tiqui

Handlinger, holdninger og ansvar:

Før dere peprer meg: Jeg mener at man kun har ansvar for konsekvenser av egne handlinger, ingen andres. Hele den mannlige befolkning skal slippe å stille seg til hogs for noen få menns grusomme handlinger. De skal slippe å ta straffen for dem, og de skal slippe å forsvare dem.

Når det er sagt, så har man også i tillegg til ansvar for sine egne handlinger, også ansvar for egne tanker og holdninger. Tanker og holdninger vokser frem i samvær med andre, påvirkes av andre og har påvirkningskraft overfor andre. Tanker og holdninger endrer seg i takt med trender, hva som er in, hva som er kult, hva som aksepteres og hva provoserer og utfordrer.

For slike kollektive trender i holdninger har man også et kollektivt ansvar, både kvinner og menn. Man kan sikkert skrive et utall antall bokbind om hvordan kollektive holdninger oppstår, vokser frem og endres, men en ting er sikkert – de består til enhver tid av summen av alle de enkeltes holdninger – noe som gir oss et ansvar – alle og enhver.

Grader av avskyelighet og grader av respekt:

Mens voldtektsdebatten raser i media og blant bloggerne, fortsetter voldtektene. Overfallsvoldtektene har fått mest oppmerksomhet som det klart mest avskyelige. Men de aller fleste voldtekter skjer ikke på åpen gate. De skjer i hjemmet av menn som offeret kjenner, eller de skjer på nachspiel av menn som offeret kun har kjent noen timer. Ole Kristian Nordengen skriver i Oslopuls.no at det bare forrige uke var ti kvinner som oppsøkte Voldtektsmottaket. De fleste av dem voldtatt på nachspiel.

Holdninger eksisterer fortsatt om at kvinner som drikker alkohol, blir med på nachspiel og kler seg sexy kan skylde seg selv hvis de blir voldtatt. Det er her jeg mener menn har et ansvar. Ikke for at andre menn voldtar, men for at slike holdninger lever og blir akseptert – i mannskretser, i rettsalen, i media og til og med blant velmenende eksperter som jobber mot voldtekt, men som i stedet for å angripe problemet, legger ansvaret på jentene.

Er det mindre avskyelig om en kompis på nachspiel ”overhører” en kvinnes protester på hans tilnærmelser, enn en som overfaller?

 

Ole Kristian Nordengen skriver: ”Per Kristian Dotterud, daglig leder i Reform- Ressurssenter For Menn, utfordrer menn til å komme på banen.

- Vi må ta et oppgjør med seksuell trakassering der det er snakk om litt mer uklare grenser. Det vil kunne ha innflytelse på de mer alvorlige overgrepene, sier Dotterud.”

Og det er her jeg mener at man kan plassere et stort ansvar hos menn. Dette dreier seg om respekten for kvinner:

Mihoe beskriver hvordan hun ble plaget ”for moro” av en mann som ikke forstod hennes protester før en annen mann grep inn.

 

I en av kommentarene til artikkelen i Oslopuls skriver LilleMy: ”Mannfolk hører mest på andre mannfolk: Dersom det blir flere manne-menn som offentlig tar sterk avstand mot voldtekt, vil andre menn ta det mer alvorlig. De mennene som voldtar har null respekt for kvinner, men kanskje for andre menn?”

Javel kommenterer at: ”på skolen ble det terpet mye på at vi i gymmen måtte være super-forsiktige, ikke treffe gutta i skrittet når vi spilte fotball. det kunne jo skade dem, stakkars. selv fikk de ingen refs for å klå på puppene/rumpene våre. det var jo "bare på gøy".”

Her kan menn så absolutt bidra! Dotterud sa videre: ”- Jeg mener at menn må ta ansvar både individuelt og kollektivt. Problemet med voldtekter må bli en snakkis blant menn. Vi har ikke et direkte ansvar for at andre menn voldtar, men dette må være et tema blant menn.”

Når det ikke lenger er kult blant menn å klå på damenes pupper mot deres vilje, har vi kommet langt. Når det ikke lenger er kult å overse kvinners protester, er vi kommet langt. Når menn griper inn overfor menn når slikt skjer, vil det kanskje oppstå holdninger om at dette ikke er en måte å bli akseptert av gutta. Dette er ikke en måte å vinne respekt blant gutta på. Når kvinner kan sette sine egne grenser for intimitet og nyte full respekt for det, da er vi kommet langt. Er det ikke egentlig en selvfølge?

Er det ikke egentlig en selvfølge? Tydeligvis ikke.

Ola kommenterer til den samme artikkelen: ”Har menn et kollektivt ansvar?? Noe drøyt. Hva med kvinner? Har ikke de et kollektivt ansvar for dette? Det blir litt for naivt å tro at jenter skal kunne kle seg så frekt som bare det, samt drikke seg dritings og dra på nachspiel med ukjente, og samtidig nyte full respekt.”

Her har menn i Olas omgangskrets en jobb å gjøre. Jo, kvinner skal kunne si nei til sex og intime brudd på deres grenser uansett omstendigheter, og de skal respekteres. Man kan mene hva man vil om deres oppførsel, men man har ikke fripass til å forsyne seg på grunnlag av det. Alle menn som har en Ola i sin vennegjeng har en jobb å gjøre her.

Forsvar og selvforsvar:

 ATG kommenterer oppgitt: ”Å ta både et ja og et nei for et nei ...er eneste mulighet for å unngå å bli nachspielvoldtektsmann, ihvertfall etter at loven om uaktsom voldtekt trådte i kraft. Fylla har skylda.”

Et tips er iallfall å ta et nei for et nei. La oss starte der.

”Irritert” gir i sin kommentar noe som setter saken litt i perspektiv og som kanskje kan forklare en av grunnene til at det er vanskelig for menn å gripe inn: ”Straffen for å grisebanke en voldtektsmann tatt på fersken er vel høyere enn å gi faen... Ville gitt vedkommende grisejuling uansett, stakkars jenter.”

Vold er selvsagt ikke løsningen på voldtektsproblemet, men i et slikt tilfelle måtte det vel kunne kalles selvforsvar? I det minste forsvar? Eller forventes det at kun jenta som er utsatt skal kunne grisebanke overgriperen selv? Er dette en av grunnene til at vi blir mer likegyldige når det gjelder å beskytte hverandre? Straffen for å gripe inn er høyere enn å forgripe seg? Hva slags retts-samfunn er det man har da?

For å oppsummere:

Menn har ikke kollektivt ansvar for andre menns handlinger, men de har et kollektivt ansvar for hva som oppfattes som aksepterte holdninger til kvinner, til hva som regnes som akseptert adferd i fylla, på nachspiel, overfor kvinnelige ukjente, bekjente, venner og kjærester. Sørg for at kompisen din ikke er respektløs overfor kvinners grenser og godtar deres rett til å si nei uansett omstendighet!