En løgners bekjennelser

Så var det tid for bekjennelser, oppklaringer og sette betroelsene inn i en forståelig, eventuelt sannsynliggjørende sammenheng. Mine påstander om meg selv var som følger:

1: Jeg har krysset en landegrense og fått innreise samt stempel med et pass som tilhørte en mann med svart krøllete hår og bart.

Ja, dette er sant. Det skjedde ikke i sør-amerika, slik Shoaib trodde, men på grensen mellom Sveits og Lichtenstein. Mannen som passet tilhørte heter Helge, hadde langt svart krøllete hår og bart på bildet i passet som jeg bar. Han reiste forøvrig over grensen med mitt pass. Jeg var fryktelig ung og naiv på det tidspunktet, og vi gjorde det bare for å se om vi kom unna med det. Det falt oss ikke inn at det kunne vært straff og konsekvenser for det. Idag ville jeg aldri turd å gjøre det stuntet. Men så er dagens situasjon ved landegrensene også en helt annen enn den gangen.

2: Jeg har blitt ranet i søvne i Thailand.

Ja, dette er også sant, dessverre. Hele oppholdet på Koh Samui hadde vi vært fornuftige og oppbevart våre verdier i safen hos bungalow-eierne, men vi tok ut alt sammen kvelden før vi skulle reise. Det gjorde vi fordi vi skulle dra i 5-tiden om morgenen og resepsjonen åpnet ikke før 6. Om natten ble bungalowen vår besøkt og endevendt mens vi sov. Jeg sov med pengebeltet på meg, og tyven har altså klart å ta det av meg uten at jeg våknet. Jeg husker bare at jeg hørte et dunk, tenkte jeg måtte reise meg og se hva det var, men sovnet igjen før jeg rakk det.

Tyvene var likevel ikke de verste man kunne kom ut for (selv om tanken på at noen hadde vært helt opp i sengen min uten min viten og vilje var temmelig ekkel). De hadde nemlig bare tatt kontantene, latt visakort og pass være igjen i pengebeltet, foldet det pent sammen og lagt det fra seg på bordet utenfor bungalowen. Min venninne, som ikke var like redd for pengene sine hadde lagt fra seg sitt pengebelte oppå sekken, og i mørket hadde ikke tyvene funnet det. Jeg mistenker ansatte ved bungalow-stedet ettersom døren ikke var brutt opp, og de var de eneste som visste at vi hadde verdier i bungalowen.

Vi kom oss selvsagt ikke avgårde den morgenen, men tilbrakte dagen hos turistpolitiet som spurte "You been drinkin?" før de skrev en politirapport på Thai som jeg har et eller annet sted hjemme. Den holdt iallfall til å få tilbake penger fra forsikringsselskapet da jeg kom hjem, selv om innholdet er komplett uforståelig. Resten av turen var en skjønn fornøyelse, så dette er ikke en advarsel mot Thailand, bare en oppfordring til å både låse døren, og legge noe fremfor den, slik at ekstranøkkel-innehaveren ikke kan ta seg inn.


3: Jeg blir ALLTID stoppet i tollen - hver gang jeg krysser en grense.

Ja, dette er også sant - iallfall frem til nå. Og jeg har fundert veldig på hvorfor. Jeg kan forstå det når jeg etter 48 timers reise hjem fra Bolivia er utslitt og ser ut som et vrak, eller når jeg kommer fra Thailand hvor det sikkert finnes mye rart å ta med seg hjem, men likevel stopper tollerne heller meg enn mange av de andre som også ser slitne ut og kommer fra Thailand? Jeg har funnet en mulig forklaring som Shoaib var inne på i mitt uskyldsrene blikk. Ikke fordi jeg ser uskyldig ut, men fordi naturen har sjenket meg skyldige pupiller. Det viser seg altså at pupiller utvider seg når man bruker narkotiske stoffer. Jeg har store og utvidete pupiller fra naturens side uten å bruke narkotiske stoffer, men det _ser ut som_ jeg bruker det. Ikke for vanlige mennesker, selvsagt, men for en toller som er trenet opp til å se etter dette, ser jeg skyldigere ut enn hvemsomhelst. De har derimot aldri funnet noe. Jeg tør jo ikke ta med en eneste sigarett for mye. (Ikke røyker jeg heller, så det er ikke noe stort tap).

