Ribbet
Overraskelse!
Etter en lang dag på jobben låste jeg opp sykkelen min på St. Olavsplass. Jeg var sliten og gledet meg til å komme hjem for å sove. Ikke før jeg har låst opp begge låsene og skulle ta tak i styret og setet for å flytte sykkelen ut av stativet oppdager jeg at det ikke lenger finnes et sete å ta tak i. Hånden famlet av gammel vane og møtte ren luft der setet skulle vært, for deretter å fortsette et snes centimeter ned før den traff rammen. Både setet, setepinnen og festeklemmen var borte.
Med utsikt til to dager med 14 timers arbeidsdager uten mulighet for å skaffe nytt sete har jeg fått formidabelt med tråkketrening først til jobb om morgenen, mellom jobbene midt på dagen og hjem igjen på kvelden - uten sete.
Fraværende inventarliste
Det er ikke første gangen jeg finner sykkelen med mindre utstyr enn da jeg låste den. Hittil har jeg ikke mistet store deler som hjul og felger, men jeg savner :
- 5 drikkeflasker,
- stativ til drikkeflasken,
- baklykten,
- forlykten,
- festet til forlykten,
- stativet til vaierlåsen,
- en sykkelpumpe
- festet til sykkelpumpen
- en forskjerm
- festet til forskjermen
- en festevaier til bagasjebrettet
- festepinnen til bakhjulet (som var borte kl. 24 en vinternatt jeg skulle hjem fra skrivesalen. Det ble en hasardiøs hjemtur med løst bakhjul)
- og nå er altså setet, pinnen og festeklemmen borte.
Slitsomme konsekvenser
Det er ganske slitsomt å sykle uten å kunne sette seg ned. Riktignok hadde jeg et gammeldags bredt sete fra en eldgammel flatpakke-billigskit-sykkel som ikke lar seg feste på min nye sykkel. Det har jeg satt helt løst ned i rammen - selvsagt altfor langt nede for en behagelig sittestilling. Det merkes de siste to dagene at forsiden på lårene har fått seg en ekstra påkjenning i de mange oppoverbakkene jeg har måtte trø mellom A og B.
Svindyre konsekvenser
Naturlig nok har jeg derfor trålt internet-sider med tanke på å skaffe meg et nytt sete. Ikke visste jeg at det skulle være en så stor ekstra-utgift å skaffe seg nytt sete heller. Et innledende søk på tre-fire sportsbutikker viser for det første av flere av dem ikke har seter til salgs uten at de er festet til en helt ny sykkel, og de som selger seter som deler skal ha alt fra 600 - 2000 for setet, 400 - 1800 for setepinnen og en ekstra hundrelapp for festeklemmen som binder disse to delene sammen. Plutselig har jeg en viss forståelse for hvorfor noen ville stikke av med mitt relativt fine sete. Spesielt hvis det er en tyv som selv har mistet sitt. Med en minstepris på 1100,- til sammen for de tre delene virker det som jeg likegodt kan kjøpe ny sykkel. Kanskje det er løsningen? Kjøpe en billig bysykkel med ok sete, ta det beste setet til den gode sykkelen og bruke det gammeldagse til billigsykkelen og heretter alltid bruke den til jobb og byen?
De andre tyveriene betrakter jeg som rent hærverk. Og dessverre dekker ikke sykkelforsikringer tyverier av deler eller rent hærverk. Og det er jo ikke så rart, for det er jo det det skjer mest av, ikke sant? Ingen gidder å anmelde til politiet tyveri av et hjul eller sykkeldel. Det er for det første umulig å identifisere fordi sykkelens identitet er festet til rammenummeret. Sykkelrammen er som regel den som står igjen etter sykkelen er ribbet og forlatt. Uten anmeldelse til politiet og registrering av rammenummeret i Falcks register er det heller ikke noe å hente på forsikringen. Dessuten er det jo alltid egenandeler som overstiger den summen det koster å skaffe de fleste enkeltdeler. Noe som i grunnen gir tyver fritt leide. Den som blir frastjålet gjør ikke noe med det, politiet gjør ikke noe med det og forsikringen gjør ikke noe med det. Til sammen med stadige slike hærverkstyverier blir det likevel en stor utgift for syklisten. Og det eneste synlige resultatet er en mengde stygge sykkelvrak og rammerester som står ensomt og fastlåst til sykkelparkeringer rundt om i byen.
