tiqui

I dag kom den - den eposten jeg har håpet jeg kunne ignorere i det lengste. Den med beskjed om at det nærmer seg aller, aller siste frist for innlevering av hovedoppgaven. Den som sier at nå må man ta kontakt med veileder og få satt opp en plan for levering. Den som sier at instituttet må ha beskjed om man skal levere FØR eller ETTER jul, fordi de trenger å organisere sensor-ressurser.

Aller aller siste frist er 1. mars.
Det høres kanskje ut som det er lenge til? Det er i underkant av fem måneder. Men har jeg egentlig fem måneder? Hvis man hadde 30 x 5 fulle arbeidsdager hadde jeg hatt 150 dager, og det er fortsatt rimelig tid. Men har jeg det?

Jobb
Jeg jobber en del ved siden av studiene. I aller beste fall får jeg studert et par timer disse dagene også, men det er begrenset når 8 av timene går med til jobb, en time til sykkeltransport frem og tilbake, ytterligere en time til måltider (frokost, lunsj, middag). Da er det ikke så mye igjen til konsentrerte studier disse dagene, dessuten må man jo handle mat og gjøre ærend av og til også. Jobbdagene kan jeg altså regne bort. De utgjør 51 dager frem til ALLER siste frist. Da står jeg igjen med 99 dager.

Jul, nyttår, festlige obligatoriske eventer
Men har jeg i realiteten 99 dager? Midt i all denne herligheten kommer jul, julebord, nyttår, bursdag for meg selv og andre. Ofte krever slike dager en del forberedelse, både i form av gavehandel, festforberedelser, shopping av klær og polekspedisjoner. Dessuten har slike dager en tendens til å spolere "dagen derpå" også.

Hittil utgjør allerede planlagte eventer 13 dager. Disse dagene kan jeg selvsagt studere noe på dagtid før festlighetene, men hvis man tar høyde for forberedelser (som må foregå andre dager og dermed halverer også disse studiedagene) og spolering av dagen derpå, kan man regne bort 25 dager. Da står jeg igjen med 74 dager.

Fritid?
Men har jeg i realiteten 74 dager? Nå har jeg enda ikke regnet inn en eneste fridag. Ikke en eneste fridag for å nyte vinteren på ski, på å ta sykkelen ut i marka, ikke en eneste fridag til en date eller en lat søndag. Hvis jeg skal være i stand til å være konsentrert og effektiv når jeg studerer vil jeg ha behov for litt avveksling og bevegelse, trening og frisk luft.  Hvis jeg er litt streng med meg selv, så trenger jeg ikke en hel helg i uken, men la oss si 2 dager i måneden? Det vil på 5 måneder utgjøre 10 dager. Da står jeg igjen med 64 dager.

Drastiske tiltak
Som dere ser er det virkelig ikke god tid igjen. Det som så ut som 5 måneder er i realiteten knapt mer enn to måneder. Her kreves det drastiske tiltak:

1. Bli avholds. Ingen alkohol før jeg har levert. Har ikke råd til å miste dagen derpå. (Men jeg lover jeg skal ta en skikkelig fyllekule når jeg er ferdig!)

2. Bli asosial. Mure meg inne, slutte å takke ja til hyggelige invitasjoner med løfte om "bot og bedring" og hyper-sosialitet når jeg har levert.

3. Slutte å blogge. Selv om det er moro og selv om det ikke tar så lang tid om gangen, så tar det gjerne mer tid og konsentrasjon enn det burde når jeg havner i surfedilla og leser alle andre blogger (som ofte er en veldig god unnskyldende rasjonalisering for å ikke begynne på studiene riktig enda)

4. Kutte internett-tilgangen. Surfing på nettet, nyheter, blogger, vennetjenester osv må bannlyses så de ikke stjeler tid og kostbare konsentrasjonsressurser.

5. I seng før midnatt og opp før fuglene fiser.

På gjensyn i drypp og dråper
Det jeg litt sånn keitete prøver å si er at jeg *snufs* må begrense bloggingen fremover, men vil forsøke å komme innom med noen små drypp her og der. Jeg klarer vel ikke holde meg helt borte uansett - bare les posten om avhengighet, så skjønner dere det. Men jeg kan ikke love oppdateringer daglig slik jeg har gjort den siste tiden. Håper ikke dere forsvinner helt og jeg lover å komme sterkere tilbake!