4: Jeg har slått en mann bevisstløs med bare et eneste slag.

Ja, dessverre dette også, det er sant. Jeg var 14 år gammel, på påskeleir, og ble frastjålet dagboken min. I den alderen er alt man skriver hemmelig, samtidig som det er en total-utlevering av hele seg selv og betyr ALT. Det er noe helt annet med blogging, gitt. Vel, dagbok-tyven gjorde udåden enda verre, fordi han leste dagboken også. Han leste den ikke bare selv, men leste den høyt for sine kompiser (jeg husker ikke om noen av dem var omtalt..) mens jeg stod utenfor en låst dør og hørte på. Etter mye hyling, skriking og  dundring på døren kom han endelig ut med dagboken. Da var jeg så eitrende forbannet og totalt mørklagt av raseri at jeg trev boken og slo ham i hodet med uante krefter. Han gikk rett i bakken og var bevisstløs i en halvtime. Jeg var antagelig i en gedigen affekt for jeg husker ikke hva som skjedde etter det. Jeg husker ikke hvordan kompisene reagerte, hvem som hjalp ham eller hvor jeg gjorde av meg. Jeg husker bare at vi stod på toppen av en trappe-avsats og tenkte at hvis han hadde falt ned trappen kunne jeg med letthet  ha drept ham. Så lett kan man uforvarende bli uaktsom drapskvinne. Det gikk heldigvis bra med ham, men navnet Preben klinger fortsatt elendig i mine ører.


5: Jeg har sittet i varetekt mistenkt for å være ulovlig innvandrer.

Ja, det har også skjedd, og som Shoaib så korrekt poengterte, det har jeg skrevet om tidligere i posten som heter: Arrestert: Min erfaring med boliviansk politi. Dette punktet var mest for å se om noen har lest og fått med seg en bit av hva jeg skribler ;)


6: Jeg bruker skonummer fra 36 til 41.

Ja, faktisk. Dette skulle ikke være mulig, men det er det. Jeg har korte føtter som tilsvarer str. 36 i lengde. De er brede som oftest gjør det påkrevd med str 37 eller 38. I tillegg har jeg en høy rist som noen ganger øker nummeret til 39, og sist, men ikke minst, jeg har noen kraftige fotball-legger (på tross av at jeg aldri har spilt fotball) som gjør at støvler, støvletter og slalåmstøvler må opp i 40 og 41. De minste skoene jeg har er sandaler i 36 som er brede og høye nok, men likevel ikke for lange. Slalåmstøvlene er str 41 for å hindre stans av blodtilførselen i løpet av dagen i bakken. Slike sko som er avbildet ville antagelig være for lave, smale og trange til leggen til at jeg måtte opp i 41, og da er de ikke like stilige lenger når man egentlig skulle hatt 36-37.


7: Barneklinikken skiftet alt blodet mitt da jeg ble født.

Dette stemmer også. Min mor har en rhesus negativ blodtype som hadde produsert antistoffer mot rhesus positive blodtyper siden hun som fireåring ble sparket av en hest og fikk feil blodoverføring. Siden jeg er rhesus positiv svømte jeg altså i et meget fiendtlig miljø i ni måneder og det var stor fare for kjipe konsekvenser som cerebral pharese og andre flotte ord. Sykebilen stod på tomgang hele natten mens den ventet på at min mor skulle føde og fraktet meg umiddelbart til barneklinikken i morgentimene for å skifte alt blodet og kvitte meg med ødeleggende antistoffer. Med unntak av enkelte særheter (som f.eks punkt nr 10), så gikk det forholdsvis bra med meg.

8: Jeg har elsket å sykle hele livet siden jeg lærte å sykle som barn.

Her tenkte jeg at jeg var skikkelig lur. Alle som har lest bloggen min må jo ha lagt merke til min entusiasme for sykkelen og dens gleder og utfordringer. Likevel ble jeg gjennomskuet umiddelbart, både av Iversen og Betty. Min sykkel-entusiasme begynte for bare to år siden, faktisk var jeg ikke bare ignorant eller likegyldig til sykling før dette, jeg var motstander. Meeget skeptisk, rett og slett. Så dette var en løgn, men som jeg skrev innledningsvis så er jeg ingen god jugepave. Jeg eide riktignok en sykkel før dette også, men den stod og rustet bort i boden i åresvis. 

