Den falske ingenjren ock andra svenska spr i Argentina

Det er snart to r siden sist vitraffhverandre sist - i Buenos Aires. Per Erik Tell og jeg mttes igjen p den nordlige halvkule i Malm n i starten av november og jeg fikk overrukket hans siste bokom svensker og deres skjebne i Argentina,hvor hanforteller om sin egen reise der han sporer opp de mest utrolige historier og samtidig beskriver hverdagslige episoder som skjer underveis. Vi ble kjent p en mnedslunsj i den svenske klubben i calle Tacuari midt i Buenos Aires sentrum, og hvordan vi mttes str faktisk beskrevet med en setning i det aller frste kapittelet i Per Erik Tells bok "Den falske ingenjrenog andra svenska spr i Argentina".



Dette frste kapittelet heter "Kosmopoliterna i calle Tacuari" og handler om dagens svensker og deres venner av ulike nasjonaliteter som samles for spise svensk/skandinavisk mat, drikke akvavitt, synge drikkeviser svensk i hyggelig selskap midt i arbeidstiden en fredag i mneden. Selv er jeg ikke svensk, men det er det heller ikke alle de andre beskende der som er. Jeg og Per Erik oppdaget at vi nesten holdt p med samme prosjektet, bare med forskjellige mennesker, og vi har siden hjulpet hverandre nr han har kommet over nordmenn underveis, eller jeg har kommet over svensker i min jakt p nordmenn i Argentina.

N to r senere er Per Erik ferdig med sin bok og den har nylig kommet ut p Massolit forlag. Jeg fr en bok i presang med inskripsjon og greier nr vi mtes i Malm, og s fr jeg med meg en til for overbringe til en felles venn av oss i Argentina neste gang jeg reiser. P turen hjem har jeg allerede lest halve boken, den er veldig lettlest og skrevet i en naturlig tone som gjr at sidene bare flyr avgrde. Jeg har alltid synes at det er vanskeligere lese svensk enn forst dem nr de snakker, men Per Erik Tells sprk er lettlest og engasjerende ogs for en nordmann. Og s er jeg stolt over ha blitt nevnt med navn hele tre ganger i boken, selv om jeg ikke er i nrheten av vre svensk. ;)

Jeg kan gjerne anbefale boken for alle som gjerne leser om eventyrere, annerledes skjebner og historier, og som liker f et lands kultur og historie sneket inn bakveien gjennom lese om fantastiske virkelige menneskers liv og pfunn i en verden s langt borte fra der man kom fra. Likevel sitter jeg igjen med inntrykket av - som jeg ogs har ftt inntrykk av nr det gjelder nordmenn i Argentina - at avstanden blir s mye mindre nr man ser hvilke bnd som har knyttet landene sammen gjennom mennesker som har levd med en fot i hvert land, og som etterhvert tilhrer begge steder.

Hrsr?

Har ikke Carl I. Hagen blitt en smule i overkant hrsr det siste ret? Eller trengte han bare en eller annen dum unnskyldning for kunne trekke seg uten mtte innrmme selv ville bort fra politikken? Jeg ville skjnt det, alts. Jeg kunne aldri tenkt meg vre politiker.

Det er ok si nei takk

Et ja eller nei-sprsml har to like gode godkjente svar: Ja og nei.

Nr jeg sender en sms til en venninne og spr om hun er hjemme, fordi jeg er i nrheten og kanskje ville stikke innom, s blir jeg like fornyd med svar som "ja, bare kom", "ja, men jeg er opptatt", "nei, men vi ses til uken".

Sprsmlet innebrer ikke at jeg forventer et ja-svar, og det innebrer ikke at jeg blir fornrmet om det ikke passer. Det er ganske enkelt et sprsml som alle utfall er akseptable, fordi et svar forteller meg hvilke alternativer jeg har for dagen videre. Det som i stedet blir et problem er hvis svaret uteblir. Da vet jeg ikke hva som har skjedd, om hun er opptatt eller ikke, om hun nsker se meg eller ei, eller om hun rett og slett er s lei meg at hun ikke nsker mer kontakt. Ofte tr vi ikke si nei, s vi lar vre svare. Men et nei takk srer mye mindre enn bli behandlet med stillhet inntil vi "tar hintet".

Hva er grunnen til at vi ikke tr si nei, takk?

P en invitasjon til en fest som vi ikke nsker g p, enten fordi vi vil gjre noe annet, ikke har lyst g ut, eller generelt ikke er i humr til fest - er det ikke like greit takke nei takk? Ofte prver vi desperat finne en unnskyldning som som regel dreier seg om at vi er forpliktet til noe annet. Men er det ikke lov si nei takk uten mtte forklare og unnskylde? Jeg har en venninne som s greit sier:

- Nei takk, i dag passer det ikke, for i dag slapper jeg av!

Det er utrolig forfriskende f et rett frem svar, s slipper man lure. Man forstr at man ses en annen dag, nr lysten til g ut er der, men i kveld har hun mest lyst til slappe av i sofaen, og det er helt ok.

Ikke interessert? Si nei, takk

Vi er kanskje enda verre nr det gjelder relasjoner mellom kvinner og menn. Vi tr ikke avvise, s derfor lar vi vre svare, og hper at vedkommende vil ta hintet etterhvert. Men hva med spare den andre for uvissheten, ikke la telefonselskapene kunne sko seg p gjentatte meldinger og oppringninger, nr man bare kunne sagt fra fra frste stund?

- Nei takk, jeg er ikke interessert.

Det er virkelig ikke verre enn det. Ingen annen forklaring trengs, ingen unnskyldning. Enten s er man interessert eller s er man det ikke. Og det er jo ingen som med sine fulle fem nsker tviholde p noen som ikke vil tilbringe tid sammen med en. Men la vre svare bringer s mye usikkerhet p dette omrdet, fordi det kan vre en mengde rsaker til at man ikke fr svar umiddelbart. Kanskje har det skjedd noe? Kanskje gikk kontantkortet tomt? Ble mobiltelefonen stjlet? Slutt p batteriet? Uten dekning? Opptatt? Stuck p toget i en tunnel? You name it, og det er ikke usannsynlige rsaker noen av dem. S for spare bde seg selv for gjentatte plagsomme meldinger og oppringninger og den andre for usikkerheten, s kan vi vel bare si fra?

Alltid best vite

Det er alltid bedre vite hva man skal forholde seg til, uansett om det ikke er det svaret man hadde hpet p. Og kanskje vi ikke skal tro at vi vet s godt hva den andre hper p?

En personlig anekdote om en situasjon hvor undertegnede ble avvist, men p en s direkte mte at usikkerhet og misforstelser var uunngelig, forteller om en kar som ikke var redd for si nei. Men han gikk ut fra at jeg var interessert i ham, s det var visst ganske uforstelig at hans avvisning var en lettelse... Uansett vil jeg gi ham kudos for mot og rlighet:

Vi mttes p nettet (som man jo gjr i disse dager) og bestemte oss for mtes ogs IRL. Vi skulle ta en kaffe. Men p vei fra mtestedet til kaffebaren stopper han opp og sier etter 3 minutters bekjentskap:

- Jeg er ikke tiltrukket av deg, s jeg foretrekker at vi dropper kaffen og s gr jeg tilbake til klesvasken.

Jeg ble imponert - og lettet. Han fortsatte s unnskylde seg og beklage, og det skulle han kanskje ikke gjort, fordi da mtte jeg si fra at nei, da det gjorde ingenting, det passet meg aldeles utmerket. Men kanskje var det like greit, s fikk vi si fra tydelig begge to. Ingen usikkerhet, ingen undvendige timer og dager hvor man lurer p hvordan situasjonen er. Han dro tilbake til sin klesvask, jeg nt min bok p en annen kafe, og verden gikk videre umiddelbart.

Jeg stemmer for bringe tilbake "Nei takk" som akseptabelt svar igjen p alle ja/nei-sprsml, s slipper vi misforstelser, ubehagelige situasjoner, overdrevne telefonregninger og kan g videre til neste hyggelige livsyeblikk. Bare si takk, men nei takk. Verre er det ikke.

Insomnia


Klokken er 3 om morgenen og den lpetids-frustrerte katta gauler over verdens urettferdighet. Det er heteblge i Buenos Aires, svetten siler, jeg vrir meg i laknene og forbanner myggen.Jeg fr ikke sove.

Jeg titter ut vinduet som vender inn i kvartalet, ser om jeg kan f ye p katten som holder meg vken. Jeg ser ingenting annet enn hye murer fra bygningene som vender ut mot gatene, og de tak p lavere bygninger inne i kvartalet, skalte PH, horisontale boenheter. I et vindu skrtt over "bakgrden" er det lys og et par romsterer rundt halvnakne, vifter med et stort tystykke. P taket over dem blafrer et laken i luften, og enskyggebeveger seg. Noen er p kveldstur p taket.

Nattrend

Katten roer seg, og jeg tenker vende tilbake til sengen da jeg ser at skyggen fra laken-taket klatrer over muren eller lemper noe over murenog dumper ned p taket p huset ved siden av. Dette er kanskje ikke en kveldstur i insomnia, men muligens en nattens tyv som vil ta seg inn og rane noen? Jeg trekker meg litt tilbake, tr ikke la ham se meg, vipper hodet mitt litt frem og tilbake fra kanten, som om jeg var noe som naturlig blafret i vinden.

Det slvglinsende isolasjonsmaterialet p taket reflekterer det lille mnelyset som er inne blant skyene, og jeg ser silhuetten av en slank ung mann. Han titter over murkanten til neste hus, stopper opp som om han vrer at noen observerer ham, og jeg "blafrer"tilbake bak vinduskarmen. Nr jeg titter ut igjen henger han med en fot utenfor muren inn i kvartalet, det er ca 8 meter ned, har han tenkt hoppe?

Dunk

Jeg gr inn p badet for se om jeg ser bedre der og om jeg selv vil vre mindre synlig derfra. Baderomsvinduet er lite og vender bare ut i et lite mellomrom mellom seksjonene p bygningen jeg bor i. Jeg ser ikke mannen herfra.

