Tiqui går til filmen

I strålende, gnistrende vintervær svinger statistbussen seg på vei til en av Sandefjords flotteste strender.  Den skumle snøstormen som raste kvelden før hadde skapt speilglatte veier og fortauer, så alle hadde ikke rukket frem i tide. Vi er rundt 25 statister, de fleste på min alder og noen eldre. Vi vet ikke hva som venter oss, eneste info jeg har er at vi skal være ute hele dagen på stranden.

Vi får beskjed om at vi skal bære noe svære bokstaver og bygge ord. Bokstavene er store, tunge og vi trenger minst fire personer på hver. Bokstavene er på vei med en annen svær trailer og vil forhåpentligvis bli levert i tide. Vi kommer frem, men bussen klarer ikke de smale svingete veiene fra havnen og inn til stranden, så vi går av og myser mot solen. Vi får beskjed om at traileren ble for tung for veien. Hjulene har sunket gjennom veien og bilen står rett og slett fast. Derfor må vi legge ut på en utflukt for å hente våre kulisser. Synet som møter oss er jo latterlig, men vi skal gjøre det beste ut av det:

Hjul

(foto: Elisa Vik: Med et hjul i luften og det andre godt begravd måtte traileren gi tapt.
Det hører med til historien at telen hadde gjort veien helt porøs.
Den gav etter for mine kilo også, og jeg har et stykke igjen til 1,3 tonn...)

Flaks eller uflaks?

Nå skjer det som man trygt kan kalle hell i uhell. Reklamefilmen vi skal spille inn skal fremstille teamwork og samarbeid, samhold og stolthet. Statistene tar imot bokstavene fra traileren og fordeler seg ubevisst inn i en gruppe de ganske snart skal føle en tilhørighet til. Det er langt å bære, og vi må buksere oss selv og bokstavene over islagte flater, store gjørmete dammer, gjennom skog og kratt, opp og ned av skrenter og humper, ned på stranden og over en bekk. Innen vi har fått kulissene på plass og før vi i det hele tatt har startet opptakene har gruppene av ukjente mennesker allerede konsolidert seg, etablert roller for samarbeid og skapt tilhørighet mellom hverandre og "sin" bokstav. Min bokstav er Y:

Y

(foto: Elisa Vik: Glade Y-statister hyller sin bokstav)

Hvordan sosiale prosesser fungerer i praksis slutter aldri å fascinere meg

Det er ikke lenger nødvendig for filmteamet å forklare oss at vi skal spille samarbeid, samhold og stolthet. Det er allerede skapt helt naturlig. Etterhvert som opptakene pågår inngår enkelte bokstaver mer enn andre, og vi blir sendt til matpause i puljer - etter bokstaver. Det gjør fellesskapet komplett. Det å dele mat er et umiddelbart bindeledd mellom mennesker. Oss fire på Y - vi _er_ allerede Y i fellesskap.

Samtidig er det også er skapt indre sirkler og ytre sirkler av gruppetilhørighet. Vi føler allerede at vi har mer til felles med de som bærer bokstavene i nærheten av oss og mindre til felles med de som har bokstaver lenger unna i ordet. Under dekonstruksjonen av ordene oppstod det plutselig protester. En ikke-Y-person begynte å flytte på "vår" bokstav! "Nei, Y er VÅR!", roper en av mine makkere. Noen av dem kommenterer på bussen tilbake: "Det var rart, vi ble etterhvert tiltalt som den bokstaven vi var. Ikke som personer!"

Gruppetilhørighet, fellesskap, samhold, stolthet, identifikasjon og eierskap - intet mindre er skapt fullstendig ubevisst mellom ukjente mennesker i løpet av 4-5 timer med tilsynelatende overfladisk arbeid utendørs på en strand. Det går like fort over, så snart man engasjerer seg i andre fellesskap, i andre sammenhenger, men det virker som det er uunngåelig selv for så korte perioder. Mennesket trenger fellesskap.

Welldone

(Kamera: Elisa Vik. Fornøyd blogger etter iherdig statist-innsats.
Solen er gått ned og lyset tillater ikke lenger filming)

 Alt i alt var det en spennende og artig opplevelse å delta som statist på filmopptak. Det var en annen verden enn den jeg er vant til, men godt å se at menneskene er like menneskelige overalt. Det var dessuten en genial måte å tilbringe en så flott dag på og atpåtil få betalt for det! Jeg tar med to stemningsbilder til slutt bare for å understreke det magiske med lav vintersol og gnistrende kulde:

Motlys

Brygge























Kommentarer:
Postet av: Iskwew

Så morsomt :o) Da ble det filming på deg. Jeg husker du nevnte at du skulle legge deg inn i en database.

04.nov.2006 @ 16:06
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: Tiqui

Jepp, et ble filming på meg. Jeg har fått tilbud om to prøvefilminger til roller i reklamefilmer, prøvefilmet for den ene, men fikk den ikke. Dette var et statist-oppdrag hvor jeg ble utskremt dagen før. Superartig! Tatt i betraktning at jeg ikke trodde jeg skulle høre noe i det hele tatt, så er jeg veldig fornøyd med forespørslene.

04.nov.2006 @ 16:14
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Goodwill

Artig oppdrag, og artig opplevelse av fellesskap. Det ligner litt på den fellesskapsopplevelsen jeg opplevde i militæret, hvor vilt fremmede og totalt ulike mennesker skulle samarbeide om ganske så idiotiske oppgaver. Ikke tale at noen av oss ville over i en annen gruppe, nei!

...og så var det noen vidunderlig vakre bilder av sjøen da. Kysten og havet er nesten enda vakrere om vinteren enn om sommeren. Lengter etter havet!

04.nov.2006 @ 20:57
Postet av: Iskwew

Ja, og det kommer helt sikkert til å bli mer etterhvert.

Det nederste bildet er forresten kjempefint!

05.nov.2006 @ 00:34
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: Tiqui

Goodwill: Det er fascinerende hvor ufattelig fort slike fellesskap oppstår også. I det ene sekundet er alt åpent, i det neste er grensene satt, og da skal det myye til å rokke ved dem. Tusen takk for komplimenter til bildene! Det var en utrolig vakker dag ved sjøen og vel verdt turen!

Iskwew: Ja, jeg håper det, for dette gav mersmak. Takker for skryt av bildet! :)

05.nov.2006 @ 12:41
URL: http://tiqui.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/2585124