Tiltak
Nå er ikke dette egentlig en sutrepost. Jeg er en innbitt sykkelentusiast og kommer ikke til å la dette stoppe meg. Jeg må bare skaffe meg en egen tom bag å ha med meg i ryggsekken til å samle sammen alt løst utstyr som kan ribbes av sykkelen, så har man tatt alle forhåndsregler, selv om dette selvsagt er litt tungvint i enkelte sammenhenger. Mens jeg letet etter sete på nettet kom jeg over dette tiltaket:
Aksjonsgruppen Ikke Stjel Sykkelen Min! (AISSM)
Her finnes en masse informasjon om hvordan låse sykkelen din og hvordan man ikke bør gjøre det, tanker om hvem som stjeler, hvorfor de stjeler, hvor syklene havner og forhåndsregler og andre sykkeltyveri-relaterte historier og refleksjoner. Men jeg ser ingenting om tiltak for å redusere tyveriene av sykkeldeler! Det er jo dette som oftest er det største problemet for syklistene. Det hadde nesten vært bedre for syklisten om hele sykkelen forsvant, for da hadde man fått noe igjen for det. Deltyveriene er derimot kun en *pain-in-the-ass* - bokstavelig talt.
En kommenar til slutt til AISSMs artikkel om det unike rammenummeret:
Nei, rammenummer på sykler er ikke unikt. det burde være det, det skal være det, men det er det ikke. Akkurat like lite som nøkler til hengelåser er unike. (Trodde du det du? Neida, hengelåser produseres med jevne mellomrom med like nøkler, basert på den ideen at de sjelden brukes samme sted etter de forlater butikken. Dette har vist seg temmelig pinlig for idrettsentre og andre steder med garderober der mange bruker lignende låser av samme merke. Det skjer rett og slett at man kan låse opp andres låser med sin egen nøkkel).
Tilbake til sykkel og rammenummeret. En venninne var så uheldig å få frastjålet sykkelen sin. Hun hadde for det første et større rabalder med forsikringsselskapet som ikke dekket tyverier med mindre sykkelen var låst innendørs hjemme hvor hun selv bodde. Vel, skal man følge slike forhåndsregler trenger man jo ikke sykkel, for da kan man ikke bruke den. Ingen trenger sykkel for å komme seg fra stua til vaskerommet, liksom. Så forsikringen var dermed totalt verdiløs.
Hun hadde ikke registrert sykkelen sin i Falcks register. For moro skyld søkte hun likevel på rammenummeret sitt i Falck og oppdaget til sin overraskelse at en sykkel med identisk rammenummer var registrert i Falck dagen etter hun mistet sin. En stund trodde vi virkelig at tyvene hadde vært frekke nok til å stjele sykkelen for så å registrere den som sin i registeret umiddelbart etterpå. For rammenummeret skal jo være unikt, ikke sant? Det fine ville jo vært at man da kunne funnet sykkelen og identifisert tyvene med det samme. Men den gang ei. Dette var bare en ufattelig tilfeldighet og et duplisert rammenummer. Dette var en helt annen sykkel, med likt rammenummer.
Sykkelen kom aldri til rette, forsikringsselskapet innså til slutt sin egen urimelighet etter flere runder med rabalder, men et sted der ute finnes altså en stjålet sykkel med identisk rammenummer som den uvitende syklisten som registrerte sin hos Falck dagen etter. Dette var vel ikke meningen at noen skulle oppdage, vel? Eller hva sier de som produserer og innførte rammenummer-ordningen?
Mens jeg venter på virkningsfulle tiltak mot sykkeldel-tyverier tror jeg imidlertid jeg ikke skal holde pusten...
Beklager forresten multiple ping til bloggrevyen. Det er heng i publiseringsverktøyet her hos blogg.no som gjør det, jeg har ikke pinget mer enn en gang... Sorry, likevel!