Jeg hrer et dunk og et rabalder, s blir det stille. Jeg skynder meg tilbake til soveromsvinduet og titter ut. Taket p nabohuset glinser tomt i mnelyset, men i mrket nedenfor, p PH-taket ser jeg en skygge. Beveger den seg? Vet ikke, vanskelig si. I mrket er alle katter gr, og en skygge kan vre en sekk, en plante, noe sppel, et lik eller en mann som nettopp har hoppet i dden. Jeg stirrer og stirrer, men klarer ikke skjeldne hva skyggen er, og hjernen begynner lpe lpsk.

Dilemma

Br jeg ringe politiet? Ambulanse? Br jeg ikke da vite hva som egentlig har skjedd? Og om det virkelig er en mann der nede og ikke bare en sppelsekk som han dumpet? Er det ikke rart at jeg ikke hrte noe skrik? Vil jeg virkelig bli innblandet hvis dette viser seg vre noen som dumpet et lik? Kanskje jeg skal gi beskjed til gutta p parkeringshuset rett over gaten og be dem komme og se etter. Kanskje har de en stor lommelykt? Jeg vet ikke hva jeg skal gjre, om jeg skal gjre noe, om jeg vil gjre noe. Katten uler igjen, skyggen beveger seg ikke, og nabotaket glinser i ensomhet. Jeg legger meg. Jeg fr ikke sove.

sl ihjel tid

Klokken er fire om morgenen. Jeg holder ikke ut. Jeg klarer ikke la vre blafre ut av vinduet med jevne mellomrom, men skyggen er like vanskelig skjeldne n som for en time siden. Jeg prver zoome inn med kameraet med hy lyssensitivitet, men det er umulig se noe i skeren, og jeg tr ikke ta bilde med blitz. Reddhare.

Klokken femvil det begynne lysne. Jeg spiller tetris s lenge. Taper og spiller igjen. Jeg ser antydning til grlysning ute og jeg titter ut. Faen, det er virkelig en mann som ligger der nede. Hadde jeg ikke sett ham p et tak 8 meter hyere oppe frst, ville jeg trodd at han bare sov. Han ligger p siden, med den underste armen ut, og hele kroppen utstrakt s lang han er. Bl olabukse, svart singlet. Brun og trent kropp, et lysebltt lommetrkle henger ut av lommen. Er han dd, er han lemlestet eller sover han bare?



Jeg tar et bilde. Zoomer inn, uten blitz. Det blir kornete, umulig si. Jeg fr bare bekreftet at det virkelig er en mannskropp. En halvtime senere tar jeg et bilde til, prver zoome s langt inn som mulig for f et inntrykk av ansiktet hans. Men vent, foten l da ikke slik i sted? Han har beveget seg! Han er i live! Jeg er overlykkelig over at jeg ikke har overvret dumpingen av et lik, og kanskje heller ikke et selvmordsforsk, iallfall ikke et vellykket forsk. Mannen er i live, kan bevege seg, og kan se ut som om han sover...? Det er p tide skaffe seg litt svn for meg ogs.



Helt borte i drmmeland

Jeg sovner, drmmer rare drmmer om skygger og katter og blafrende lakner. Jeg vkner brtt fire timer senere. Klokken er ni. Jeg spretter opp og titter ut. Borte. Mannen er borte. Er han hentet av noen? Vknet han og hoppet ned p neste tak? Ble han forvandlet til edderkoppmannen og klatret opp igjen der han hoppet ned? Jeg klarer ikke helt sl dramatikken fra meg og studerer terrenget av tak, bakgrder, patioer, vinduer og murvegger. Hvor kan han vre? I mrket er alle katter gr. I lyset ser alt annerledes ut. En vanlig dag er i gang i Buenos Aires, og jeg lurer p om jeg har sett syner. Eller kanskje bare drmt.

Tanker mellom barken og veden

De elsker hverandre, egentlig. De klarer bare ikke oversette det i en god kommunikasjon seg i mellom. Derfor snakker de sammen gjennom meg.


(Foto: Communications_men by MSandy)

Hun er min venninne. Han er min venn. De har et forhold sammen som med jevne mellomrom tar slutt og begynner igjen. Nr det gr utfor m jeg srge for ha telefonen godt ladet og kontaktkortet stappfullt.

Jeg har hans versjon p det ene ret og hennes versjon p det andre. Begge er superforelsket samtidig som de er superfrustrerte. De eskalerer sine misforstelser til kamper og hjertes smerte, jeg roer temperaturen og fr dem til slappe av igjen og innse sannheten - at de elsker hverandre og egentlig vil vre sammen.

Men det er en uhyre vanskelig balansegang. Jeg vil gjerne vre der for mine venner, gjerne stille opp og hjelpe nr de ber meg om hjelp. Hittil har jeg klart det, ikke ta side, ikke holde for mye med den ene eller den andre. Men jeg gr p eggeskall. Den dagen jeg sier noe feil, vil jeg vre den som fr skylden for hva som skjedde, er jeg redd...

Noen andre som har erfaringer og tanker fra terskelen mellom barken og veden?

Hvem stemmer for utvide dgnet?




- Fler du at du har for liten tid eller har du bare altfor mye gjre?

Sprsmlet er godt og svaret er vel egentlig ja, begge deler. Men s synes jeg jo at alt jeg har gjre er noe som gir mening fylle dagene med, s da m svaret rett og slett bli at jeg har for liten tid.

Jeg fikk da en fantasi om der menneskenes evige kontroll- og pvirkningsaktiviteter p jordkloden ikke bare klarte endre klima, temperatur, naturkatastrofe-frekvensen, naturens kretslp, havets strmmer, dyre-, fugle- og fiskebestander, men der vi ogs klarte kontrollere dgnsyklusen. Vi kunne for eksempel finne opp en mte f jorden til g saktere rundt?

Et dgn p 56 timer ville passet meg utmerket. Under forutsetning av at man fortsatt bare hadde 8 timers svnbehov i dgnet. Jeg stemmer glatt p det partiet som kan fikse en slik dgnsyklus. Da ville jeg kanskje komme i nrheten av f gjort alt jeg skal gjre, m gjre og har lyst til gjre. For eksempel rekker man med den nvrende dgnsyklusen ikke lese mer enn ca 10 000 bker p et liv. Dersom man regner hver bok p 2-300 sider ogen fulltids leseinnsats p 7000 sider i ret (det var pensummengden p et rs grunnfagsstudium fr kvalitetsreformen), s rekker man ca 10 000 bker i lpet av 40 r. Med en utvidelse av dgnet ville man ikke trengt velge s veldig med omhu, for 10 000 bker er tross alt ikke mange. Og s finnes det jo andre ting man ogs skulle gjort, selvsagt, utover lese.

Uansett tror jeg at en slik utvidelse av tidshorisonten for livet kunne hatt mye positivt for seg. Det forutsettes selvsagt i dette tankeeksperimentet at man fortsatt bare blir en dag gammel for hver dag, selv om dgnet er utvidet, s alderen blir mer eller mindre den samme, men tidsmessig blir det en utvidelse av livslpet med 150 r av 24-timers dgn.

Jeg tror det ville gjort underverker for den historiske hukommelsen som samfunnet til enhver tid forvalter felles. Vi mister jo historiske perspektiver nr folk dr ut s fort. De som opplevde andre verdenskrig i voksen alder er allerede i ferd med d ut, og man kan fundere p hva det vil gjre med forstelsen av denne historiske hendelsen og ulike former for forholde seg til mennesker og samfunn.

Opp gjennom historien har jo folkeopinionen hatt en tendens til flge en pendelbevegelse hvor holdningene svinger med stort utslag til motsatt side etter en tid med et fokus, for s sl tilbake til den andre siden igjen etter man har prvd motsatt fokus en stund. Og jo mer ekstremt ut p den ene siden opinionen slr ut, jo strre utslag p motsatt side nr motreaksjonen kommer. Jeg lurer p om pendeleffekten p folkeopinionen kan ha sammenheng med hvilke generasjoner det er som har ddd ut hver gang pendelsen svinger til motsatt ekstrem. Og hvis man hadde beholdt de som hadde opplevd og kjent p kroppen visse historiske hendelser i samfunnet litt lenger, s ville kanskje dette srget for en annen historisk hukommelse - og forstelse for hvordan mennesker m forholde seg til hverandre.

Uansett utvidelse eller ei, det vil jo alltid vre begrensninger i hukommelsen ettersom vi ikke har levd siden kloden frst ble formet, men uten utvide dgnet og livstiden, s kunne vi kanskje begynne regne med folks kunnskap og erfaring i lenger tid. Er det ikke slik at man slutter regne med folk nr de gr av med pensjon? Barn frem til 18 r kan ikke stemme i valg, og pensjonister etter arbeidslivet har ikke forhandlingsgrunnlag for bli hrt. Dvs at den perioden vi blir "tatt p alvor" i samfunnet er begrenset til 49 r (18-67), under et halvt hundrer. Jeg lurer p om dette er med bidra til at vi lettere gjr om igjen tabber som historien burde ha lrt oss by now.

Og fra vre et lite sukk over liten tid ble denne teksten plutselig et tema man kunne skrevet mye om. Enda mer gjre. Hvem stemmer for utvide dgnet?

Alder og selvpresentasjon

Vedkjenner du deg alderen din? Den egentlige alderen?




(Illustrasjon fra D'Lynn Waldron)



I min spede nybegynnertid p internetts sosiale nettsider var jeg rlig om det meste. Relativt fort oppdaget jeg at ikke alle andre var rlige om alt, og spesielt var det populrt lyve litt p alderen. Det fantes mange ulike grunner til lyve p alderen:


- Jeg har mest til felles med folk som er 10 r yngre enn meg, s da setter jeg likegodt ned alderen til den aldersgruppen jeg vil ha kontakt med.


