tiqui

Jentene mimret om sine drømmedater. Den ene historien overgikk den andre og etterhvert fikk man stjerner i øynene noen hver. Her er min hittil mest magiske date-historie:

Jeg bodde i Bolivia og var på en religiøs dansefestival i Tiquipaya (derav nicket mitt Tiqui). Bolivianere er flinke å feste, og selv om det er religiøse årsaker til festen er det ingen begrensning på stemningen eller alkoholnivået. Snarere tvert imot.

Han hadde dukket opp for noen uker siden på toppen av et fjell, vi hadde hatt sporadisk vennskapelig kontakt siden og nå var vi begge tilstede ved danseparaden i Tiquipaya.

Dagen begynte i 15-tiden med fargerike danser i gatene. Solen stekte og vi avkjølte oss med øl og chicha som er et farlig billig alkoholholdig mais-hjemmebrygg. Paraden varte i mange timer, men ingen var innstilt på å gi seg når det offisielle programmet var over.


Hele landsby-befolkningen begynte å delta i dansene, unge som gamle, bestemødre og småunger. Orkesterene travet rundt i gatene til langt etter mørkets frembrudd. Folk hang seg etter dem og danset som gale. Jeg danset også. Ikke like elegant alltid, men de fleste rundt hadde stor glede av å instruere meg og vise meg hvordan. Så kom et orkester som spilte den umiskjennelige rymten av La diablada, djeveldansen. Vi virvlet oss inn i dansen, heftig og intenst. På avstand overhørte jeg noen lattermilde kommentarer om at jeg trengte jo ikke engang maske, jeg hadde jo allerede blondt hår og blå øyne akkurat som la China Supay, djevelens kone. Godt påvirket av chicha føltes det som de støvete kvartalene bølget forbi og vi ble begge oppslukt av dansen.

Og plutselig så skjedde det noe. To sterke armer snurret meg ut av opptoget. Omtåket som jeg var føltes det som en voldsom fart og vi stoppet ikke før vi dunket bort i en buss. Før jeg visste ordet av det stod vi tett omslynget og kunne ikke få nok av hverandre. Verden utenfor var plutselig helt borte helt inntil det kom noen ivrige tilrop fra innsiden av bussen: "Pust, da mann!" etterfulgt av brølende latter fra samtlige passasjerer.

Rødmende og glisende halv-løp vi hånd i hånd fra bussen og etter enda en lang historie var vi hjemme hos han. Han ble min kjæreste i 4 intense måneder frem til jeg dro fra ham for å vende nesen hjem til Gamle Norge.