Kjønnsroller og forhandlinger
Det som slo meg var for det første at det var et overveldende flertall av kvinnelige deltagere. Det kan enten bety at det er flest kvinner som blir valgt som tillitsvalgte, eller at det er flest kvinner som trenger trening i forhandling. Kan det være slik at kvinners behov for omsorgsadferd lettere velger dem til tillitsvalgt-verv? Eller er det slik at det ikke er noen kjønnsforskjell blant antall tillitsvalgte av begge kjønn, men at hovedsaklig kvinnene trenger å lære seg hvordan man skal overbevise, overtale og oppnå ønskede resultater? Eller er dette helt uvesentlig og bare en tilfeldighet i denne sammenhengen?
En mann overkjøres av fire kvinner
Det som slo meg for det andre var hvordan kjønn ble et relevant aspekt under gruppediskusjoner og rollespill. I det første gruppearbeidet var det en enkel oppgave å bli enige om hvilke forventninger vi hadde til kurset og hvem som skulle presentere dem. I min gruppe var vi fire godt voksne og utadvendte kvinner og en ung, litt usikker gutt. Omsorgsfullt nok ble den unge gutten valgt til å presentere, rett og slett fordi kvinnene mente han hadde godt av å kaste seg ut i det å snakke i forsamlinger. Han godtok det, men det kan vel tenkes at det var under press fra fire kvinner som totalt overkjørte ham.
Likefullt var deres omsorg for ham total da han begynte å notere ned punktene som han skulle presentere på en plansje. "Du må skrive MYE større" - "Skal jeg skrive for deg?" og før han hadde notert sitt første ord, var øverste del av plansjen brettet bort og punktene skrevet i store kvinnelige skjønnsskrifts-bokstaver. Han skulle jo presentere punktene, var det så viktig om de var skrevet litt for små og med en litt stakkete mannsskrift? Var ikke dette også noe han ville ha godt av? Å kunne forberede seg til sin presentasjon ved formuleringer av egne punkter, samt notere dem i en skrift han kjente? Forhandlingene på et så enkelt plan hadde allerede utslag i kjønnsroller.
Menn velges til å fronte meninger
Senere i gruppearbeidene ble oppgavene mer utfordrende. Etterhvert dreide det seg om viktige saker som vurdering av andre menneskers personlighet, takle motstand og irrasjonalitet, legge strategier og overbevise for å oppnå resultater. De samme fire kvinnene var nå på andre grupper, to av dem hadde forhandlet før, og hadde tydelig ikke så behov for treningen som mange andre. Men det som skjedde var at i plenum ble mye oftere mennene valgt til forhandlingsledere og til å føre ordet. Er dette fordi kvinnene var for usikre, eller fordi man regner med at kvinner ikke like lett klarer å overbevise en mann?
Kvinnelig trygghet backstage, tilbaketrukkenhet frontstage
Jeg merket dermed en stor forskjell i usikkerhet, selvtillit og trygghet "backstage" internt i gruppene hvor kvinnene var fremtredende og nesten overkjørende overfor mennene, og "frontstage" hvor kvinnene var mer tilbaketrukne og valgte å støtte mennene i sine grupper fra sidelinjen. Dette var ikke en del av oppgavene, hvorfor ble det slik?
Hvis det er slik at kvinners omsorgsadferd blant kolleger lettere velger dem til tillitsverv, så er det kanskje fordi de er trygge "backstage" blant sine kolleger. Men sjefen er, dessverre fortsatt, gjerne en mann, gjerne en myndig mann som kanskje lettere lar seg overtale av en annen mann enn en omsorgsfull kvinne. Kanskje han også lettere lar seg overtale av tallenes tale fra en annen mann, enn en kvinnes omsorgsfulle empati for sine medarbeidere.
Karikert, men likevel en tendens?
Jeg vet jeg setter dette opp veldig karikert, og det er ikke slik at alle menn var like, og alle kvinner på kurset var like, men tendensen var der, og ofte blir ikke tendenser tydelige nok før man setter det på spissen.
Er det noen av dere som har tanker om hvorfor kjønnene omtrent ubevisst fordeler rollene seg imellom på denne måten? Var det bare tilfeldig, eller har dette med mer grunnleggende holdninger til hverandre å gjøre?
Dette var veldig interessant! Slikt ser man i arbeidslivet også. Kvinner bidrar og trekker i tråder, overtaler og argumenterer, og så dyttes en mann frem for å presentere.
Og her tror jeg jammen det er vi som må skjerpe oss! Vi må tørre i større grad å fronte saker selv.
Enig, vi må tørre å fronte saker selv, og vi må la mennene få lov til å gjøre det selv på sin egen måte, når vi har valgt dem til å gjøre noe. Men jeg er fortsatt noe usikker på hvorfor disse rollefordelingene gikk så automatisk. Det verste er at jeg gjorde det selv - var frempå backstage, og tilbaketrukken frontstage.. *note to self: Skjerpings!*
Oh det er ofte slik, tiqui. Jeg er ikke verdens mest breiale selv jeg, frontstage.
Jeg tror det har mer med det at kvinner ikke vil virker dominerende utad.
Jeg sporet av og skrev en sak om samme tema jeg...
Sexy: Men kvinnene var mer enn nok dominerende i gruppene. Selv om dette var "backstage" i forhold til rollespillene, så var det likevel "utad" i forhold til ukjente tillitsvalgte fra andre arbeidsplasser. Overfor den litt usikre gutten var de direkte overkjørende...
Dessuten var jo hele poenget med kurset å lære seg å overtale til resultater "frontstage".
Teide: Interessant observasjon som med fordel kan leses av flere: teide.blogg.no/060906204418_kjnnsroller_skapt.html
http://app.blogg.no/trackback/ping/1976451
Jeg leste Tiqui's ord om kjønnsroller og forhandlinger og tenkte at jeg må skrive noe om mine erfaringer med det fra jobb i en mannsdominert bransje. Isteden gikk tiden min i ettermiddag og kveld til sesongsstart...