- Jeg ser yngre ut har jeg ftt hre, s da setter jeg likegodt alderen ned slik at den matcher utseendet.


- Jeg vil helst ha kontakt med yngre damer, s da setter jeg likegodt ned alderen min slik at de ikke tror jeg er for gammel for dem.


- ....?


Ja, nei, dette var vel i all hovedsak de grunnene jeg fikk hre. N sier det seg selv at jeg aldri fikk hre grunnene til dem som faktisk lurte meg, de som jeg aldri fant ut at hadde en annen alder enn den de sa. Jeg kan jo ikke utelukke at jeg ikke har blitt lurt, - hvordan skulle jeg vite det?


En av dem hadde trukket fra seks r p alderen. Jeg syntes kanskje han hadde blitt rasende fort ferdig med doktorgraden sin og var imponert over hvor effektiv han mtte vre. Helt til han avslrte femte gangen vi mttes (5te!) at han hadde levd i noen flere r enn hva han ville innrmme for meg. Plutselig var ikke doktorgraden fullt s imponerende, og s begynner man jo lure.. Hvorfor i all verden skulle han lyve p det? Hva er det man tror at man oppnr? Jeg ville gladelig truffet denne mannen og fortsatt hilse p ham selv om jeg visste hans virkelige alder. N derimot ble det hele litt flaut.


Motstrms og motmle

Etter mange episoder med merkelige aldershoppog ca-tall, s fant jeg ut jeg ville protestere. Jeg var selv 33 r p det tidspunktet, og gikk motstrms og satte opp alderen min til 37.

Poenget var bare ha en hyere alder for en liten stund, snn for kunne blunke med vippene iet ansikt formet som et sprsmlstegn hver gang jeg fikk servert en av ovenstende forklaringer p nedskjringer i alder.


Men jeg fikk en behagelig overraskelse og oppdaget en helt ny grunn til lyve p alderen. Over natten ble henvendelsene halvert fra ynglingene p 18-20 r som skte "eldre kvinner" for "spenning" som antagelig betyr opplring. Mest sannsynlig skte denne guttegjengen etter kvinner opp til 35 r. (S _eldre_ kvinner var de vel ikke egentlig ute etter, bare noen som hadde hatt noen runder fr dem). Dette var s behagelig at jeg beholdt tyv-alderen min p 37 r helt til det var sant.


N er jeg 38 r og funderer p om jeg skal ta 40-rskrisen ved hornene og like godt sette alderen opp til 41 r s slipper jeg runde 40. Jeg husker at det var mye enklere vre 31 enn 29 eller 30, mange frre kommentarer og sprsml da, ikke s spennende kommentere alderen til en 31-ring, liksom. Kanskje det er det samme p 41? Ville ikke det vre en god grunn til lyve p alderen?


For noen dager siden fikk jeg en hyggelig melding fra en kar p 120. Det er jo ogs en mte sette opp alderen p, s ekstremt at man skjnner at vedkommende ikke vil vedkjenne seg sin alder. Nr jeg spurte, fikk jeg svaret: ca 45. Ca? Jeg m le, dette er jo et rimelig enkelt sprsml som man ikke skulle ha behov for estimater for svare p. Enten er man 45, eller s er man det ikke. Er man det ikke, s lyver man p alderen, og s sprs det da - har vedkommende en humoristisk nok grunn til lyve som gjr at det blir akseptabelt, og ikke minst morsomt?


Har du lyet p alderen?
Opp eller ned?
Hva var din grunn?
Og hvorfor sluttet du eventuelt med det?

Debatt om datalagringsdirektivet

Ettersom datalagringsdirektivet har ftt vesentlig oppmerksomhet i Blogglandia, tenker jeg det er flere som vil vre interessert i stille p dette kommende arrangementet i FestiHvalTeltet p Blindern p fredag:

Det Norske Datalagringsdirektivet

Tid og sted: 20. aug. 2010 13:00 - 15:00, FestiHvalteltet, Frederikkeplassen

BildeEtter at datalagringsdirektivet ble en hodepine for regjeringen, har statsrd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) foresltt en alternativ lsning der man stemmer mot EUs direktiv, men utvikler et eget forslag for ivareta ptalemyndighetenes interesser.



Hovedinnleder:

Statsrd Magnhild Meltveit Kleppa


Kommentarer:

Jon Wessel -Aas, Styremedlem i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling. (ikke endelig bekreftet, grunnet endring av dato)
En representant for Europabevegesen

definere seg ut av redselen

Hanne Kristin Rohde er ikke redd for spre redsel:

-Min intensjon er bidra til forebygge voldtekt. Om de skremmes litt, synes jeg ikke det gjr noe, hvis det kan bidra til redusere antall voldtatte kvinner. Vi monterer alarm i husene vre og legger ikke mobiltelefoner synlig i bilvinduet. Da m det g an tenke preventivt ogs nr det gjelder voldtekter. Realiteten er dessverre at det ikke alltid er trygt for kvinner g alene hjem fra byen, sier Rohde.


-Dessuten er 7 av 10 voldtektsofre ruspvirket. Vi har sett mange som har vrt overstadig beruset, og det setter dem i drligere stand til ta riktige beslutninger, som for eksempel hvem de skal ta flge hjem fra byen med, samt i drligere stand til forsvare seg.

-Fra statistikken ser vi at voldtekter kan skje hvor og nr som helst.

Ja, da vet vi det:
Det er ikke trygt vre p byen, for da m man komme seg hjem.
Det er ikke trygt g alene hjem.
Det er heller ikke trygt g sammen med noen hjem.

Det er ikke trygt drikke alkohol fordi da blir man beruset, og er et lettere bytte.
Det er heller ikke trygt ikke drikke alkohol, fordi 30% av de som voldtas ikke har drukket.

Det er heller ikke trygt la vre drikke og la vre dra p byen, for voldtekter kan skjer hvor og nr som helst.
Dermed er det heller ikke trygt vre hjemme, fordi hjemme dessverre er inkludert i "hvor og nr som helst".
Dermed er det heller ikke trygt ta forhndsregler, fordi det rett og slett er umulig beskytte seg mot "hvor som helst", "nr som helst", "i edru tilstand", "i beruset tilstand", "p byen", "p vei hjem fra byen", "p besk hos andre", "i selskap med andre", "i taxi" og"hjemme".

Det er rett og slett ikke trygt leve.

Tror dere ikke Rohde selv er redd, og nettopp fordi hun som kvinneselv eret potensielt offer, er det en trygghet i prve finne aspekter ved potensielle ofre som hun ikke deler - slik at hun selv havner litt mindre i kategorien potensielt offer? ...Dersom hun finner at samtlige som blir voldtatt gjr noe som hun selv ikke pleier gjre - da kan hun statistisk sett vre litt mindre redd - eller hva?

Kvinner er ofte kvinner verst ogs i denne sammenhengen, nettopp fordi kvinner har et behov for bortforklare faren med noe som de selv kan ta avstand fra - og dermed fle seg tryggere. Det er noe man gjerne ser av kvinnelige jury-medlemmer i voldtektssaker. De blir vettskremt av skulle mtte identifisere seg med voldtektsofre, fordi da er de selv i konstant fare. Ved ta avstand fra offerets oppfrsel - uansett grunn - kan de innbille seg at det ikke vil skje med dem selv.

Jeg er enig med Hva Hun Sa i at det er en fallitt-erklring nr en slik uttalelse kommer fra politiet, kvinner kan rett og slett ikke beskytte seg fullstendig for voldtekt. Derfor m problemet angripes fra en annen kant. Men det er mye vanskeligere ta tak i problemet p den mten, og da gjr man gjerne det man har muligheter (og ressurser) til gjre noe med, selv om det ikke hjelper.

Om publisere

I dag kom boken i posten. Den frste vitenskapelige publikasjon som inneholder en artikkel med mitt navn p. Jeg har skrevet kapittel 3:

"In Numbers We Trust: Measuring Impact or Institutional Performance?" i siste utgave av Perspectives on Global Development and Technology 2010, volum 9, nr 3-4. Boken er en spesialutgave om mikrofinansinstitusjoner.

publisere i en fagfellevurdert publikasjon er en langtekkelig prosess og noe helt annet enn skrible ned en bloggpost som publiseres etter eget forgodtbefinnende i lpet av halvtimen. Resymeet av artikkelen skrev jeg allerede i desember 2007, frsteutkastet av hele artikkelen var ferdig i september 2008. Deretter tok det et halvt r fr jeg fikk tilbakemeldingene, men det var grundige og gode tilbakemeldinger med skikkelig kritikk og konstruktive forslag som skulle gjre artikkelen enda et par hakk mer vitenskapelig. S fikk jeg en ny frist til jobbe med neste utkast. Dette var ferdig i juli 2009. N skriver vi August 2010, og det har tatt to og et halvt r fra de frste linjene ble skrevettil verket er publisert.

Det var selvsagt ikke bare min artikkel som skulle skrives, kommenteres, evalueres, revideres, forbedresog pusses p. Boken inneholder 13 kapitler, alle sammen med ulike tilnrminger, fagfelt og metoder for studiet av mikrofinansinstitusjoner, og de kommer fra forskningsinstitusjoner overalt i verden. Jeg fler meg stolt og en cm hyere i dag over vre en del av denne boken.

Boken og de enkelte artiklene er til salgs, s jeg kan ikke legge ut teksten her, men sammendraget kan dere f:

This paper discusses microfinance practice in relation to chosen indicators of "best practices" and institutional performance. The question is not whether microfinance succeeds, but how social practice sustains the discursive representations of policy and how the planned and desired scores on objectively verifiable indicators are produced, thus constructing the successful reputation of the microfinance institution in terms of institutional performance, even though impact on poverty reduction is unascertainable. Facilitated by ambiguous ideas that microfinance equals poverty alleviation and empowerment, policy constructs microfinance as a success, while practice sustains policy by producing "responsible" clients and the planned predefined quantitative goals for institutional performance.

Got Couch?

Verden er mindre enn du tror...

