tiqui

Sporty teoretiker med sans for kritiske og poetiske beskrivelser i prosa.

Tiqui - en fare for seg selv

Tiqui som vanligvis pleier å ha full kontroll på dagene sine, på huset sitt, på timeplanen og kalenderen, på klærne, på jobben, studiene og alt som er viktig for henne, har nå blitt en fare for seg selv. Innspurten og oppgave-jaget har gitt hodet overload slik at de delene av hjernen som skal brukes til denslags kontroll og oversikt har begynt en shut-down- prosess.

Det begynner i det små
Det begynte med at Tiqui glemte å møte  opp på et fagforeningsmøte. Hun sitter i styret og hadde fått beskjed om møtet og tidspunkt både på epost en uke før og muntlig dagen før. Det var likevel fullstendig ikke-eksisterende i hennes tanker hele dagen inntil det demret sent på kvelden. Da var det for sent.

Det neste som skjedde var at Tiqui's hengelås ble gjenglemt på treningssenteret. Ingen big deal, sier du, men neste tur på trening endte like ille. Den gangen var hun gjest på Tøyenbadet og glemte 10'eren hun brukte for å få ut nøkkelen til skapet. Det ser ut til å kunne bli en stor utgiftspost.

Fare på fære
I går husket Tiqui å låse sykkelen før hun tok trappene opp til 6. etasje, men det var da hun oppdaget at hun ikke hadde nøklene til å låse opp skapet hvor laptop'en stod. Hun hadde jo nøklene nettopp når hun låste sykkelen? Ja, riktig, de hang nemlig igjen i låsen ute på sykkelen...

På tide å skjerpe seg, tenkte Tiqui, men hadde glemt det når kvelden kom og hun skulle unne seg et pizzastykke mens hun sjekket de siste sanne og usanne betroelseslistene rundt om i blogglandia. På morgenen i dag var det merkelig varmt i leiligheten selv om vinduet hadde stått åpent hele natten. Det var da Tiqui måtte innse den fatale sannheten. Komfyren stod fortsatt på fra kvelden før, og nå er hun virkelig blitt en fare for seg selv.

Tiltak
Jeg har herved pålagt Tiqui både alkoholforbud og stearinlysforbud frem til mars hvor ny evaluering må foretas før eventuelle forbud kan oppheves.


~ Lederen av
Tiqui's siste rest av hjerneceller dedikert til omgivelser i omverdenen ~

HAHA! Du er menneskelig - jammen godt! Men jeg synes du skal forsøke å kontrollere de mer hasardiøse menneskelige siden, som å la komfyren stå på.

Ja, det er vanligvis under kontroll, men akkurat nå er omgivelses-delen av hjernen underbemannet og vi ser oss nødt til å alliere oss med leieboer som *heldigvis* kommer hjem fra juleferie i morgen. Den vanligvis så tilforlatelige tillit til Tiqui's hukommelse og vurderingsevne har fått en knekk, og det krever drastiske tiltak.

~Leder av Tiqui's siste rest av hjerneceller dedikert til omgivelser i omverdenen ~

Det ER grenser for hvor mye mikrokreditt og mikromanagement det er plass til samtidig, vet du. Jeg anbefaler alarm på mobilen når det gjelder avtaler, det er helt nødvendig til tider. Når du har doktoravtale om morgenen, f.eks. er det dumt å reise på kontoret. Uten alarm er det fort det som skjer.

AAah, mobilen! Når ble den ladet opp sist, tro? *romstere*

Ja det var det da! Jeg bruker den jo som vekkeklokke også, så den er som regel ladet og klar til å være behjelpelig.

Vet ikke om det er noen trøst:
- jeg har flere helger glemt at det er helg, og vært klar for å gå på jobb... inntill jeg etter frokost innser at det ikke er nyheter om morgenen, ergo helg.
- jeg har glemt grøtkjelen så lenge at det trengtes stålull og Jif skurekrem for å få den ren.

Iskwew: Lyden ble slått av på mobilen en gang i forrige uke, og siden har den vært ute av sinne. Temmelig død batteritilstand, ja. Heldigvis var laderen ikke ryddet på plass ut av sekken, så da er ladeprosessen igang. Uheldigvis var det mange illsinte røde piler som indikterte tapte anrop...

*skjerpe seg, skjerpe seg*

Ø: Takk for forsøket på trøst, men det hjelper svært lite ettersom helgen også er arbeidsdager for tiden. En søndag er en like god arbeidsdag som en tirsdag, med eller uten morgen-nyheter.

Komfyren klarte seg iallfall, og eneste casualty denne gangen var en varm leilighet, ingen fastbrente rester (for pizzaen ble fortært etter alle kunstens regler)

fikk beskejd igå om at jeg skal skrive ferdig et 15 siders notat til onsdag (ikke begynt enda ... ) så jeg har medfølelse med deg!

Takk for medfølelse, Shoaib. Her skal det kuttes 70 sider til og med onsdag og forhåpentligvis sikre noenlunde sammenheng i de gjenværende 180-200 sidene.. Men det er i det minste påbegynt

70 sider kutt?? Har du skrevet 250 sider? Nossa senhora!

Shoaib, om du kan det du skal skrive om, tenker jeg du skriver det fort som vinden.

Jepp, men det er fortsatt mange gjentagelser å luke ut (har liksom ikke helt klart å bestemme meg for hvor jeg skulle skrive hva, i hvilken rekkefølge og hvordan formulere det presist nok). Jeg havner nok ned på rundt 180 til slutt tror jeg. Rammen er 150-200 sider, så det er jo passelig. Men jeg har stoff til å skrive 4 bøker! *puh*

Men da er det jo bare å skrive en bok eller 4 :o)

Jepp, BARE er ordet, nettopp ;)