På facebook-kjøret
Plutselig en dag dumpet det ned en meddelelse i epost-kassen om at jeg var lagt til en venneliste på det mystiske facebook. For å se denne vennelisten som jeg tydeligvis var en del av måtte jeg selvsagt registrere meg og logge meg inn. Vips hadde jeg en profil og en venn. Men ikke nok med det. Facebook benytter seg av adresseboken i eposten din og finner frem andre venner til deg som du ikke visste hadde en profil der, og vips hadde jeg 8 venner og to nettverk. Men facebook fornekter seg ikke, de adressekontaktene man har som ikke finnes på facebook tilbyr systemet seg å sende invitasjoner til (antagelig var det slik jeg havnet på en venneliste i utgangspunktet), og vips, før jeg visste ordet av det, hadde jeg lokket to-tre andre venner inn i "systemet" som nå ser seg forvirret omkring og ikke helt skjønner konseptet - akkurat som jeg.
Virus og spionasje
Men det begynner å demre. Dette er et virus. Ikke ulikt de epost-virusene "I love you" som herset rundt i private og offentlige datamaskiner og spredte seg til alle i adresseboken din. Før man får tenkt seg om eksploderer skjermen i stadig nye kontakter som får det klissete budskap om at "du er vennen min" - ikke ulikt "I love you".
Fra å være helt uvitende og forvirret, begynner jeg sakte, men sikkert å se mulighetene. Jo flere venner som dukket opp, jo flere venner fant jeg, fordi det viser seg alltid at de jeg kjenner også kjenner andre som jeg kjenner, bare at jeg ikke visste at de kjente hverandre. Jo flere venner man har, jo mer skjer det, fordi systemet holder track på dem for deg. Når jeg logger meg inn nå får jeg en hel A4-side med oppdateringer om hvem mine venner har blitt venner med, hvilke bilder de har lagt inn, hvor de har skrevet i gjestebøker, blitt medlemmer i grupper eller planlegger å være med på saker som skjer.
Det begynner å ane meg at dette kommer til å ta fryktelig fryktelig mye tid, og mye i meg stritter imot. Jeg har jo allerede mer enn nok av internett-tilstander fra før. Samtidig er det en basill man blir bitt av - nesten før man vet hva det er, et virus man smittes av og som det fornuftige immun-forsvaret ikke er i stand til å motstå. Og når jeg fryktet på det verste at dette kommer til å gå ut over bloggingen oppdaget jeg at Bloggerby også finnes på facebook. Der var de alle sammen (iallfall veldig mange av dem) samlet i en liten gruppe som naturlig nok heter Bloggerby, med linker og blogger. Det var vel da viruset slo ut for fullt.
Jeg er på facebook-kjøret!
PS: Men som Frøken Makeløs sier, det går mest utover TV-tittingen, og det er jo ikke til å grine så veldig over.
Ugh. Jeg har unngått facebook, og tror jeg er glad for det. Jeg har det jo med å bli bitt av slike basiller.
Jeg har også unngått facebook hittil og tenkt at jeg skulle fortsette å unngå det, nettopp fordi jeg blir bitt. På den annen side ble det straks mer interessant når jeg finner igjen venner fra alpeturen via andre venner osv. Det ble med ett veldig spennende å se hvor mange felles venner man har uten at man visste det!
Yay, du har link til bloggen min - dette var skikkelig stas! :-) Og takk for hyggelig kommentar på bloggen også!
Det positive med Facebook, i motsetning til diverse andre communities er at dette handler om nettverk, og gjerne de nettverk du allerede har (eller ikke var klar over). Andre communities er gjerne mer opptatt av
å finne noen å date, singel-livet, chatting, vise frem håpløs grafikk (MySpace osv osv).
Her er fokus på å pleie kontakter, samt finne venners venner (som kanskje og er dine venner fra gamle dager).
Jeg liker det. Ikke minst fordi kids'a på bussen sier "Åh.. nå er alle på facebook, bare fordi media har oppdaget det". Tror noen av dem er litt furtne over at voksne har oppdaget fenomenet ;-)
Fr. Makeløs: Selvsagt linker jeg til deg når jeg spinner videre på en post du har skrevet! Det skulle bare mangle. Dessuten fant jeg mange flere fine og velskrevne poster hos deg som var under-kommentert, så en link for å skape bittelitt trafikk er det minste jeg kunne gjøre. Takk for veldig fine refleksjoner om alt fra statsbyråkrater til backpackere. Jeg syntes det var en veldig fin blogg. :)
Ø: Ja, jeg finner også mye positivt med facebook, og spesielt har jeg sansen for "social timeline"-funksjonen hvor jeg nå er i ferd med å samle mine alpetur-venner som jeg hadde mistet kontakten med, og event-funksjonen hvor man kan invitere, melde seg på og se hvem som kommer.
Men nettopp fordi det er såpass mye positivt med det er jeg skeptisk, fordi jeg allerede har mange hyggelige og posivite tidstyver.. Time will show hva jeg gjør ut av det.
Haha, du beskriver det veldig bra. Facebook-kjøret altså. For det er skummelt hvor mye tid man bruker på venner man ikke trodde man hadde lenger. Ikke minst har det gjort den daglige åpningen av mail til en mer spennende affære: Hvilke nye venner har jeg fått i dag?
:)
BrittM: Ja, og det som gjør det ekstra likt et virus er den enorme farten det sprer seg med. Og med rette fungerer det jo på mange måter slik epost-virus gjør, ved å benytte seg av medlemmers adressebøker for å spre seg. Eneste forskjellen er vel at man får muligheten til å takke nei. Alle i adresseboken er jo nemlig ikke å betrakte som "venner". Det hender jo at man har noen formelle kontakter også.
hvordan blir man med i facebokk
Vil du fortsatt være medlem på facebook etter all den dårlige omtalen, Marianne?
Du finner systemet på www.facebook.com
Vis nettvett og ikke legg ut mer info om deg selv og andre enn hva som tåler en svær forsamling av kjente og ukjente.
hei har mistet vennene siden har flytett fra nord :(
http://app.blogg.no/trackback/ping/5419491