Hull i min Norgeshistorie og noen statistikkspørsmål
Levealderen stiger i rykk og napp, har et lite nedfall rundt 2. verdenskrig, for så å ta seg stadig oppover. Men jeg stusset over den plutselige nedgangen fra 60 år til under 50 på et øyeblikk en gang mellom 1910 og 1920, for så å stige igjen til noen-og-60-år.
Her er det et hull i min kunnskap i Norgeshistorie.
Først tenkte jeg på 1. verdenskrig, men siden andre verdenskrig gjorde så betraktelig mindre utslag enn denne droppen, så må det ha andre årsaker. Jeg er konstruert slik at jeg må finne ut av slike gåter. Så etter litt søk her og der fant jeg en mulig forklaring i Spanskesykens herjinger både i Norge og ellers i verden i 1918-1920.
Jeg har jo selvsagt hørt om Spanskesyken, men har ikke reflektert over verken når den herjet eller hvordan den henger sammen med den øvrige Norgeshistorien. Når jeg tenker meg om, husker jeg at noen av de eldste damene jeg besøkte i min tid i hjemmeomsorgen fortalte om forferdelige inntrykk og utrygghet når de som barn opplevde at voksne rundt dem ble syke og døde etter kort tid.
Hva sier egentlig målet for forventet levealder?
Men jeg lurer samtidig på hvordan man faktisk måler forventet levealder? Disse damene var blitt veldig gamle (flere av dem mellom 90 og 105), men vokste opp i Norge under tider der levealderen var rundt 50-60.
Hvem er det dermed forventet levealder gjelder? Tabellen angir for nyfødte gutter og jenter. Ettersom levealderen har en tendens til å stige, kan den jo ikke gjelde dem som er født på det tidspunktet den beregnes. Ellers ville man jo måtte forvente en massedød ca 50 år etter 1918 - altså i 1968. Det gjør man jo ikke, så hvilken generasjon er det da den peker til?
Er forventet levealder rett og slett bare et gjennomsnitt av alderen på de som faktisk har dødd i den perioden? I så fall er det vel strengt talt et mål for dødelighet mer enn forventet levealder på et gitt tidspunkt?
I følge SSBs sider er forventet levealder definert som følgende: "forventet levealder ved fødselen", altså hvor lenge man forventes å kunne leve (http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200201/08/).
Det at det heter "forventet" henspiller jo på at man ikke vet sikkert, det er altså en beregning som gjøres og som forsøker å si noe om fremtiden. Det er mye som kan skje i fremtiden som kan påvirke den faktiske levealderen og derfor også den gjennomsnittlige faktiske levealderen, epidemier, naturkatastrofer, kriger... Alt dette kan sparke ben under de antagelser som ligger til grunn for en forventet levealder.
En jente født 1987 kan forventes å bli ca 80 år. Om dette stemmer får vi ikke vite før alle jenter født 1987 er døde... om drøyt 100 år... Det betyr jo at mange kommer til å leve vesentlig lenger enn til de blir 80, fordi forventet levealder må være et slags snitt... Noen dør jo unge, jo eldre man blir, jo flere dør, så litt under halvparten dør før de blir 80 år. Litt under halvparten fordi det er flere år fram til 80 enn etter, ingen blir 160, i hvert fall ikke ennå...
Når det gjelder dippen mellom 1918 - 1920 ser den jo ganske spesiell ut. Jeg kom til å tenke på en sak. Om denne kurven justeres etter store hendelser kan det faktisk være 2. verdenskrig som spiller inn. Siden forventet levealder beregnes ut fra fødselsår er det de som ble født mellom 1918 og 1920 som forventes å leve kortere. Om mange av de allerede er døde kan forventet levealder justeres ned, siden dette gjelder for en gruppe. Ble du født mellom 1918 og 1920 var du mellom 19 og 23 når krigen brøt ut og altså et godt soldatemne. En del unge norske menn mistet livet under 2. verdenskrig. I tillegg var det kanskje høyere dødelighet i barselseng, generell underernæring og annet som påvirket unge mødre slik at de også døde under krigen... Men alt dette er bare spekulasjoner fra min side...
Hobbyfilosofen:
Tusen takk for god utgreing om hvordan man kan lese tall for forventet levealder!