For to år siden var jeg ute for en skiulykke i alpene og ødela kneet. I opptreningen fikk jeg pålegg om å sykle minst 20 minutter hver dag. HVER DAG! Siden jeg sikkert var enda mer anti-ergometersyklist så orket jeg iallfall ikke å sitte inne og trykke på en slik, men kneet måtte trenes opp igjen i klatre- og skiform, så jeg gikk til det store skritt å kjøpe meg en skikkelig sykkel. Ikke bare en billigskit-flatpakke-TWS-sykkel som jeg hadde fra før. Og det åpnet seg en ny verden for meg! Jeg har heretter full forståelse for alle som gjerne vil ha den feteste versjonen av anlegg, dupeditter, biltyper eller hvadetnåmåttevære. Følelsen av å sykle på en skikkelig sykkel var en åpenbaring, da duger det rett og slett ikke med "bare en sykkel". Siden har jeg syklet hver eneste dag året rundt og mye mer enn 20 min.


9: Jeg har avsluttet en usigelig kjedelig sengeakt med å fysisk sparke mannen ut av hans egen seng. Han går heretter under tilnavnet "Spenntaket".

Ehm, ja, historien om Spenntaket er også sann. Shoaib mener det ikke høres ut som meg, og da lurer jeg litt på hvordan det? Er jeg mer typen til å fake for å få det overstått, liksom? Nei, det gidder jeg ikke. Da Spenntaket ikke ville høre på antydninger om endringer ble opplevelsen så håpløs at den måtte avbrytes tvert. Noen har altfor god tro på seg selv...


10: Jeg har danset oppvisning i den bolivianske folkedansen Caporales.

Ja, det var det vel ingen som egentlig tvilte på. Jeg må takke Iversen og Betty som gav meg anledning til endelig å få nerde litt om slike rariteter som ingen andre enn jeg og kanskje de 25 bolivianerne som bor i Oslo har interesse av. Dette er vel blogging for dem som er på grensen mellom "spesielt interesserte" og "internt innvidde". Opptrinnet var faktisk i Norge, i anledning Latinamerikansk aften i Cafe-teltet på Blindern ved semesterstart for noen år siden. Vi danset til en saya av Tupay som heter "Soy Caporal", og jammen fant jeg ikke en video av et par som også har et opptrinn til samme låten. Lyden er ikke særlig god og bildet noe utydelig, men man får et inntrykk. Dessuten dukker det opp en liten overraskelse mot slutten. Jeg vil forøvrig påstå at selv om danserne her helt tydelig har caporales dypere i blodet enn jeg, så hadde vi en mye spenstigere og tildels uventet spektakulær koreografi... :


Kommentarer:
Postet av: Ø

Jeg skal innrømme at jeg trodde egentlig alt var sant.
Eneste jeg var litt i tvil på var det om skostørrelser.

Men jeg er både blond, naiv og optimist. :p

06.jan.2007 @ 17:44
URL: http://www.sanne.com
Postet av: Tiqui

Godt å høre at vi er to blonde, naive, optimister, Ø! Godt gjort at du kom deg gjennom hele rekken av bekjennelser og helt til kommentar-feltet likevel ;)

06.jan.2007 @ 17:49
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Iskwew

Noen av disse historiene visste jeg jo om, både den med passet, arrestasjonen og skostørrelsen. Og tenkte på den med Thailand ettersom det var mer av det samme.

06.jan.2007 @ 18:20
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: Tiqui

Ja, denne rekken av betroelser var sånn sett ikke direkte myntet på deg. Du kjenner meg jo fra flere områder enn bare bloggen. Jeg tenkte på et par andre jeg kunne tatt med som er mer ukjente - men droppet det siden man også må forklare dem etterpå... Har du begynt på din oppklaring?

06.jan.2007 @ 18:31
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Shoaib

Sleipt, bruke det som de fleste som kjenner deg fra bloggen tar som en selvfølge, at du elsker å sykle og sikkert alltid har gjort det.

