Årsaker til voldtekt og forebyggende arbeid
Endelig har noen begynt å etterlyse noen konstruktive tilnærminger til voldtektsdebatten. Androida på filter etterlyser at vi undersøker årsaker til voldtekt for å kunne arbeide forebyggende i stedet for å undertrykke en halv million kvinner gjennom frykt og skremsel.
Hittil har debatten og bloggingen handlet om den urettferdige ansvarsfordelingen der offeret blir gjort ansvarlig for overgrep man blir utsatt for. Mihoe har undret seg over menns manglende engasjementet i debatten, ettersom dette helt klart er et problem som i størst grad angår menn. Jeg støtter Ronja om at dette primært er et manns-problem som angår mannsrollen, ikke et kvinneproblem hvor kvinner skal måtte ta hensyn til, ta forhåndsregler for- og ta ansvar for å ikke bli voldtatt.
Endelig ymtes det frempå om at man må finne ut av hva som er årsakene i stedet for å overflate-behandle problemet. Hva hjelper tiltak som å øke straffene, så lenge voldtektsmenn fortsatt ikke blir dømt?
Rettssikkerhet og troverdighet:
Offerets troverdighet svekkes i en rettsak pga materiale og farge på klærne, mens mannens påkledning ikke omtales. Offeret mister troverdighet dersom hun var påvirket av alkohol, mens alkohol for ham er en formildende omstendighet. Hvis en kvinne drar på nachspiel etter en kveld på byen, ja da hevdes det at hun er naiv og nærmest har bedt om det. Hvis en kvinne drar hjem alene etter en kveld på byen, ja, da er hun naiv og har nærmest bedt om det. Spesielt hvis hennes vei hjem fra byen går forbi en busk eller et område som ikke er tilstrekkelig opplyst. Hvis en kvinne er ute etter mørkets frembrudd, ja da er hun naiv og har nærmest bedt om det.
Slike holdninger til kvinner gir jo nærmest carte blanche for voldtektsmenn - hun ville det sikkert! Er tanken den at når hun først går kledd slik hun går kledd, går denne veien hjem fra byen, har drukket 3 øl, ja så ber hun om det, da er det ingen vei tilbake, da kan hvilken som helst mann bruke henne som han lyster? Og selv om hun skriker ”NEI!”, hyler, gråter, ber og trygler om at de må stoppe, ja, så mener hun det sikkert ikke. _Egentlig_ vil hun det, og det skal bare bittelitte granne tvil om hennes alkoholbruk eller beskrivelse av hennes rosa bukser til å skape nok tvil til at voldtektsmannen går fri. Da hjelper det lite med økte straffer.
Årsaker og fokus på forebyggende arbeid:
Nå etterlyses et fokus på årsakene og forebyggende arbeid i stedet. Jeg tror ikke årsaken til at menn voldtar kvinner har noe som helst med klærne å gjøre. Jeg tror ikke det har noe med normal fristelse eller kåtskap å gjøre. Jeg tror ikke det har med seksuell frustrasjon å gjøre.
Jeg tror det dreier seg om makt og kontroll, kanskje til og med hevn.
Kaia Storvik skriver i Dagsavisen at ingen adferdsbegrensende tiltak hos kvinner gjør det mulig å passe seg for å unngå voldtekt:
”Den triste sannhet er at vi ikke vet ikke hva som får menn til å voldta, og ingenting tyder på at det er en spesiell type adferd fra kvinnenes side som fører til at de blir voldtatt. Dixi ressurssenter oppgir dessuten selv at 85 prosent av dem som henvender seg til senteret er blitt utsatt for overgrep av en de kjenner. En partner, en kollega eller en venn. Dersom man statistisk skal passe seg for noen, er det altså kjentfolk. Uten at jeg nødvendigvis synes det er en god idé at alle kvinner går rundt og ser mørkt på kjærester og kolleger, og tenker på voldtekt.”
For å kunne være konstruktive i et arbeid for å forebygge må man finne ut hva som er årsakene og fjerne dem. Man må angripe årsakene i tillegg til å lindre symptomene og straffe i etterkant.
