Forskjellen mellom hva man tror man ville gjøre i en hypotetisk situasjon og hva man faktisk gjør når alle hensyn spiller inn er noe av hovedargumentasjonen for bruk av kvalitative metoder. Man kan ikke bare spørre folk om adferd, man må også observere hva de faktisk gjør.
Jeg er generelt imot en tankegang om determinisme. Det er altfor store avvik og variasjoner både i valg og normer verden over til at man med noen sikkerhet kan snakke om generering av adferd. Man kan forsøksvis prøve å styre trender ved hjelp av insentiver, men også dette vil feile om man ikke tar høyde for hvilke hensyn folk i realiteten tar hensyn til når reelle situasjoner oppstår.
Vi er i stand til å tilpasse oss endringer, kanskje mer i ung alder enn i eldre, men likevel innenfor livsløpet. Et fortids tenkt stadium synes jeg har svært liten forklaringsverdi i forhold til nåtidig sosiale settinger.
Teide: Det er helt klart store sammenhenger mellom hvilke perspektiver man bruker på sin forståelse av verden rundt seg og hva man har tilegnet seg av kunnskap. At biologene ser adferd annerledes enn en samfunnsviter er å forvente. Det betyr ikke at man skal avvise andres perspektiver, for man skjønner mer av et fenomen om man er villig til å se det fra flere sider og dimensjoner enn bare en..
Spennende innlegg ja.
Sosial setting har første premiss for menneskelig handling.
Sadie: Takk for det :)
Bra innlegg, synes jeg =)
Jeg har imidlertid et par kommentarer: Undersøkelsen du referer til, kom frem til at menn og kvinner generelt sett har motsatt syn på hva som er verst innen utroskap. Menn ser klart på seksuelt utroskap som verst, mens kvinner ser på emosjonelt utroskap som verst. Du mener at siden adferd ofte skiller seg fra våre ord, så kan utfallet bli et annet enn hva som blir sagt i denne situasjonen. Det hadde vært interresant å finne ut om du har rett. Selv tror jeg ikke det ville vært en betydelig forskjell i og med at menn og kvinner stort sett er forskjellig på den måten at kvinner oftere er dypere og mer engasjerte i og opptatte av sine følelser.
Dette tror jeg er også årsaken til at flere kvinner finner det mer naturlig å jobbe i omsorgsyrker enn hva menn gjør. Jeg tror ikke kvinner har mer omsorg utelukkende pga kulturelle og sosiale årsaker, men jeg tror at kvinnen stort sett er grunnleggende nærmere slike holdninger i sin natur. Når jeg skriver i "i sin natur" kan jeg mene biologisk, men det kan jo tenkes at det ligger på et enda dypere nivå enn dette..og da må vi kanskje blande inn det åndelige perspektivet.) Spennende er det uansett hva årsaken kan være til det jeg tror er et generelt mønster. Selvsagt finnes det unntak (som du sier) også på dette feltet. Og det synes jeg at man skal ha respekt for.
Utfra et slikt syn blir det jo også forståelig at man ser på enkelte yrker som "kvinne-yrker" og andre igjen som "mannsyrker", men det er klart at et slikt syn kan virke hemmende for kjønnsminoriteten i det gitte yrket. Det er imidlertid ikke selvsagt at noen blir sett ned på bare fordi det er en del av normen. Hos enkelte kan det faktisk bare bli sett på som et stort pluss. Så uansett hva som er normen, har man jo individuelle syn på de som går imot den.
Du skriver også at du ikke handler i samsvar med tidligere handlinger, fordi valget påvirkes av din nåværende tilstand i tillegg til omstendighetene rundt deg. Her er jeg ikke sikker på om jeg er enig med deg heller (med mindre jeg har misforstått), fordi veldig ofte gjør vi faktisk de samme handlingene som vi tidligere gjorde, uten å tenke over det. De ligger i oss og venter på å komme frem. Selvsagt tror jeg at en spesiell situasjon vil kunne få oss til å ta et nytt valg og utføre en annen handling ennn tidligere, men da tror jeg at det ofte skjer fordi vi har bevisstgjort oss selv på dette området. Mye av det som ligger i vår bevissthet har jo blitt lagt der gjennom tidligere handlinger. Heldigvis har vi øyeblikk i livet der vi "våkner" og forstår at det vil gagne oss å ta et annet valg enn før.