(Foto: http://www.couchsurfing.org/)


Hvor kjper du vennene dine?
Jeg har blitt spurt spkefullt hvor jeg kjper vennene mine nr jeg forteller at jeg bodde i en seilbt i ferien i Barcelona. Jeg kjper selvsagt ikke venner,men det finnes en verden full av pne, trivelige mennesker som stadig liker utvide sitt nettverk bde nrt og fjernt, som gjerne stiller opp for andre som er av samme alen.


Fr fant jeg slike venner ved innfallsmetoden. Jeg reiste et sted, og s ble jeg kjent med noen. Det dukket alltid opp noen som jeg trivdes med og som trivdes med meg. Med en holdning og forventning om at alt ordner seg, s gjr det ofte det.


Men for noen r tilbake oppdaget jeg at tusenvis av likesinnede hadde satt innfallsmetoden i system og laget et sosialt nettsted for reisende, backpackere og lokale overalt i verden. Medlemstallet har forlengsttippetover en million.


Har du en sofa til overs?

Prinsippet er sre enkelt. Hvis du har en sofa til overs og du liker besk, s tilbyr du den som gratis overnatting til en person som er p reise i nrheten av deg. Nr du selv skal ut og reise, kan du f muligheten til overnatte gratis hos noen andre. Det er et pay-it-forward system hvor man fr et sted og sove og hyggelige bekjentskaper et sted, og betaler tilbake med gi det samme selv til noen andre.


Er det ikke skummelt?

Jo, kanskje. Det er fremmede mennesker som ber om f bo hjemme hos deg, og som tilbyr sin sofa til deg. Men systemet prver ta hyde for dette. Man har et referansesystem hvor man skriver sine inntrykk av mtet med andre og angir grad av vennskap og hvor mye man stoler p vedkommende. Man har et verifiseringssystem som sjekker at du er den du utgir deg for vre. Dessuten har man et kumulativt tillitssystem hvor andre medlemmer kan g god for deg, men du kan ikke g god for noen andre fr hele tre andre medlemmer har gtt god for deg frst. Det betyr at du ikke bare kan f tre venner til melde seg inn og garantere for at du er snill og grei. Man bygger opp tillit over tid i systemet ved hjelp av de man treffer og hvor godt man blir kjent med andre. Slik sikrer man bde en viss sikkerhet, men ogs at man fort luker ut snyltere - de som ikke er interessert i bidra med noe selv.


Unik mulighet

Dette dreier seg ikke bare om en gratis overnattingsplass og det er det viktig f frem. Det dreier seg om nettverk, om vennskap, om gjre verden til et bedre sted, en sofa om gangen. I tillegg til overnatting, finnes grupper for all verdens aktiviteter og interesser, og mange steder i verden er det alltid noen som arrangerer noe sosialt, utflukter eller andre sosiale aktiviteter for alt fra to personer til mange hundre.


I Oslo er det mange aktive som huser reisende, som reiser selv og som bidrar til at det skjer noe. Til nyttr ble det for eksempel arrangert en nyttrsfest hvor 90 mennesker feiret sammen fra hele verden. Andre ganger er det 3-4 stykker som finner ut at de vil g en tur langs Akerselven, eller ta en l. Bde enkle og avanserte arrangementer alts.


Ikke dating

Dette er ikke et konkurrerende nettsted til datingtjenester, for det dreier seg ikke om dating i det hele tatt. (Selvsagt kan man ikke hindre om noen skulle falle for hverandre, men det er ikke den primre hensikten med opplegget). Det er mot retningslinjene bruke tjenesten med tanke p finne datepartnere.


Ikke for alle

Dette passer ikke for alle mennesker. Noen synes det uansett blir skummelt kombinere fremmede mennesker med privatsfren. Noen liker ikke s godt reise selv. Noen har nok med sin egen hverdag og har ikke s mye tid til overs. Noen fler de har nok med de vennene de har. Slik er det og det er helt forstelig. Men for de som har lyst utvide sitt nettverk, som sker utover og liker treffe nye mennesker som kan inspirere og berike opplevelser, s er dette et megatips.


S via dette sofastedet har jeg hatt flere folk p besk hos meg, fra Portugal, USA, Spania, Argentina, Uruguay, Frankrike, Tyskland, Irland, Nederlandog fra Norge (Rogaland), og jeg har mtt hundrevis av trivelige mennesker i alle aldre fra hele verden p sosiale eventer. Jeg ble en hyggelig jente p en lokal milonga i Antwerpen, lrte spille blackjack p en sushi-kveld i Buenos Aires, overnattet i seilbt i havnen i Barcelona, og prvd s godt jeg kan lage gode opplevelser for dem som jeg mter i Oslo.

Kanskje noe for noen av dere ogs?


Innlegg bilde

(Xaviers seilbt: Mitt sofahjem i Barcelona i psken.)


Slett og flytt

Jeg m flytte.

Ikke jeg fysisk, men livet mitt.

Ikke livet selv, men innholdet, det lagrede innhold, det som befinner seg p harddisken.
Noe ordnet, noe tilfeldig, noe glemt, noe viktig, noe rrende, noe vondt og noe likegyldig.

Det likegyldige kan slettes.



(Foto: Moving Stool by Gabriele Pezzini for Max Design)

Det som er likegyldig n var ikke likegyldig da det ble lagret. Siden har det forsvunnet lengre og lengre bak p harddisken for sjelden og aldri bli hentet frem. N er det likegyldig for meg. Er det ogs likegyldig for de andre det gjaldt?

Det er litt som nytt skoler og ny timeplan. Det ligner veldig p forrige r, men det er likevel nytt. N skal jeg flytte inn p ny maskin. Det gir en ny sjanse for f orden i filene, i arkivene og i livet. Denne gangen skal man vre smartere, gjre det enklere, lagre lurere, mer organisert, lettere finne igjen.

Men jeg lurer p om jeg ikke gjorde det sist ogs? Hvorfor ligger det da s mye rart p s mange rare steder p den gamle maskinen? Er det likegyldighetsprosessen som pvirker hvor ordnet det ser ut?

Det anbefales flytte hjem en gang i blant for f kastet alt man samler seg over tid, og rensket ut slik at man sitter igjen med de tingene man br ha uten at de eier deg.

Det slr meg at det ikke er rart at datamaskiner ikke er tiltrodd mer enn tre rs levetid. For over tre r endrer livet seg, det som betydde mer fr betyr mindre n, n er det andre ting som er interessant, besnrende, altoppslukende. Denne maskinen har vart i tte r. Det frste jeg lagret s smart, s organisert for tte r siden lar seg ikke engang pne lenger. Det har feil format. Det stttes ikke. Kanskje like greit. Jeg legger det i likegyldighetsbunken, hyreklikker og velger "slett".

Om man bare visste at det eksisterte

Da jeg kom hjem fra utlandet hadde taklampen gtt. Det var en trist og mrk velkomst.

Man prver selvsagt fikse det letteste frst.

Skifte halogenprer. Helt nye prer ble innkjpt, strmmen sltt av, de gamle prene tatt ut og de nye festet med strste omhu. Strmmen ble sltt p igjen og voila:

Ingenting.

Det mtte vre selve lampen som hadde takket for seg.

Jeg dro i lampebutikken for skaffe meg ny lampe, fant en jeg syntes s grei ut til en grei pris. Jeg var forutseende nok til sprre om festemekanismen p denne taklampen og selger mente at denne gikk feste p all slags kroker. Siden jeg bor i et gammelt hus bygget med gamle standarder har jeg allerede hatt en erfaring med at festekroker og dimensjoner ikke alltid gr sammen fra tidligere tider til ntider. S for sikkerhets skyld ville jeg hjem og skru ned den gamle lampen for mle dimensjonen p kroken - og se om det faktisk fantes en krok til feste lampen p. Dumt kjpe en lampe til krokfeste hvis det ikke eksisterer en krok.

Siden jeg er en skravlebtte forklarte jeg dette for selgeren samtidig som jeg forklarte det uforklarlige med at jeg skiftet alle prene, men at lampen likevel ikke ville samarbeid om lyset.

- Er du sikker p at det ikke er sikringen da?

- Eh.. jeg har automatsikringer, begynte jeg. Nei, sikringen i bryteren, mener jeg, sier selgeren.
- Har bryteren sikringer? (Dette har jeg aldri lrt p skolen)
- Ja, her skal du se.

Selgeren viser meg en dimmerbryter, plukker den fra hverandre og finner en liten og forsagt glassbit med to hvite poter.
- Kanskje du skulle sjekke om den har rket med det samme, sier han.

Jeg drar hjem sporenstreks og gr ls p dimmerbryteren. Med litt lirking og luring kommer vrideren av, og lokket kan jeg visst lsne bare ved vri opp en tyn mutter med fingrene. Jeg ser ikke umiddelbart noen hvit glassbit. Men det er en brun-oransje flapp der som ser ut som en fane i nettleseren. Jeg vger meg p trekke i den. Den avslrer en bitteliten skuffe hvor det innerst i enden sitter festet en liten hvit dings, ikke i glass, men lik p strrelse som den i butikken. Jeg tr ikke ta den ut av skuffen sin, men brer stolt med meg hele innretningen tilbake til butikken.

Selgeren har ikke like stor omhu for dingsens rede, rsker den ut og studerer den gjennom et forstrrelsesglass. Han leter etter et tall, det er viktig at han finner en sikring med riktig amper-styrke. Nesten uleselig str det F1,25A250V p den. For noen dager siden ville dette ikke sagt meg noe, det er ogs rsaken til at jeg ikke noterte meg dette da jeg tok ut sikringsskuffen i dimmeren, for da ville jeg kanskje sett at det stod beskrevet med all tydelighet ved siden av skuffeinnsatsen. Men n skjnner jeg at dette er en sikring (Fuse) p 1,25 Amper til 250 Volt. Jeg skjnner ogs at det finnes en mengde sm hvite glassbiter med ulike amper-styrker og at man ikke kan bruke hvilken som helst, selv om alle ser like ut og er p samme strrelse.


