Støy eller ikke støy - alt er relativt?

Rockette tok opp et interessant spørsmål i kommentarfeltet til posten om barnehager, naboprotester osv.: Hva er det som utgjør støy eller ikke? Og hvem avgjør hva som regnes som støy? Og med hvilke kriterier avgjør man om lyder er støy?

Rockette beskriver en holdning som finnes blant "frognerfolka" om at "lyder fra kafeer og restauranter er heller ikke greit, men å pusse leiligheter og fasader og å bruke store støyende løvblåsere, hekkeklippere og snøfresere hele dagen året rundt er liksom helt i orden".

Skummelt stille
Jeg husker det var en ting som forundret meg da jeg bodde i kjellerhybel i Ullevål Hageby også. Hagene var store, vakre og velstelte, men jeg så dem aldri i bruk. Det var stille som graven i hele nabolaget selv om de hadde de flotteste utearealene man kunne tenke seg til å leve livet utendørs. Jeg elsker å være ute, spesielt om sommeren, og jeg flyttet nesten ut i hagen i de varme månedene, men det er mulig jeg med det brøt en del uskrevne koder i dette nabolaget. Jeg så nemlig ingen andre som var ute. Det var en og annen som gikk tur med hunden, men de var i gatene rundt, ikke i ute og lekte i hagen med hund eller barn. Visst er det pent med pene  hager som kan være et behagelig bilde på netthinnen for naboenes utsikt, men hva er poenget med en stor og flott hage hvis man ikke kan bruke den til lek, moro, grilling, hageselskap, snuse på gresset og stirre på himmelen?

Hva er viktig?
Det ligger kanskje noen holdninger til bunns om at det er _viktig_ å holde fasaden og hagene i orden av hensyn til naboene, men at det den daglige livsutfoldelsen av menneskene som bor der (barna og kaffetørste) ikke er _viktig_ og dermed til sjenanse?

Bylyder som om vi var på landet?
Er vi (folk som bor i byer) så opptatt av å lure oss til å tro at vi nesten ikke har mennesker rundt oss, at vi glemmer at vi bor i en by? Er all denne frykten for lyder av menneskelig livsutfoldelse grunnlagt på behovet av å bevare illusjonen om at man egentlig ikke bor i en by? Jeg syntes stillheten i Ullevål Hageby ble kunstig og nesten skummel. Iallfall var det kjedelig. Det var en lettelse å flytte til østkanten, hvor det var folk ute i gatene og bakgårder (her var det jo ikke like mange hager, men desto flere bakgårder) overalt og hele tiden. Unger lekte, voksne stod i grupper og pratet, og bakgårdene har fellesgriller og innbyr til sosiale sammenkomster. Endelig følte jeg at jeg bodde i en by.

Ble det lyder av dette, ja, helt klart. Men i mitt hode er dette godlyder og ikke støy. Det er lyden av livet.
At enkelte foretrekker lyden av fasadebevarende maskineri og samtidig synes at kafeliv og barnelek er støy, det må bero på en holdning jeg iallfall ikke ønsker å dele.

Hva synes dere? Hva slags lyder er støy og bør begrenses av hensyn til naboene? Og hvorfor det?

Kommentarer:
Postet av: Teide

Det er liten tvil om at støy er subjektivt, det er ofte ikke lydnivået som bestemmer hvor plaget man er av en lyd, men om det er en lyd man oppfatter positivt eller negativt. At naboen ler høyt vil mange oppfatte positivt, men lyden av krangel vil garantert oppfattes annerledes. Når jeg først flyttet fra landet og in til byen plaget ikke andres lyder meg, men det plaget meg at andre kunne høre meg like godt.
Fra byggebransjen vet jeg at informasjon om hva som bygges og hvorfor skaper en større positiv forventning til byggprosjekter, og da øker også toleransen fra støy.

For min egen del er jeg fornøyd om jeg får sove kl 22-06 om natta.

01.des.2006 @ 12:29
URL: http://teide.blogg.no
Postet av: Teide

Og når jeg får tenkt meg litt om tur jeg det er bedre vi blir litt flinkere med å si fra når ting plager oss, isteden for at alle skal trippe på tå for å ikke forstyrre hverandre. De fleste synes det er helt greit at naboen banker på og spør om de kan skru ned lyden eller slutte å borre når en skal sette seg for å spise middag.

01.des.2006 @ 12:33
URL: http://teide.blogg.no
Postet av: Rockette

Jeg skrev litt om det for en stund tilbake:
in2orbit.blogspot.com/2006/08/fuckingsjvlakukfrogner.html

Når det er sagt, er det hyggelig støy her også altså. På sommerkvelder sitter det en fyr på balkongen og spiller melankolske gitarriff utover nattetimene. Hun som bor ved siden av ham er sangpedagog og når vinduet er åpent kan de vakreste arier fylle hele nabolaget:-)
Andre igjen sitter hele natten på balkongen og filosoferer mens de drikker rødvin i bøttesvis.
Dette er for meg godlyder, og det spiller ingen rolle når på døgnet de er der. De plager meg ikke. Jeg bor i en by fordi jeg liker å merke andre mennesker nær på.

Men den pussestøyen tar snart knekken på hodet mitt.

01.des.2006 @ 14:38
URL: http://in2orbit.blogspot.com
Postet av: Beate

Gressklippere. Det er det verste.

Det skulle nesten ikke vært lov.

01.des.2006 @ 21:18
URL: http://beatesrasteplass.wordpress.com
Postet av: Iskwew

Jeg hadde samme opplevelse da jeg flyttet fra Carl Berner og hit. Det var i mars. Og det var så stille at jeg kunne høre snøen falle. Jeg savner alle bylydene.

01.des.2006 @ 22:27
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: Inanna

Enig med Beate; gressklipper - spesielt på søndagsmorningen - er det verste.

02.des.2006 @ 02:21
URL: http://inanna.blogg.no
Postet av: Britt M.

Maskinlyd fra evigoppussende naboer til alle døgnets tider, det er støy. Mens gressklipperlyd for meg betyr sommer og lukten av nyslått gress :)

02.des.2006 @ 02:37
URL: http://brittnett.blogspot.com

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/2943259