Jeg er imponert! :D

06.jan.2007 @ 18:49
URL: http://islam.weblogg.no
Postet av: Tiqui

Shoaib: Ja, jeg prøvde å være sleip, men Iversen og Betty gjennomskuet meg uten å blunke. Er du imponert over mitt sleipe løgnaktige triks eller av andre grunner? Hyggelig at du er imponert uansett ;)

06.jan.2007 @ 19:04
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Shoaib

En god løgn er jo god fordi den inneholder noe som virker sannsynelig, et element av sannhet. Denne gjorde da det :D

06.jan.2007 @ 19:11
URL: http://islam.weblogg.no
Postet av: Iskwew

Jeg har ikke begynt oppklaringen enda. Senere i kveld, tenker jeg :o)

06.jan.2007 @ 19:22
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: Tiqui

Shoaib: Da ser jeg frem til hvilke sannheter og løgner du serverer oss :)

Iskwew: Og gleder meg virkelig til oppklaringene dine... ;)

06.jan.2007 @ 19:24
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Betty Johnsen

Moro å lese!

Betty

06.jan.2007 @ 20:36
URL: http://betty42.blogspot.com
Postet av: Tiqui

Betty: Takk for det! Du avslørte meg jo så til de grader at jeg måtte ro for å få igang kommentarene igjen. Smartingen! Gleder meg til din oppklaringstråd!

06.jan.2007 @ 21:46
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Mia

Hei Tiqui :)

Begynte å le da jeg leste oppklaringshistorien din om dengangen du slo ned en gutt med dagboka di. (hihihi) Den var virkelig morsom! :D

Men han fortjente det, så der synes jeg du gjorde en god gjerning. (øh...hehe) En venninne av meg opplevde også det samme som deg en gang. En gutt tok dagboka hennes og låste seg inn på rommet sitt mens hun ble stående utenfor, skrikende og gråtende.

Men det verste av alt var at hun ikke fikk hjelp av noen til å få igjen dagboka si selv om det var ledere i nærheten som kunne låst seg inn på rommet hans og stoppet ugjerningen før den gikk for langt. De kom med dumme forklaringer som at det å låse seg inn på rommet hans var forbudt siden han ikke akkurat gjorde noe kriminelt. Det var tross alt hans private arena, eller hva de nå kalte det for noe. Enden på visa endte med at han fikk lese boka hennes i fred mens hun hadde det vondt og led.

Og selv om boka endelig kom tilbake til sin rette eier tilslutt, så var jo skaden allerede skjedd.

Hun burde ha gjort det samme som deg, slått ham hardt i hodet slik at han havnet på sykehuset eller noe sånt. Sikkert ikke snilt av meg å si dette her, men sånne ting bør man ikke kødde med, synes jeg.

M

07.jan.2007 @ 02:58
Postet av: Tiqui

Mia: "Hans private arena"? Hva med hennes private arena - nedskrevet i dagboken? Var hans private arena viktigere enn hennes? "Ikke gjorde noe kriminelt"? Å stjele andres eiendeler er da vitterlig kriminelt! Det er like lite lov å stjele en dagbok som å stjele penger... Så der var det ingen gode argumenter hos de lederne, nei.

På den annen side, så er sjelden vold løsningen, så jeg er ikke stolt av at jeg tød til vold. Der og da var jeg imidlertid så forblindet av raseri at verken tanken eller fornuften hadde uttalerett.

07.jan.2007 @ 11:06
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Mia

Hei Tiqui

Det er noen år siden dette skjedde, og lederne som jeg her snakker om, var visst mer opptatt av det private rommet enn den private dagboka til venninna mi. Hun bønnfalt dem lenge, men de gadd ikke å høre på henne. Var visst mer opptatt av at drittsekken skulle få fullbyrde gjerningen sin skikkelig.

Det beviser vel bare enda en gang at menn/kvinner med makt er villige til å gå langt for å ødelegge for deg på den ene eller den andre måten, så lenge de selv får det som de selv vil. Liker de deg ikke, så spenner de gjerne bein på deg helt til du ikke greier å komme deg opp igjen.