Sånn..nå fikk du riktig nettside av meg. Ser frem til svar
At det er forskjell på hva folk sier de ville gjøre i en hypotetisk situasjon hvor alle hensyn er fjernet og hva de faktisk gjør i en reell situasjon er temmelig sikkert, men det er jo klart at ikke alle vil innrømme det for seg selv.
Jeg tolker deg dithen at du mener vi er styrt av en åndelig natur eller en ubevisst holdning til livet. Du har nok rett i at enkelte lar seg styre og er mer eller mindre bevisst på hva de gjør. Men det er også et valg...
Til Tiqui: Det er vel vanskelig å innrømme noe man gjerne ikke er klar over selv..? =)
Interessant lesning. Her kommer noen kommentarer:
Om mine "arkeologisk-sosiale forklaringsmodeller" skrev tiqui: "i stedet for å ta evolusjonsteoriens prinsipper på ordet og anta at menneskelige egenskaper ville fortsatt utvikle seg og stadig tilpasse seg nye tiders utfordringer nettopp gjennom naturlig utvalg."
Den enkle grunnen til at vi ser på menneskets forhistoriske miljø, er at evolusjonen virker saaakte. Den virker fortsatt, men vi snakker titusenvis av år som skala her. Så den kritikken faller litt på stengrunn.
Angående hypotetiske situasjoner, så er det jo - dersom de er helt ubrukelige - merkelig at menn og kvinner oppfører seg mer likt om de får et utroskapsscenario med "Ola og Kari" enn om de får et utroskapsscenario med "deg og din partner". (jeg skal forresten legge ut den semesteroppgaven og kommentere den om ikke så lenge :)
"For å kunne si noe om menneskers adferd, trenger man data om adferd. Spørreundersøkelsen som Ars Ethica refererer til har ikke dette."
Jeg er fullt klar over at man helst burde ha data om atferd - men man må like fullt forklare den tilsynelatende forskjellen i holdninger. Og dersom du skylder på kulturelle forskjeller som er nedarvet - hvordan mener du at disse kulturelle forskjellene en gang oppstod? Eller har de på magisk vis alltid eksisert? :)
Ellers er det helt klart at BÅDE kultur og biologi spiller inn på adferd og holdninger, det er vel en utbredt misforståelse at evolusjonspsykologien ikke "tror" på kultur bare fordi den har som mål å avdekke de biologiske faktorene.
Forøvrig virker det nesten som om du ønsker å "avkrefte" at det i det hele tatt finnes kjønnsforskjeller, i alle fall psykiske. Men vi vet a) at adferd produseres av hjernen, b) at hjernen produseres av geners påvirkning og c) at genene er forskjellige mellom kvinner og menn. Hvorfor er det så farlig å godta at det faktisk finnes en forskjell? :)
PS: det er et punkt mellom a og b her som jeg ikke tok med, nemlig at hjernen påvirkes av tidligere opplevelser (det er her kultur, oppvekst osv spiller inn).
Nicolas: Her var det mange punkter å ta tak i.
Evolusjonen virker ikke saktere enn at man kan endre adferd innenfor et livsløp. Når det gjelder adferd trenger det faktisk ikke ta mange generasjonene. Det forhistoriske "miljøet" har neppe vært likt for alle mennesker overalt på samme tid i utviklingen, og vi vet for lite om slike antatte fordums tider til at dette blir mer enn spekulasjon.