Mihoe peker på en mulig årsak: "mannsrollen er fremdeles slik at vold oppleves som en løsning på maktesløshet." Er potensielle voldtektsmenn personer som føler seg maktesløse? I forhold til hva? Og hvorfor? Om man føler seg maktesløs er det ikke rart at man føler behov for å gjenvinne makt og kontroll, kanskje til og med hevn.
Behandling og psykiatrisk opprustning:
Jeg vet ikke hvordan statistikken er når det gjelder hvor mange voldtekts-overgripere som selv har vært utsatt for overgrep. Men det er en kjent sak at ofre for overgrep som aldri får bearbeidet sin skyld, skam og maktesløshet kan prøve å gjenvinne kontrollen ved å ta det ut på andre mennesker enn overgriperen. Spesielt der man aldri kan få makt nok til å straffe den egentlige overgriperen.
For all del, uansett bakgrunn eller årsak, dette er _ingen unnskyldning_ for å angripe uskyldige mennesker, men en forklaring (så ekkel den enn måtte være) kan være nyttig når man skal prøve å komme problemet til livs.
Kanskje er det manglende behandling og oppfølging for mennesker som sliter etter overgrep som kunne forebygget flere voldtekter i fremtiden? Det er også en kjent sak at psykiatrien her til lands med fordel kunne fått flere ressurser – både til behandling av ofre, overgripere, og generelt personer som sliter med å finne kontrollen på eget liv.
ÅÅåå denne må jeg lese i morgen! Jeg har vært solsvidd hele kvelden og nå er jeg trøtt :o/
Sov godt!
Da håper jeg du ikke er fullt så svidd i dag! Håper du har sovet godt og er klar for ny dyst! God lesning!
Selv ble jeg ikke solsvidd, men fikk en herlig sommerkveld med enda et ferskvann som jeg vurderer å skrive en stemningsrapport fra. :)
En svært interessant post.
Jeg tror dette med følelse av maktesløshet kanskje har mye for seg, men hva man skal gjøre med det, vet jeg ikke. Noen hevder at dette har med kvinnefrigjøringen å gjøre, at menn føler seg maktesløse. Hva skal vi i så fall gjøre med det? Å reversere kvinnes frigjøring kommer ikke på tale.
Dessuten tror jeg det var flere voldtekter før, uten at jeg har statistisk belegg for det.
jeg tror det handler om individer med mangel på respekt for kvinner og kanskje også store ego. Jeg tror Tore Langfeld har skrevet om dette, men jeg har ikke funnet noe. Skal lete videre.
Hva skal man gjøre med maktesløshet? For det første må man vel innse at man kan føle seg maktesløs på mange forskjellige måter.
Deretter må man differensiere hvilke maktesløse situasjoner/historier/bakgrunner som kan gi seg utslag i voldsbruk i mangel på annen form for kontroll på situasjonen (som kunne vært kommunikativ, verbal, tilbaketrekkende osv osv i stedet for voldelig).
Dernest må man innse at man må yte behandling og hjelp til dem som har vært utsatt for den type historie/bakgrunn/opplevelse som gjør dem maktesløse slik at man kan fungere, sosialisere seg med andre mennesker i respekt for deres grenser.
Men aller viktigst, tror jeg, er en anerkjennelse av ethvert individs rett til å si "NEI" - uansett omstendigheter, uansett foranledning, uansett tid på døgnet, uansett bekledning, kort sagt: uansett. Jeg har hengt meg opp i holdninger i rettsalen, ettersom du formidlet at overgripere får formildende omstendigheter basert på grad av alkoholbruk og på grad av fristende påkledning, som om dette skulle frata ofrene retten til å selv sette grensen for seg selv og sin kropp.
Kun så lenge rettsvesenet og samfunnet forøvrig anerkjenner individets rett til å sette sine egne grenser for seg og sin kropp, individets rett til å si nei uansett omstendigheter, vil det ha noen hensikt å øke straffene. Det hjelper jo ikke med lange straffeparagrafer dersom overgriperen likevel ikke blir dømt...
som om dette skulle frata ofrene retten til å selv sette grensen for seg selv og sin kropp
Millsberry 2007: Retten til å sette grenser for seg selv og egen kropp er det som ligger til grunn for dette innlegget. Men hvordan skal man forebygge at noen ikke respekterer denne retten?
http://app.blogg.no/trackback/ping/1748881