Heldigvis så har hun jo overlevd denne episoden, men med flere arr enn før, vil jeg tro.

M

07.jan.2007 @ 13:34
Postet av: Skorpionkvinnen

Og jeg fikk heller ikke lest din liste over sannheter og løgner før oppklaringen, men det var fin lesing likevel! Mye spennende du har opplevd. Jeg kan godt forstå raseri og voldsbruk mht dagboktyveriet. Trøstefullt å lese at andre også har føtter litt utenfor standard - jeg strever nemlig også med korte, brede føtter osv...
Historien med Spenntaket var herlig, hehe...

08.jan.2007 @ 00:12
URL: http://skorpionkvinnen.blogspot.com
Postet av: Tiqui

Skorpionkvinnen: Kanskje man kunne lage pressgrupper, eller iallfall gjøre skobransjen oppmerksom på at det finnes et markedssegment som har korte, brede føtter og som trenger flotte, lekre sko de også?

Jeg synes også at jeg hadde grunn til affekt og at det er en rimelig formildende omstendighet for voldsbruken min som 14-åring, men jeg er ikke særlig stolt av det likevel.

Hehehe, Spenntaket selv synes kanskje ikke det var fullt så herlig, men noe kan man faktisk takke seg selv for.. ;)

08.jan.2007 @ 13:11
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Goodwill

Artig den om spenntaket ;-)

Egentlig bare innom for å påpeke at jeg har fulgt opp din og Iskwews anmodning fra før jul. Goodwill er på nett :-)

08.jan.2007 @ 15:04
URL: http://tiqui.blogg.no/
Postet av: Goodwill

...lite datakyndig her, greide visst å legge inn din URL istedet for min... *kakker meg selv i hodet*

08.jan.2007 @ 15:08
URL: http://goodwill1.wordpress.com/
Postet av: Tiqui

Goodwill! Way to go! Da iler jeg inn for å titte!

Ja, det ble en god historie av Spenntak-episoden, men der og da var jeg ikke særlig blid. Det er forøvrig veldig praktisk med sterke legger og ankler (jmf mine rare skostørrelser) når man skal ta spenntak! ;)

08.jan.2007 @ 16:15
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Porcus

Og etter den dagen kjøpte Herr Spenntak seg en (fot-) jernseng og en kraftig kjetting, og konsentrerte sin sjekkeaktivitet om BDSM-miljøet.

"Spenntak" er forresten ikke det verste tilnavnet en mann kan pådra seg etter en sånn halvgjort jobb. En venninne av meg har hatt seg med Blyanten.

08.jan.2007 @ 23:08
Postet av: Tiqui

Næmmen, Godt Nytt År, Porcus! Du har vært savnet i kommentator-feltet!

Det er kanskje ikke det verste tilnavnet, nei, men det var noe av det mest håpløse.. *grøss*

Blyanten, du? Kanskje man skulle tatt en undersøkelse på vanlige og usedvanlige tilnavn man risikerer å få sånn til skrekk og advarsel?

09.jan.2007 @ 08:15
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Porcus

Mulig gutta hadde lagt litt mer sjel i det hvis de visste hvordan dårlige engangsopplevelser utleveres i visse kretser. Jeg vet.

(Hvordan? Av en eller annen merkelig grunn blir jeg ofte innviet i jenteprat. Må være fordi jeg har vært så monogamt trofast at jentene oppfatter meg som kjønnsløs, eller noe sånt. Too much information noen ganger, jeg kan godt høre om hvor fysisk undermåls tilfeldige onenightere er, men nå og da har de rotet seg bort i gutter jeg faktisk kjenner. *Host*.)

Godt nytt år tilbake. Ikke blogg bort hovedoppgaven nå :)

09.jan.2007 @ 10:36
Postet av: Tiqui

Haha, ja, forhåpentligvis hadde de kanskje gjort seg litt mer flid da?

*host*, ja jeg skjønner at det ikke er særlig moro å bli fortalt og få beskrevet kompiser i særdeles kompromitterende posisjoner og aktiviteter. Visse ting trenger man virkelig ikke å vite. Heller ikke få imaginære bilder på netthinnen *grøss*

09.jan.2007 @ 18:35
URL: http://tiqui.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/3436197