tiqui

Varme sommerkvelder er noe av det beste jeg vet! Lørdag var det varme som syden kan misunne oss, og jeg satt på jobb hele dagen. Men tross at jeg ikke sluttet på jobben før seks, var det mye igjen av den fine sommerkvelden.

Min venninne og jeg bestemte oss for å ta syklene fatt og dra til Kikut. Tidspunktet var genialt, for det var lite folk langs Akerselva. Vi slapp å bruke lyd for å komme oss forbi barnevogner og store spaserfølger som går fire-fem i bredden.
 

I Maridalen ble vi overrasket med rykende fersk, kullsvart ny asfalt hele veien inn til Hammeren. Til forskjell fra den slitne veien hvor man måtte sykle zikk-zakk for å unngå hullene er det nå bare å suse gjennom hele Maridalen nesten uten at sykkelen lager lyd. Ingen biler passerte oss på hele strekningen, så det var en fredelig tur egnet for tankespinn. Kornet vaiet i den milde brisen og skinte som gull i den lave kveldssolen.

Min venninne var litt spent på hvordan det skulle gå i alle oppoverbakkene fra Hammeren til Bjørnholt, men vi holdt ut begge to og fikk fyllt på vann på toppen. Etter Dødaren valgte vi å stoppe ved Bjørnsjøen for å bade.

Synet som møtte oss var aldeles fortryllende: Blikkstille vann, varme svaberg, gjestmilde trær og den absolutte ro. Det var ingen andre mennesker i nærheten, vi hadde bare selskap av to ender og en måke. Solen var en time unna solnedgangen, men varmet fortsatt godt. 

Denne overdøvende stillheten er kanskje noe av det beste jeg vet ved ferskvann, fjellvann og tjern. Når man glir uti vannet er det nesten som man forstyrrer en høymesse. Solens kveldsrituale er hva vi bivåner, og det mørke, myke vannet omslutter oss og lager små, stille klukkelyder mens vi prøver å svømme så stille som over hodet mulig. 

Siden vi er jenter som vet hvordan man skal kose seg, hadde vi med oss landbrød med aioli, kjeks og rosevin. Vi syntes vi hadde fortjent det etter mange, lange, deilige oppoverbakker.

Man kunne frykte at nedoverturen skulle bli kald etter solnedgang, men tropenatten sørget for fønvind hele veien på forlatte grusveier sving etter sving - like langt ned igjen som det var opp.

Kveldens 5-mil lange sykkeltur ble avsluttet på Myrens Kjøkken med hver vår øl som vi også syntes vi hadde ærlig fortjent! Anbefales!
(foto: Elisa Vik: Bjørnsjøen)