Enkelt nr man vet det

Hvis selgeren ikke hadde vrt s hyggelig forklare hvordan dette hang sammen ville jeg kommet til kjpe en ny lampe, ikke ftt noe lys og sikkert bestilt en elektriker som hadde tatt seg godt betalt for skifte en sikring som jeg ikke visste om.

N som jeg vet det, kostet hele affren kr 7,50 og jeg har lrt om eksistensen av en liten hvit dings som kan velte stort lass.

N lurer jeg p hvilke andre sm dingser som finnes der ute og gjr hverdagen min lettere leve uten at jeg er klar over deres eksistens...

Den mannlige samtale

(Foto: Gaetan Lee: Lego Space men)


Utvalg av samtalepartnere


Hantil venstre ble oppmerksom p hantil hyre. Venstre hilste p Hyre med et nikk som ble besvart fra Hyre med smil. De betraktet hverandre noen sekunder fr han i midten slo seg sammen med dem, men i farten havnet han litt nrmere Hyre enn Venstre.

 

Tilpasning

Venstre blir stende, men uten at de kanskje er klar over det virker avstanden mellom Venstre og Midten som et hinder. Midten tar et kameratslig tak rundt skuldrene til Hyre, smiler til Venstre, vipper litt opp og ned p tballene og nikker. Mens han vipper forflytter han seg cm for cm nrmere Venstre, og selv om han har sluppet skuldergrepet i Hyre flger han til hyre liksom p.


Det gylne snitt

Fortsatt er ikke et ord utvekslet. Relasjonen er opprettet, det er penbart at disse tre skal ha en samtale, men posisjonen deres er fortsatt asymmetrisk. Han til venstre holder sin l i sin ytterstehnd, og putter den innerste i lommen. Midten har ingen l og putter begge hendene i lommen mens han fortsatt smiler, nikkerog vipper. Hyre gjr det samme som han til Venstre og endelig er symmetrien opprettet.

 

- "Ja, hvordan gr det?" Endelig kunne samtalen begynne.

Ugler i mosen eller p peishyllen?

Min argentinske venninne samler p ugler. Ikke spr meg hvorfor, men i Argentina skal de visstnok bringe lykke. Og hun nsket seg en ugle fra Norge. Men hvor i alle dager fr man tak i en uglefigur? Jeg har derfor vrt p uglejakt. Som forberedelse til jakten lette jeg p finn.no og forsket jeg p wikipedia. Jeg fant ut at det ikke er s mange ugler som hekker i Norge, men noen av dem er Snugle,Hornugle, Hubro, Perleugleog et par til.



Det tre frste er de kuleste, og Hornugla er representert som bilde over. Men hvor i all verden skulle jeg begynne lete etter en figur av en slik ugle? Min uglejakt i Oslos asfalt-jungel forlp seg som flger:

Folk sperret ynene opp som ugletallerkener av slikt et merkelig sprsml:
- "Si meg, har Dere ikke tilfeldigvis en ugle? En slik figur, vet De? Nei, det er klart, hvorfor skulle Dere ha noe slikt. Ja, men De skulle ikke vite hvor det kan tenkes at det finnes en ugle, da?"

Jeg ble sendt p en wild goose chase, men du vet, det var ikke ville gjess jeg var p jakt etter (Det fantes det derimot mye av!), men en ugle. Omsider fant jeg det frste stedet med noe som lignet. En tydukkeugle som sa "uhu". Ja, den sa faktisk uhu. Men det triste utbruddet kom nok av at det ene yet hadde falt ned, s hun s s skjev ut i ansiktet, den stakkars ugla. Hun lignet ikke spesielt p Klara Klok heller.

S fant jeg butikken med det rare i. Og Ivo Caprino-mannen som stod bak disken rettet p Skomaker Andersen-brillene sine og sa: "En Ugle! Ja, det har jeg sikkert. Titt en titt borti der, du frken, s skal du nok finne en ugle, skal du se."

Jeg tittet langt og lenge og lenger enn langt og befant meg plutselig innsperret blant musefeller, trekatter og en kar som var p jakt etter en kaffeboks. Men om ikke lenge var han ogs p jakt etter en ugle, du vet, nr man frst har sperret damen inne kan man ikke godt la vre hjelpe til.

Jeg begynte bli frustrert. Jeg s ingen ugle, ikke engang mose! Caprino selv mtte nok ut i dyst. Han la hodet bakover, rynket p nesen for justere brillene og tittet overalt der jeg allerede hadde vrt.

S snur han p hlen, trekker brillene opp og gliser: "Ja, jeg visste jeg hadde en ugle, men den er dyyyyr! Akkurat da titter jeg ned i en liten lekekasse og med nebbet ned ligger det en liten og forsagt perleugle utskret i tre. Caprino vil vise meg den flotte ugleleke-klokken fra 50-tallet som koster en formue, og nr jeg er ferdig med hfligheten viser jeg ham perleuglen og spr: "Hva skal De ha for denne da?"

"Den, jenta mi, den skal du f for tlmodigheten!"

Jeg ble s glad at jeg endte opp med kjpe en gul lekebil i tillegg. Hvorfor en gul bil, spr du? Se det er en lang og intern historie...

Svineinfluensa i Argentina

gripea


Med det beskjedne omfanget svineinfluensaen har ftt i Norge, har de fleste sikkert glemt hele saken og konsentrerer seg om nyte sommersolen i stedet. Her i Argentina derimot, inntraff influensaen p verst tenkelige rstid, politisk mned og sosiale forhold. Her har panikken smittet fortere enn viruset rakk mutere, og n har pesten ftt sosiale og konomiske konsekvenser p mange andre arenaer som flge av smittepanikken.

De siste tallene
P nyhetene i forgrs var ddstallet 72, av disse er 50i Buenos Aires og en av de nrliggende provinsene. Idag var tallet steget til 79 ddeog godt over 100 000 smittede. Nyhetene fylles med de siste tall om sykdommen, og eksperter intervjues i samtlige kanaler om hvordan man best kan unng smitte, hvor man br ske hjelp om man har hvilke symptomer og avklaringer om bde myter og fakta om situasjonen. Argentina virker lammet.

Situasjonen
Forrige uke begynte de frste skolene og universitetene avlyse klasser og eksamener. Denne uken er alle skoler og universiteter stengt. Bankene holder stengt fra i dag til og med mandag. Samtlige sosiale underholdningsaktiviteter, som teater, konserter, kino og enhver form for mteplass som samler folk i lukkede rom er ogs avlyst i 10 dager fremover i pvente av at de smittede enten skal d, eller ikke lenger vre smittsomme. De som m g ut bruker munnbind og masker. Og de som ikke har masker pakker inn munn og nese i sjal og skjerf. Gatebildet er totalt forandret. Svelger du vrangt og hoster litt, er det plutselig tomt rundt deg p t-banen, og sild i tnne overalt ellers.

Men 79 dde av nrmere 50 millioner mennesker? 100 000 smittede hres voldsomt ut, og hadde det vrt i Oslo ville det vrt katastrofe, men 100 000 av 50 millioner er fortsatt ikke en stor del. I 2007 dde 7000 mennesker av neumonia, og det var ingen ekstraordinre tiltak for de stakkarene. Det er imponerende de mengder av tiltak som n settes inn for en sykdom som i grunnen har begrenset utbredelse.

Politiske aspekter
Det var ogs merkverdig at ddstallet holdt seg stabilt p 23 dde i mange dager, om ikke uker i forkant av valget. Valget var fremskyndet fra sin egentlige dato i oktober, og tvang hele befolkningen ut i kulden for st i k midt p vinteren, mens valg med obligatorisk stemming vanligvis finner sted p vren. Selve valgdagen var det en bitende kulde, og stemmeurnene befant seg utendrs i patioer. Folk uten skikkelige klr var tvunget til tilbringe dagen i trekk og k. Det var ingen store opprop om svineinfluensaen da. Folk hvisker om at valget var fremskyndet av politisk strategiske grunner av dem som allerede satt med makten i hp om forlenge sine egne perioder. Man kan sprre seg hvorfor man valgte opprettholde avgjrelsen om fremskynde valget dersom influensasituasjonen var s ille. Dagen etter valget var ddstallet ikke lenger 23, men 55. Noe lukter hemmeligholdelse for unng at folk unnlot gjre sin obligatoriske borgerplikt.

Sosiale konsekvenser
Med de formidable tiltak som n gjres har store sosiale konsekvenser. Eksamener avlyses. Studenter som er avhengig av eksamensresultater for fremdrift i sine utdannelser m n vente til hsten/vren for avslutte studier de har gjort dette semesteret. Det forsinker en hel generasjon av studenter og setter kjepper i hjulene for de som var i ferd med avslutte studiene, skulle skifte studiested, studere i utlandet eller skaffe seg jobb. Universiteter og skoler stenges. De ansattedrar ikke p jobb, og det er hyst usikkert om de fr lnn denne mneden.Barn og studenter m holde seg hjemme, noe som skaper en prekr situasjon for familier hvor begge jobber. Det rapporteres at hushjelper n jobber 80% mer enn vanlig.

48% av alle teatrale aktiviteter foregr vanligvis i juli og august nr det er vinterferie. Alt er n avlyst, noe som betyr at det ikke kommer inntekter inn, og ansatte gr uten lnn. Folk gr ikke ut, bruker ikke penger, tjener ikke penger, og de som er avhengig av variabel inntekt fra dag til dag, som taxisjfrer, butikker, enkeltmannsforetak osv, har antagelig lite eller ingenting rutte med i vinterkulden. Folk har dermed enda mindre penger til f seg og kle seg med. Samtidig har en kuldeblge satt inn over landet som forventes vare minst 10 dager fremover. Det hadde vrt interessant f ddstallene av sult, lungebetennelse og lignende for denne mneden og sammenligne dem med en evt svineinfluensa-risiko.