Du sier at jeg skylder på "kulturelle forskjeller som er nedarvet - hvordan mener du at disse kulturelle forskjellene en gang oppstod? Eller har de på magisk vis alltid eksisert? :)"
Her må jeg bare be deg om å lese innlegget en gang til. Her legger du meninger og begreper i min munn som jeg ikke kjenner til.
Vi er enig at både kultur og biologi spiller inn, men jeg hevder at ingen av de to aspektene er nok til å kunne styre menneskers adferd. Hvis du leste innlegget en gang til, ville du oppdage det. Det er en forskjell på å tillegge kultur og/eller biologi deterministiske egenskaper (som jeg ikke gjør), og å gi det relevans som DELER av forklaringer, hvor ingen fullgode forklaringer kan reduseres til det ene. Dette er multidimensjonale fenomener man snakker om.
Du spør "Hvorfor er det så farlig å godta at det faktisk finnes en forskjell?". Dette er ikke et innlegg for å avkrefte kjønnsforskjeller, eller forskjeller i adferd overhodet, bare å antyde at forskjeller både innad og utad mellom grupper av mennesker avhenger av flere ting enn hensynet til reproduksjon og ressurser. Det er altså ingen avvisning av biologiske aspekter ved adferd, men en påminnelse om at biologiske forklaringer ikke er uttømmende for å kunne forstå menneskelig handling, samhandling, variasjon og endring.
Les innlegget om igjen!
"Evolusjonen virker ikke saktere enn at man kan endre adferd innenfor et livsløp."
Jo, det du beskriver her er ikke evolusjonsforandringer. Det er vel ingen som mener at genene forandrer seg i løpet av livet? :)
"Det forhistoriske "miljøet" har neppe vært likt for alle mennesker overalt på samme tid i utviklingen, og vi vet for lite om slike antatte fordums tider til at dette blir mer enn spekulasjon."
Og derfor er noen mennesker svarte, mens noen er rosa eller lysebrune. Jeg er helt uenig i at vi vet "for lite" om slikt til at det blir mer enn spekulasjon.
"Vi er enig at både kultur og biologi spiller inn, men jeg hevder at ingen av de to aspektene er nok til å kunne styre menneskers adferd."
Ahaaa... Nå skjønner jeg hva du mener :)
Jeg tipper uenigheten kommer av at vi har bakgrunn i ulike vitenskapstradisjoner. Evolusjonspsykologien anerkjenner selvfølgelig at det finnes massevis av individuelle forskjeller, men forsøker å studere det vi har til felles. Og når det gjelder dette med utroskap er det selvsagt massevis av individuelle forskjeller, men hva mener du er årsaken til at man finner gruppeforskjeller mellom kvinner og menn?
Nicolas: Da bør man kanskje passe på å spesifisere at man snakker om to forskjellige kategorier av adferd? En type adferd som man kan endre ved hjelp av egne valg, og en annen som kalles evolusjonspsykologisk? Come on!! Hva skulle man skille slike kategorier ved hjelp av? Adferd og holdninger er begge aspekter ved den menneskelige livsverden som kan endre seg i løpet av et livsløp og som både vedlikeholdes, utfordres og transformeres litt etter litt hver eneste dag! Er det personlighetstrekk evolusjonspsykologien beskjeftiger seg med i stedet kanskje? Dessuten burde du kanskje ta en titt i artikkelen du henviste meg til tidligere der det står at evolusjonspsykologiske forklaringer ikke setter likhetstegn mellom biologi og gener. (side 5)
Nå håper jeg ikke du samtidig trekker sammenhenger mellom hudfarge og adferd... ?
Jeg tror faktisk ikke vår uenighet stammer fra ulike vitenskapstradisjoner, fordi det jeg leser hos deg ikke er særlig representativt for det jeg kjenner som evolusjonsteorien og evolusjonspsykologien, uten at jeg skal påberope et inngående kjennskap.
Jeg aksepterer ikke den undersøkelsen du henviser til som funn på gruppeforskjeller i adferd mellom menn og kvinner ettersom den ikke handler om adferd, men om holdninger i hypotetiske situasjoner hvor den sosiale settingen (merk at jeg ikke sier kulturelle, det er noe helt annet) er fjernet.
