Utsettelses-samfunnet
Miriam på Virveltanke klager sin nød over at det elektroniske samværet ser ut til å ta over for det å møtes over en kopp kaffe og ha gode samtaler med god tid. Jeg skal umiddelbart innrømme at alskens avhengighetsdannende internett-steder tar mye tid til vedlikehold bare for nysgjerrighetens skyld. Bloggen tar også en del tid, og da jeg måtte tvinge meg til å la det være en stund var det vanskelig å komme igang igjen. Men er dette så forferdelig ille da? Dette er jo verktøy for kommunikasjon over avstander, og hvis man er bevisst på hvordan man bruker det så trenger det ikke å ta over for det vanlige sosiale samværet. Hvis man har det sosiale samværet som førstepri, så kan man finne måter å bruke de online kommunikasjonsverktøyene til å styrke det i stedet for å erstatte det.
Miriam beskriver likevel en tendens som er tydelig og som skyldes mobiltelefoner og lettere tilgjengelige informasjonskanaler på alle kanter. Vi utsetter å gjøre definitive avtaler.
Et typisk utsettelsesforløp på sms/msn kan se slik ut:
Kl. 15.00: Hva skal du i dag da?
Kl. 15.30: Kanskje vi skulle finne på noe?
Kl. 15.45: Kan vi ikke snakkes utover kvelden og avtale noe?
Kl. 17.30: Hva gjør du nå da?
Kl. 17.50: Kanskje vi kan møtes senere?
Kl. 18.30: Kan vi ikke snakkes på msn om et par timer og finne ut hva vi gjør?
Kl. 20.13: Du, jeg rekker det ikke i dag likevel, men kan vi ikke se det an til i morra og ta det derfra?
Dette er bare innkommende beskjeder på sms kombinert med msn. Legg merke til at vi brukte over 5 timer på å finne ut _om_ vi skulle avtale noe, istedet for å bare avtale noe. Til slutt ble det ikke noe av, så i praksis var dette bortkastede 5 timer på tilgjengelighetens kanaler.
Dette er ikke måten jeg ønsker å bruke kommunikasjonsverktøyene på. Jeg er en skravlebøtte, men jeg foretrekker å skravle muntlig, ikke på tastaturet. Heldigvis er de fleste venner jeg omgir meg med av samme mening.
Slik brukes msn på en fornuftig og konstruktiv måte:
Jeg får en tanke om at i dag hadde det vært fint med en sykkeltur i marka. Jeg kaster blikket på msn-lista. Jo, tre av de som er online har sykler. Jeg åpner en samtale med en av dem og legger til de to andre.
- "Hei, det er knallvær i dag. Hva sier dere til en sykkeltur til Kikut nå? Drar fra Vøyenbrua om en halvtime?"
4 minutter senere er jeg og to andre i full gang med å pakke sekken for dagens sykkeltur som starter om en halvtime. Den tredje syklisten hadde andre planer. Uten msn ville vi aldri fått til den turen.
Hvordan vi bruker disse verktøyene er jo noe vi bestemmer selv! Det finnes avlogging (slik det finnes avknapp på Tv'n) og man velger selv om man vil bruke det på utsettelses-metoden, eller på impulsiv-metoden. Så finnes det sikkert et hav av metoder mellom disse to. Men faktisk er dette nyttige verktøy, så lenge vi vet å bruke dem til det man trenger, og ikke la verktøyene bruke oss.
Klarer vi det, da?
Vi snakker rett og slett ikke sammen lenger, om vi noensinne har gjort det. I hvert fall snakker vi enda sjeldnere sammen enn vi gjorde før.
Din beskrivelse av dagens sms-samtale kunne like gjerne vært min eller mange andres.
Tragikomisk.
Ja, Gråfelder, utsettelses-samtalene kunne jeg også med fordel vært foruten. På den annen side har jeg jo også et eksempel der kommunikasjonen fungerer utmerket og effektivt. Det blir hva vi gjør det til. Så hvorfor er det slik at vi gjerne utsetter å fastsette avtalene? Er det fordi vi venter på at noe "bedre" skal dukke opp i stedet?
Selv har jeg sluttet å gå med på halv-avtaler. Jeg vil fastsette avtalen, eller ingen avtale. Jeg orker ikke å bruke mange timer av døgnet bare på å følge opp halvavtaler som kanskje aldri blir noe av.
Klart vi klarer det! Jeg bruker i hvertfall nettet på den måten, og har fått istand utallige lange løpeturer i marka på den måten,
Også noen pubrunder...
Jeg tror det er mer personavhenging enn at det er teknologien som spiller en rolle her. Noen personer klarer bare ikke bestemme seg og, som allerede nevnt, venter på at noe bedre dukker opp. Andre fikser en avtale med en gang. Slik funket det før mobil og internet også.
Dagens mennesker lever under et fryktelig tidspress og vennskap kan knapt pleies med mindre man velger å gjøre det.
Teknologien forsterker en allerede eksisterende tilstand.
Det er for mye av sms-er og. Mine venninner har begynt å høre hvordan det går med meg per sms- Ikke lett å få til noen lang utredning da- Mye bedre å prate direkte med folk om ståa :)
Goodwill: Sånn skal det låte! Jeg tror vi er to alen av samme slag ;)
Hobbyfilosofen: Det er nok riktig at enkelte har vanskeligere for å bestemme seg enn andre og at de var like vinglete før teknologien. Men det virker som om ubestemmeligheten flytter seg stadig nærmere selve avtale-tidspunktet, og at man bruker uforholdsvis mye tid på selve avtale/ planleggingsprosessen. Tenk om man bare hadde dratt ut og tatt en kaffe en halvtime med en gang, så kunne man hatt resten av de fem timene ledige til andre ting..
Gråfelder: På meg virker det som om folk har litt for god tid når de har tid til å bruke 5 timer på msn før de bestemmer seg for om de gidder å løfte liket fra stolen og gjøre noe i stedet for å bruke mange timer på å "se ting an". Jeg blir stresset av slikt fordi man ikke får disponert dagen og dermed rekker mindre totalt.
Elle: Ja, det har du helt rett i! Jeg vil heller ha sms'er med konkrete invitasjoner med tid og sted, og så kan vi prate om hvordan det går når vi møtes, og bruke tiden på andre ting før og etter møtet. Det er uansett begrenset hva man får sagt på 160 tegn, og definitivt begrenset hvor mye penger jeg gidder å bruke på å få senebetennelse i tommelen.. ;)
http://app.blogg.no/trackback/ping/4970014