Influensaen inntraff i Argentina p verst tenkelige rstid. Det er midt p vinteren, det er fuktig, rtt og kaldt, isolasjon i gamle hus er fravrende, og man er ikke vant til slike temperaturer som det er n. Folk blir syke- ogs av andre sykdommer, og det hjelper ikke.

Videre fantinfluensaen her i Argentinaet knippe sosiale tradisjoner som dessverre hjelper virusets fremmarsj i kulden. Det er vanlig hilse p hverandre med kyss p kinnet. N ser man at folk vegrer seg mot denne ellers s hyggelige gesten. Det er vanlig nyte mate sammen i private sammenhenger hvor alle drikker av samme metallstr. Med dagens panikk har denne stolte og gamle tradisjonen ftt seg et skudd for baugen. Dessuten er det plutselig flust med eksperter i alle media ute med det gode gamle rd vaske hendene sine noen ganger om dagen. Hygiene har vrt tatt av undervisningspensum i mange r, og man har n et par generasjoner som rett og slett ikke er vant med vaske seg p hendene. Tradisjonen med den nre tango-omfavnelsen hjelper vel heller ikke p smittebegrensninger, og de fleste milongaer er ogs avlyst.

Tatt i betraktning alle disse faktorene som hjelper virusets fremgang, s synes jeg fortsatt at 100 000 smittede er beskjedent, og ddsraten p 79 av disse forblir begrenset. La oss hpe at de sosiale konsekvensene av paranoia-tiltakene ikke langt overskrider de tap man mtte hatt om man hadde holdt samfunnet igang.

Stress ned - vr for sent ute.

Frken Makels og kommentatorer irriterer seg over folk som kommer for sent, snakker om manglende respekt for andres tid og hvor ineffektivt det er vente. Vi begynner kanskje bli mer sent ute til sosiale avtaler etter mobilens maktovertagelse, men fortsatt er idealet vre punktlig og i offisielle og profesjonelle anledninger lper vi fortsatt etter klokka.

Jeg synes kanskje vi har godt av slappe litt mer av i forhold til punktlighet. Og av egen erfaring har jeg opplevd at lsere forhold til mtetidspunkt kan vre svrt mye mer effektivt enn klokkejaget i Norge. Den tydeligste demonstrasjonen p dette fikk jeg da jeg bodde i Bolivia.

superdelegate

I Bolivia er alle for sent ute til alt - bortsett fra flyavganger og lunsj. Her snakker vi ikke om mobiltelefonens skyld, heller ikke om skarve kvarteret forsinket, men en standardforsinkelse p halvtime-time-halvannen-to timers mteforskyvning. Med min norske oppdragelse var dette ekstremt stressende og frustrerende i begynnelsen og jeg tenkte som kommentatorene hos Frken Makels i termer av mangel p respekt. Helt til noen turde si fra til meg at jeg burde begynne komme litt senere. Det var nesten uhflig av meg komme p tiden - det var jo ingen som var klar da!

Nr det endelig gikk opp for meg at jeg ogs kunne komme sent, og at jeg ikke trengte skynde meg til noe, ble det som en penbaring. Jeg hadde aldri drlig tid. Jeg kunne alltid gjre ferdig det jeg holdt p med uten mtte avslutte noe midt i fordi jeg mtte lpe til noe annet. Likevel kunne jeg g/reise i rolig tempo uten lpe etter bussen, for jeg hadde jo fortsatt god tid. P veien kunne jeg stikke innom og gjre enkelte render p veien, for det gjorde ingenting om jeg kom enda 15 minutter for sent. Jeg fikk gjort dobbelt s mye som jeg vanligvis gjr her i Norge, og jeg var ALDRI stresset. Nr jeg bare klarte forholde meg til denne ordningen uten stresse, s ble dagene mye mer effektive enn jeg noengang hadde opplevd.

Var jeg tidlig ute lrte jeg meg ha med en bok, noe skrivearbeid eller noe annet gjre og avtale et mtested hvor jeg kunne sette meg ned og gjre noe. Da fles det ikke som man venter. Hva er greia med avtale mtes utenfor et sted hvor man fryser seg ihjel p vinterstid og ikke kan gjre annet enn studere mobiltelefonen?

Det stressete livet vi lever her i Norge tror jeg med fordel kunne vrt mer avslappet, bde i forhold til mobiler, avtalesteder og tidspunkter.

Brann p Carl Berner

utbrent2



Det har vrt dramatiske tilstander utenfor vinduet mitt i det siste. Det er ikke lenge siden massearrestasjonene av casuals-slsshanene og idag brant det i nabogrden i tredje etasje og gaten er fortsatt full av politi, sperringer, brannbiler, rykdykkere og ambulanser. I flge Aftenposten er en mann blitt pgrepet etter ha truet bde politi og brannmenn med kniv. Brannen er n slukket, men det lukter fortsatt brent. Brannmenn kommer og gr fortsatt fra leiligheten, noen med slanger andre med kser. Jeg visste en stund ikke om de hadde kommet seg inn i leiligheten, men bare hadde slukket den utenfra.
utbrent


Jeg har sett folk i vinduene til de andre leilighetene, s de er ikke blitt evakuert. Jeg har ikke sett at brannfolkene har brt ut noen, men brene stod klare i lange tider. I dette yeblikk gikk fem politimenn- og kvinner inn i leiligheten, s da m jeg anta at brannmennene er ferdige med sin jobb. Sperringene blir fjernet n ogs.

Jeg kjenner ikke han som bodde i leiligheten, men jeg hilste p ham fra vinduet p 17. mai. Da orkesteret fra omrdet vekket oss med nasjonalsangen hang han ut gjennom vinduet og tok bilder av dem med mobilen. Han s meg og vinket. Jeg vet ikke om det var han som ble pgrepet med kniv, eller om han har hatt noe gjre med brannen. Jeg vet heller ikke om han har blitt skadet i flammene.

Dagbladet har ogs en artikkel om saken.

En takk for mate

Nei, det er ikke en skrivefeil. Det skal ikke st "takk for maten". Denne gangen handler det om mate, ikke mat.

For halvannet r siden skrev jeg et lengre blogginnlegg om mate-kulturen i Argentina. Takket vre elortiba p youtube fant jeg denne fine videoen med noen gode illustrasjoner p hvor mye mate betyr og har betydd i ulike sammenhenger gjennom tidene: Nyt det som en pause i hverdagen:

Polstret eleganse

v01563202c2680216e07ae06a2c77ce61cd

Det var tilfeldig at jeg kledde meg i grnt dagen etter St. Patricks Day. Det var ogs tilfeldig at jeg havnet i Manglerud ishallog fikk med meg min aller frste ishockeykamp noensinne mellom de grnngule Manglerud Star og Kongsvinger i danske farger. Noen ganger havner man s langt unna sin egen lpestreng at man blir fascinert at det kan finnes helt andre verdener man ikke engang visste eksisterte, og likevel, tilfeldigvis en sndags ettermiddag, f ta del i en slik verden som man egentlig ikke skjnner seg helt p.

Vi satt p andre rad, men det kunne likegodt vrt frste, for det satt ingen foran oss p tribunen. Selv de mest ihuga supporterne satt bak oss. Jeg kan ingenting om hockey, snn rent bortsett fra at jeg skjnner at pucken skal inn i mlet hos motsatt lag. Og det jeg ofte gjr nr jeg skal sette meg inn i noe som jeg ikke har greie p, s begynner jeg med basics - nemlig - jeg setter igang telle. 5 rd-hvite og 5 gul-grnne p banen til enhver tid utenom de fryktinngytende keeperne. 16 p benken - det blir 21 p laget. Men allerede her rk logikken for min del, for bortelaget hadde bare 12 p benken! De var bare 17 til sammen? Er dette et slags handikap de har innfrt for bortelag?*

Vepsesvermer
Idet samme spillerne entret isen utgjorde de et svirrende sammensurium.Da kampen startet gikk det s fort at jeg mistet tallene p ryggene deres av syne bare jeg blunket. Jeg prvde flge med p innbytte-systemet, men det gav ingen logisk forklaring bare utfra observasjon. Midt i et angrep kunne man finne p bytte ut noen i fart, og skritsch kom det en eller flere nye spillere hoppende over kanten og raste inn i svermen. Et angrep mot ml s og hrtes ut for meg som et vepsebol. Brrrzzz svirret det, skritsh skrenset det og dunk rett i vantet.

Tidlig krkes
To svrt unge, lovende og fremtidige ishockeyspillere vet seg p dette oppe p tribunen, hvor mammaens fang var vantet p en side, og p den andre siden kunne smguttene krasje i meg. Banen deres utgjorde tre stol-lengder p andre rad. Det er nok viktig lre seg tidlig at man ikke skal vre redd for krasje i andre folk.


Polstret og imponerende eleganse
Det var overraskende fort gjort bli engasjert og oppslukt av kampen. Og selv om reglene for spillet aldri ble helt klare for meg var det mer enn nok bli imponert over. Den utrolige kontrollen disse gutta hadde p skytene og navigeringen p isen, hvordan de virvlet rundt p tiendedels sekunder, var alle steder samtidig og p merkverdig vis visste hvor pucken og mlet var til enhver tid, selv etter multiple piruetter.