Deler av min mening om hva som tilsier at man har gruppeforskjeller i holdninger mellom kjønnene i forskjellige sosiale settinger, vil du også finne i innlegget mitt, og jeg antar jeg ikke trenger å gjenta det?
Har trøbbel med å poste her... men denne gangen funket det visst.
Fant ut at jeg skal skrive en bloggpost om grunnlaget for evolusjonspsykologi, ettersom jeg mistenker at det er noen av premissene vi er uenige om her - uten at jeg helt klarer å se hvilket. Men først - eksamen (tror jeg i alle fall).
"Da bør man kanskje passe på å spesifisere at man snakker om to forskjellige kategorier av adferd? En type adferd som man kan endre ved hjelp av egne valg, og en annen som kalles evolusjonspsykologisk?"
Når du gjør et valg (skal jeg ta inn posten?) vektlegger du en hel rekke forskjellige faktorer - været ute, om du venter på post, om du føler deg slapp, et cetera. Da er poenget med evolusjonspsykologi at genetiske forandringer gjør at vi f.eks. vektlegger disse faktorene ulikt. Evolusjonspsykolgien gjør ikke valgene for oss: vi kan velge å ikke ha sex eller la være å spise fet mat, men genene våre gjør at vi får lyst til å gjøre ting som i vår evolusjonære fortid var gunstige for oss (selv når vi egentlig vet at den nakne damen bare er på forsiden av Vi Menn og ikke til stede med oss, eller om vi er overvektige og burde begrense matinntaket).
"Dessuten burde du kanskje ta en titt i artikkelen du henviste meg til tidligere der det står at evolusjonspsykologiske forklaringer ikke setter likhetstegn mellom biologi og gener"
Jeg kan ikke helt se at det som står der strider med noe av det jeg har sagt, ut over at jeg kanskje ikke bruker ordet "biologi" på samme måte som de har gjort.
"Adferd og holdninger er begge aspekter ved den menneskelige livsverden som kan endre seg i løpet av et livsløp og som både vedlikeholdes, utfordres og transformeres litt etter litt hver eneste dag!"
Selvsagt. Men en del ting forblir de samme. Mennesker verden over er glade i sex, fet mat, sladder, vi misliker folk som jukser, kvinner frykter å bli voldtatt, blod er tykkere enn vann, menn elsker status, lederskap og penger/ressurser, menn tiltrekkes av unge kvinner, og så videre. Det betyr ikke at man nødvendigvis har sex hele tiden, spiser bare feit mat, etc - men det disposisjonene er i oss, og de må ha kommet dit på en eller annen måte.
(del 2 av en veldig lang kommentar...)
"Nå håper jeg ikke du samtidig trekker sammenhenger mellom hudfarge og adferd... ?"
Jeg har ikke grunnlag for å si noe om adferd og hudfarge, men det ser vitterlig ut som om afrikanere løper raskere enn de fleste andre "raser". Det er ekstremt politisk ukorrekt å si at noe som f.eks. IQ varierer fra verdensdel til verdensdel, selv om det ikke er ukorrekt å si at løpshastighet på 60-meteren varierer fra verdensdel til verdensdel - også dersom man presiserer at variasjonen i IQ er statistisk relevant men ikke "klinisk" relevant, og at man ikke kan konkludere noe om hvilke "raser" som er "mest verdt".
"Jeg aksepterer ikke den undersøkelsen du henviser til"
Det er helt greit: jeg skal få skrevet et sammendrag av semesteroppgaven i faget. Vi endte faktisk opp med å avvise den forskjellen jeg har nevnt mest fordi den ikke var statistisk signifikant, selv om vi fant at åtte av de tretten forskjellene var til stede (og bare fire av dem kunne delvis forklares med kulturelle modeller).
http://app.blogg.no/trackback/ping/5428215