Jeg er ikke sikker på om dippen refererer til årene 1918-1920. Årstalls-skalaen på figuren er for utydelig til at jeg kan lese nøyaktig tidsrom for den. Men den må være innomfor 1910-1922/23-området. 1918-1920 er peridoen som spanskesyken herjet i landet og tok livet av en mengde mennesker.
Tror du det er slik at hvis man justerer kurven for store hendelser at man da regner tilbake og justerer med tilbakevirkende kraft?
Det er jo en liten dipp i de faktiske årene for 2. verdenskrig også, men på langt nær så stor som denne første. Dessuten gjelder jo begge kjønn, som du også nevner i dine gode spekulasjoner.
T: hvor fant du den figuren? Jeg finner den ikke igjen.
Min første synsing er at spanskesyken sikkert tok sikkert livet av en del barn. Og hver som dør 70 år for tidlig, trekker uforholdsmessig mye i gjennomsnittet (i motsetning til i medianen).
Dernest er det et spørsmål om hva som menes med "forventet". Forventet levealder anno år 1846 er -- muligens -- betinget på det vi _i_dag_ vet om befolkningen _som_gruppe_ på den tiden, men ikke om det vi vet om _enkeltindivider_. Det betyr at man har "justert med tilbakevirkende kraft", ja -- man _visste_ ikke at spanskesyken skulle komme. Nå vet man, og da regner man seg tilbake. Tror jeg :)
Altså:
1) du trekker opp person x av hatten
2) du spør: "x var jentebarn, levende født i 1846 -- hvor lenge forventes x å leve?"
3) ut fra statistikken kan man si at gjennomsnittlig levealder for jentebarn født i 1846, var ca. 50 år (alle som er født i 1846 er døde, så dette kan i prinsippet telles nøyaktig). Ut fra at du ikke vet noe mer om x enn akkurat dette -- nyfødt jente -- sier man at man ikke kan forvente verken verre eller bedre enn gjennomsnittet.
4) Om du ikke spør en statistiker, men en slektsgransker, vil vedkommende kanskje vite at x døde i 1902 og ble 56 år gammel. Da er forventningen basert på eksakt kunnskap -- du vet i ettertid hva som skjedde. Men det blir det jo ikke statistikk av :)
5) Om du spør om igjen: "y er guttebarn, lever og ble født i går -- hvor lenge forventes y å leve?" -- så har du ingen direkte data å basere forventningen på. Du må basere den på fremskrivninger. Det blir da sentralt hvilke forutsetninger som legges til grunn og hvilke det ses bort fra. SSBs forutsetninger er semi-transparente fra http://ssb.no/befolkning/om_forventet.html .
Som oppfølging kan jeg ta et filosofisk spørsmål:
For hvert år som går, har du da et år mindre igjen å leve?
Mange vil si at svaret selvsagt er ja. Jeg vil si at svaret selvsagt er nei.
Fordi du kan ha dødd i løpet av året. Dersom du døde etter 3 måneder, har din _faktiske_ levetid bare blitt redusert med 3 måneder -- ikke med et år.
"But wait, there's more". Dersom du overlevde året, har din forventede gjenværende levetid blitt redusert med mindre enn et år. Fordi forventningen er ment å være et gjennomsnitt over dem som var i live for et år siden. Noen av disse er døde nå, andre har overlevd. Dersom de i gjennomsnitt hadde x antall år igjen å leve, så vil de som skulle dø snart trekke snittet ned -- og dermed vi som er i live, trekke det opp.
Så dersom du legger til grunn at dødstidspunktet ikke er _forutbestemt_, så kan du argumentere for at du har brukt opp mindre enn et år liv siste år -- de som overlever, får stadig "påfyll".
Og dersom du ikke tror -- eller ikke er sikker på -- hvorvidt dødstidspunktet er forutbestemt, så kan du legge din egen uinformerthet til grunn og kose deg med tanken på at det sett fra din side ser ut som stadig påfyll.
Og det er "fra din side" som teller, siden det er ditt liv.
Porcus, jeg fant figuren på befolkningssidene jeg har linket til, men den er en del av en flash, og du må klikke på "levealder" av de fire flappene.
Her hadde du mange interessante betraktninger. Skal filosofere nærmere om dem når jeg er ferdig på jobb.
haha
http://blogsoft.no/trackback/ping/5412478