P tross av den mengde polstring og beskyttelsesutstyr de var bekledd med, var elegansen og samspillet p isen nesten som dans regne. Manglerud Star gjorde en utmerket kamp, vant s det suste og rykket opp i eliteserien. For dem som er sportslig interessert og vil ha et skikkelig sammendrag av kampen, finnes det en subjektiv-sportslig innfallsvinkel her:Jeg skal derimot vende oppmerksomheten mot det som ofte interesserer meg mest - menneskene rundt aktiviteten: Etter prisutdelinger, mageseiling og ordentlig ste male-bonding gestures var det nemlig tid for fest:

27andersen
(Nr 27 : Marius Andersen scoret et av de totalt 8 mlene)


Den usynlige inkognito
kjenne igjen noen fra hockeybanen med fullt verneutstyr til noen p opprykksfesten etterp i festantrekk er ikke lett. Spesielt ikke siden jeg bare hadde ftt oversikt over spillerne ved hjelp av deres respektive nr p drakten - det var jo ingen som hadde p seg nummer lenger? Han presenterte seg og fortalte hvilken rolle han hadde i spillet - jeg s fortsatt ut som et sprsmlstegn. Hvilket nr hadde han vrt? Nr 40... jeg vrei hjernen - kunne ikke huske ha sett noen nr 40. Nei, det har jeg ikke lagt merke til, sa jeg. DA har jeg gjort en god jobb, sa han og strlte. Hvis det var om gjre for ham ikke bli lagt merke til, s skal jeg gi ham all mulig anbefaling. Jeg kan ikke navnet hans, aner ikke hvilken rolle han hadde p isen, husket ikke ha sett nr hans p banen i det hele tatt, han hadde en gjennomsiktig drink som ytterligere understreket hans usynlighet, og var ufattelig fornyd med vre inkognito.

Kampen utenfor kampen
- Er du sammen med en av spillerne? Sprsmlet kom direkte og uten et innledende hei i ken p dametoalettet. Jeg svarte som rlig var at jeg knapt kjentelaget engang. Svaret s ut til forvirre henne litt, og jeg vet ikke om det falt i god jord at jeg med en gang visste hvem hennes kjre var - jo han med den hjelmen og det nummeret p ryggen, ikke sant? (noen fordeler skal man jo ha av legge merke til tall). En tredje deltaker i ken hadde ogs sitt forholdsmessige alibi i orden, og jeg skjnte at det var noemerkverdig - kanskje en smule utrygtover tanken p en dame tilstede p festen som ikke var sammen med noen av dem og dermed ikke godt plassert i spillet. For der kampen sluttet med seier og opprykk, fortsatte festen med nok et spill. Inntrykket av at ishockey er et aggressivt og til tider voldelig spill p banen er betydelig overdrevet, med mindre man da inkluderer de konfrontasjonene som skjer utenfor banen i lykkerus - og denne gangen av sidespillerne som starter kampen ved veie hverandre i toalettken.

Hvor gammel gr det an vre?
- Skal du p jobb i morgen?
- Nei, jeg skal p skolen, jeg, jeg er jo bare 19 r. Du ... er vel litt eldre enn meg. Du ... er vel kanskje 24?
- Joda, det stemmer at jeg er litt eldre enn deg!

Det er merkelig hvordan vi vurderer alder p andre ut fra hvor gamle vi er selv. Vi ser ofte om andre er eldre eller yngre enn oss selv, og i denne karens tilfelle var sikkert 25 s gammelt som det gr an vre. Og for vre hyggelig tippet han 24. En av guttarundt 30 tippetjeg var 32, alts litt eldre enn ham selv. Jeg har skjnt at det er ikke hvor gammel man faktisk ser ut, men hvor gammel den som tipper er som er avgjrende.

Forskjellig referanseramme
- Yeah, jeg ser det er ikke tilfeldig hva dere har kledd dere i! Grnt - og gult, ja!
- Det er klart - m jo sttte laget!
- Hva syns du om Manglerud-sangen da?
- , jeg kan den ikke, jeg kan bare originalen, jeg, svarte jeg pliktskyldigst.
- Men det ER jo originalen, utbrt han. Jeg hadde ikke hjerte til insistere med fortelle ham at originalen antagelig ble en hit nr han ble fdt, ble spilt av Jefferson Starship i 1987. Det var omtrent da jeg bestemte meg for la den glade gjengen f ha resten av festen i fred.

S hvordan hadde det seg at jeg havnet p denne ishockeykampen en sndags ettermiddag? Jeg kunne skyldt p tilfeldighetene, men min gode venn Yaldaboath kunne konstatere: "You just love being the outsider observer at ancient working class rituals". Ok, you got me.





* - Senere har jeg ftt vite at Kongsvinger har for mange svenske spillere, som visstnok ikke kan spille i de danske fargene nr det er avgjrende kamper fordi de ikke er norske. Vel er det 104 r siden unionsopplsningen, men det var vel ikke for sette kjepper i hjulene for underlegne ishockeylag vi ble selvstendige? Trblete nasjonalgrenser er derimot en helt annen bloggpost.

Finanskrise og nringsliv - Kjnn og likestilling

Ambisis overskrift og viktige problemstillinger. Bloggere pleier tradisjonen tro vre svrt engasjerte i likestillingsproblematikk rundt mars mned, og i r blir antagelig intet unntak.

Forholdet mellom likestilling og finanskrisenskal diskuteres i anledning kvinnedagen 8. mars og jeg vil i den anledning tipse interesserte bloggere om flgende seminar p selveste dagen. Det er gratis og pent for alle:



Velkommen til Kvinnedagen 8. mars 2009: Finanskrise og nringsliv ? Kjnn og likestilling

Hva skjer med likestillingen nr brsene stuper og finanskrisen er et faktum? Vi gr tilfellet Island nrmere etter i smmene, og kaster et blikk tilbake p hva som har skjedd tidligere ? i konomiske krisetider.
Deretter, norsk nringsliv: Hvordan fungerer kombinasjonene foreldrepermisjon og eliteprofesjoner, kjnnskvotering og styreverv?

Universitetet i Oslo ogSenter for tverrfaglig kjnnsforskning inviterer til seminar.

TID: Sndag 8. mars kl 1300-1505
STED: Gamle Festsal, Domus Academica, Karl Johans gt 47

INNLEDERE: Doktor i konomi Lilja Msedttir, Islands universitet, professor Gro Hagemann, Universitetet i Oslo, forsker Selma Therese Lyng og forsker Sigtona Halrynjo, AFI og forskningsleder Mari Teigen, Institutt for samfunnsforskning.

pent for alle ingen pmelding.

FAGLIG ANSVARLIGE: ystein Gullvg Holter og Beret Brten, STK.


PROGRAM

13.00 Kvindelige Studenters Sangforening

13.05 Velkommen v/Inga Bostad, viserektor ved Universitetet i Oslo og ystein Gullvg Holter, professor ved Senter for tverrfaglig kjnnsforskning

13.15 The financial crisis in Iceland and its implications for gender equality v/Lilja Msesdttir, doktor i konomi, Islands universitet

14.00 Historisk blikk p konomiske krisetider: er det alltid kvinnene som rammes hardest? v/Gro Hagemann, historiker, Universitetet i Oslo

14.20 Pause

14.30 Nr rettighetslogikken mter karrierelogikken. Kjnn, karriere og foreldrepermisjon i eliteprofesjoner. v/Selma Therese Lyng og Sigtona Halrynjo forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)

14.45 Kjnnskvotering til styreverv - hvorfor, hvordan - og spiller det noen rolle? v/Mari Teigen, forskningsleder Kjnn og samfunn, Institutt for samfunnsforskning

15.05 Slutt

VELKOMMEN!


Med vennlig hilsen

Senter for tverrfaglig kjnnsforskning/Centre for Gender Research
Universitetet i Oslo
Postboks 1040, Blindern
NO-0315 OSLO
Norway
Tel: + 47 22 85 89 30
www.stk.uio.no

Det sjette utmerkede bildet

Bloggersk anklage
Beatelill og Goodwill har tagget meg, begge med en spkefull og godmodig anklage om at jeg ikke har blogget p altfor lenge. Jeg erklrer meg skyldig og legger meg flat. Det er ALTFOR lenge siden jeg har skrevet i bloggen. N har det seg slik jeg har vrt p ferie fra bloggverden og p arbeidsleir i den virkelige verden der ute, og tidslinjene mellom de to har hatt trbbel med forene seg. Det har frt til mindre blogging, ja nesten helt manglende blogging. Det har ogs frt til overfladisk og til tider manglende blogglesing. Dette er synder jeg bekjenner umiddelbart, men som jeg ikke kan love at jeg skal bte p like umiddelbart. Vi fr se hva tiden fremover bringer.

Goodwill har gitt meg en utmerkelse hvor nevnte utmerkelse skal bringes videre til 6 nye bloggere, mens Beatelill har sendt meg ut p bildejakt i eget fotoarkiv og hvor oppgaven ogs skal videresendes 6 andre bloggere. Bare for at det opplagte trefoldige 6-tall ikke skal bli for tydelig slr jeg derfor sammen disse to taggene, slik at summen blir 24, ikke 18. (Dette med numerisk allitterasjon er en merkelig greie, og jeg skal ikke legge mer ut om det.)

Den sjette mappen
Jepp. I den sjette mappen under mine bilder finnes bilder fra 9. juli 2008. Det sjette bildet er dessverre ikke et som kan publiseres snn helt uten videre (personvern, samtykke og snne ting..), derfor tar jeg det nrmeste bildet i samme mappe som jeg kan publisere og som jeg ogs har noe fortelle om:

blaalys

Fra balkongen
Ved frste yekast viser dette bildet et bltt rom i bl murstein og med bl furuer utenfor. Temmelig blgrtt kan man si at det meste er i dette bildet. De bl gluggene tilhrer undertegnede selv, mens sylene, flisene, mosaikkvinduene og utsikten tilhrte en kar ved navn Juan Manuel de Rosas*, fdt 1793 med det fulle navnet Juan Manuel Jos Domingo Ortiz de Rozas y Lpez de Osornio. Balkongen jeg str p tilhrer Rosas storgrd i provinsen La Matanza utenfor Buenos Aires som han kjpte i begynnelsen 1820-rene. Juan Manuel de Rosas var guvernr i Buenos Aires fra 1829 og var den frste til styre den nyetablerte argentinske konfderasjonen i 1835-1852.