Jeg tror dessverre, og det er veldig beklagelig, at man trenger en gammel billigsykkel dersom man skal parkere den utendørs i byen. Den slags tyverier er det umulig å gardere seg mot, og det koster skjorta å erstatte delene. Du får en helt grei skrubbesykkel til prisen av et skikkelig sete med pinne.
Så får du heller nyte go'sykkelen i marka eller når du ikke trenger å forlate den.
På telttur f.eks tar du den med inn i teltet, mens den kjekke mannlige turkompisen må sove utenfor ;-)
Jeg tror også det er umulig å sikre seg mot slike hærverks-tyverier. Men jeg anser slikt hærverk som minst like plagsomt og minst like skjemmende for bybildet som tagging, så kanskje burde det settes igang med noen kampanjer?
Ja, det samme tenker jeg, jeg mister jo aldri noe når jeg sykler i marka, det er jo bare i byen. Jeg får heller kjøpe litt større telt så jeg har plass til bååde sykkelen og den kjekke turkompisen ;)
Skjemmende er det definitivt. Slaktede sykler uten sete og hjul men fortsatt fastlåst til stativet er ikke videre pent.
Skjønner at du nå, klok av skade, traver rundt med sykkelsetet (og pinnen) med deg overalt :)
Har du forresten sjekket ut utenlandske nettsteder, kan hende du kan finne et godt sete relativt billig der?
Shoaib: Ja, nå kommer jeg til å trave rundt med setet og alt annet ekstrautstyr så lenge sykkelen står i byen. Og mye kan tyde på at jeg kommer til å ha sykkelen i byen fortsatt en stund fremover.
Jeg har ikke fått sjekket på utenlandske nettsteder, men det er sikkert en ide. Noen som vet om noen gode utenlandske forhandlere med oversiktiglige websider?
Goodwill: Ja, nettopp, så derfor er jeg litt uforstående til at man ikke har store tiltak og kampanjer mot dette slik man har sett mot tagging de siste årene. Sånt rent intuitivt (uten å ha sjekket noen tall) virker det på meg som om dette er et mye større problem enn tyverier av hele sykler, og så har vi rett og slett _ingenting_ å stille opp med - utover opprydding og fjerning av sykkelrester med ujevne mellomrom.
Fjas.
Kjør heller bil! Har ennå tilgode å oppleve at noen har rappa såppass med deler fra bilen min at jeg har hatt problemer med å komme meg hjem.
Råne, se det var på tide du fikk kommentert i bloggen min. Velkommen i kommentator-feltet!
Det hender det er visse parkeringsproblemer med å kjøre bil i bykjernen, så akkurat der er det mye lettere med sykkel. (Du kan liksom ikke sette fra deg bilen midt på St. Olavsplass).
Dessuten synes jeg jo i moralens navn at jeg burde få lov til å beholde mine sykkeldeler - selv om jeg befinner meg i bykjernen. Jeg nekter å slutte med en miljøvennlig og køvennlig transportform som samtidig er praktisk for meg for å tilpasse meg tyvene! Bilbruk er jo en av de største synderne når det gjelder både miljøutslipp og kødannelse. Så ved at jeg ikke bruker bil, kommer du fortere frem. Tenk på det du! ;)
Tiqui: Sist gang jeg kjøpte setepinne til en sykkel, betalte jeg 2 dollar og 75 cent. Hel aluminium. Det viktige er vel egentlig målene (lengde, diameter på hoveddelen, og diameter på seteenden).
Sikring: Du trenger faktisk ikke at andre spør om å låne din sykkel. Det blir mindre av det dersom setehøyden ikke kan justeres. Sett tre sveisepunkter mellom rammen og pinnen. Eller hva som ellers kunne være aktuelt. Hele jævla pinnen innsatt med epoxylim innen du setter den ned? (merk av riktig lengde først). Gjør samme greia med setefestet/mutteren. Ulempen er at du må frem med vinkelsliper hvis du skal skifte sete, men det er et mindre problem.
Ta deretter og se hvilke andre deler du kan sikre.
http://app.blogg.no/trackback/ping/5404221