N er det ikke slik at jeg kan alt om denne mannen og hans historie. Jeg visste nok at han var et viktig navn i Argentinas historie fra gammelt av, men frste gangen jeg var p denne grden visste jeg ikke hvilken historisk grunn jeg sto p. Jeg var p jakt etter noen langt mindre viktige mennesker (politisk sett, men viktige likevel for meg) og som etter lang leting viste seg vre forpaktere p denne grden. Familien jobbet som vaktmestere og tok seg av vakthold og vedlikehold p palasset. Palasset og grden er ikke pent for publikum, men omkranset av hye gjerder og voktet av hunder. Grden tilhrer idag en gammel militr av en eller annen rang som har nok makt til at ikke myndighetene skaffer seg lov til dele eiendommen i to for bygge vei gjennom den (lang historie). Dette kunne forpakterfamilien fortelle meg. Siden jeg var deres gjest, fikk jeg likevel en omvisning og gleden av bli foreviget p Juan Manuel de Rosas balkong i en bllig skumringstime p selveste Argentinas nasjonaldag.

Utmerket:
S til utmerkelsen som jeg mottok fra Goodwill med beskjed om inkludere teksten. Illustrasjonen er p et s nydelig sprk at den inkluderer jeg ogs med glede:

proximidade

"Denne bloggen investerer i og tror p NRHET - nrhet i rom, tid og forhold. Disse bloggerne er usedvanlige, sjarmerende og ste, og formlet er finne og vre venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vrt hp er at nr bndene p disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vr vennlig gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til seks bloggere, som igjen m velge seg seks nye. Inkluder denne teksten p utmerkelsen deres."


Fler du deg truffet?
Alts; dette er et forsk p bloggerehabilitering, og i den anledning hper jeg at jeg tilgis om ikke frste forsk gir et perfekt resultat. N er det slik at jeg har ftt utmerkelsen en smule ufortjent, og med et s langt fravr fra blogglandia fler jeg meg ikke kompetent til vurdere overrekkelse til nye prisverdige. Jeg er s ute av blogglesetrening at jeg ikke aner hvem som har ftt pris, hvem som fortjener pris (for det endrer seg jo ofte fra mned til mned), og hvem som allerede har funnet frem sine bilder fra sjette mappe og sjette fil. Jeg kommer derfor ikke til bringe taggene videre til navngitte bloggere, men lar de seks frste som leser s langt som dette fle seg truffet. Ja, du ja. Du er herved truffet, hedret og tagget - av begge taggene! Bare hvis du ikke allerede har svart p dem fra fr. Og om du bare fler deg truffet av en dem, s er det greit, det ogs.


* Jeg linker til den spanske wikipediaartikkelen om Juan Manuel de Rosas, rett og slett fordi den engelske er kaotisk og bidragsyterne i full krangel.

Det har skjedd noe med strrelsen!

De siste rene har jeg merket en vesentlig endring.Strrelser har endret seg til det strre, eventuelt betegnelse til det mindre. Det er strrelsen det kommer an p, ikke hvor stort det er. Dette hres kanskje helt motstridende ut, og gir ikke mening uten at vi vet hva slags strrelser det er snakk om, men la meg forklare:

Dette dreier seg om klr, kropp, butikker, mleenheter og en aldri s liten personlig synsing og filosofering rundt disse temaene i relasjon til markedsfring, velvre og selvtillit.

storrelseFra store klr til passende klr:
P 80-tallet skulle klrne vre strst mulig p overkroppen, og trangest mulig p underkroppen. Vi skulle alle se ut som sopper, med slank stilk og en diger og kjttfull sopphatt p toppen. Vi lte oss inn i syltrange bukser som vi mtte ligge p ryggen for f kneppet igjen, og vi shoppet mohair-gensere i XL, selv om vi bare var noen bittesm jentunger. Denne moten forsvant heldigvis og i flere r har det vrt klr med snitt som sitter og som passer, ikke som blger seg rundt kroppen i tre-fire lag av rysjer og overfldig tekstil.

Personlig forfengelighet
I hele denne perioden har jeg passet en standard 38/40-klesstrrelse. Jeg hadde en periode der jeg var veldig aktiv, ble slankere og plutselig en dag kunne jeg f p meg en bukse i 36. Jeg husker det som en milepl og jeg var s stolt. Ikke bare fordi buksen var strlende vakker og jeg ble pen i den, men ogs fordi den var i strrelse 36. Dette lille tallet som ingen ser, som sitter p innsiden av merkelappen, merket jeg til min overraskelse at betydde en relativt stor del for den selvtilliten jeg flte nr jeg hadde buksen p meg, ikke bare flelsen av at jeg hadde p en buksen som passet og som satt slik den skulle.

Er det flere som meg?
N kan det selvsagt tenkes at denne personlige erfaringen min sier mer om min forfengelighet enn den gjr om andres, men i de siste rene lurer jeg p om jeg har funnet dokumentasjon p at klesbransjen har gjort seg bruk av en slik strrelses-effekt p selvtilliten. Jeg husker at en designer i Paris (som jeg ikke husker navnet p, jeg legger meg sjelden slike navn p minnet) uttalte at han ikke nsket at kvinner som mtte bruke strre strrelse enn 36 skulle gi hans kreasjoner, derfor ble ikke hans klr produsert i strre strrelser enn dette. Hvis det var pene klr han designet var det jo trist for alle normale kvinner i normale kropper, men poenget var uansett at tallet p strrelsen var avgjrende for ham, ikke hvordan klrne kunne brukes og se pene ut p vanlige kropper.

Mleenheter og strrelser
De siste rene har jeg ikke rukket vre like aktiv som jeg engang var. Mleenheten p vekten har det ikke skjedd noen endring i, s dermed har den sannferdig fortalt meg at jeg har blitt strre. Faktisk har jeg den strste kg-strrelsen noensinne i mitt liv p det nvrende tidspunkt. Misforst meg rett, dette er ikke noe som bekymrer meg, men det er et faktum, kroppen erstrre n enn denvar nr denvar mindre. Logisk nok.

Men det merkelige er at klesmlene ikke har gtt like ubnnhrlig opp som kg-mlene. Klr som er merket 38/40 passer fortsatt. Det hender jeg finner bukser i strrelse 36 som sitter, "Small" er fortsatt det alternativet av S, M, og L som sitter best, og XL sluttet man iallfall se p etter 80-tallet.

Her om dagen var jeg p et arrangement hvor vi skulle f hettegensere. Vi prvde strrelser, og det minste de hadde var Small. Det var et telt. Jeg svmte i den. Ermene var en hel hnd for lange, jeg kunne vrt gravid i ttende mned og hatt plass en til inni den genseren som skulle vre small. Til julebordet skulle jeg ha ny kjole, og mtte helt ned i strrelse 34 (!Trettifire!) for at den ikke skulle henge og slenge som et annet tilfeldig tystykke.

Nr jeg vet som et faktum at kroppen min er strre enn den var nr jeg passet fint i 38/40, s er det noe galt nr strrelse 34 plutselig passer og jeg svmmer i S-gensere. Her har det skjedd noe med strrelsene.

Mistanke eller innsikt?
Er det slik at man fordeler strrelsergjennomsnittlig utover befolkningen, slik at om hele befolkningen har blitt strre, s vil klesstrrelses-standarden heves for fortsatt passe til det samme segmentet av befolkningen?

Eller er det rett og slett slik at bransjen selger mer klr om vi fr klr som bde passer og som gir oss god selvtillit?Er de s smarte atbutikkene skjnner at for selge oss vrt gode selvbilde, m vi ikke bare se bra ut iklrne, men de m samtidig ha et s lavt tall som mulig p innsiden av merkelappen?


(PS: Bildet er hentet fra denne artikkelen som skrev om strrelser fra et annet perspektiv.)

Menns plass i likestillingssamfunnet

Idag vil jeg reklamere for en konferanse som flere av bloggerne vil kunne vre interesserte i. Da tenker jeg frst og fremst p dem som blogger om likestilling, feminisme og engasjerer seg i kjnnsperspektiver p samfunnet. Ses vi der?

Jeg lar innkallingen tale for seg selv:



Senter for tverrfaglig kjnnsforskning nsker velkommen til konferanse om menn, maskuliniteter og likestilling:

Menns plass i likestillingssamfunnet.

TID: Fredag 28. november, kl 0930-1530
STED: Georg Sverdrups hus, Aud 1, UB, Blindern

INNLEDERE:
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt og
forsker Thomas Walle, Norsk Folkemuseum.
Stipendiat Knut Oftung,
forsker Jrgen Lorentzen,
forsker Helene Aarseth og
post.doc. Arnfinn J. Andersen, alle fra STK.

Konferansier og debattleder: Audun Lysbakken.

Konferansen vil formidle nyere funn fra forskningen p menn og maskuliniteter, og diskutere menn i relasjon til barn og omsorg, til kvinner og likestiling og til andre menn.

I lpet av det siste tiret er vi blitt vant til tenke menn inn i likestillingsdebatten, men ofte er det i forhold til hva kvinner vil ellerhvordan kvinner har det. Hva vet vi egentlig om hvordan menn har det, oghvordan menn gjr det - bde i relasjon til kvinner, andre menn og egne barn. Vi ser en tydelig tendens til at menn er i ferd med etablere seg en likestillingsposisjon uavhengig av kvinner. Denne konferansen vil formidle nyere funn fra forskningen p menn og maskuliniteter, og diskutere menn i relasjon til barn og omsorg, til kvinner og likestilling og til andre menn. Har menn funnet sin plass i likestillingssamfunnet?

Konferansen presenterer sluttresultatene fra forskningsprosjektet Menn og maskuliniteter ved Universitetet i Oslo, som er det frste strre forskningsprosjekt p menn sett ut fra et kjnnsperspektiv i Norge.

Konferansier og debattleder: Audun Lysbakken.

Bindende pmelding innen 21. november og betaling via e-pay. Flg lenke: https://www.uio.no/pay/shop.ordercreate.action?project=101501

Konferanseavgift kr 200,- og for studenter kr 100,-.Avgiften inkluderer lunsj, kaffe og kaker.

For utfyllende opplysninger og program se http://www.stk.uio.no/formidling/menns_plass.html


Med vennlig hilsen

Senter for tverrfaglig kjnnsforskning/Centre for Gender Research
Universitetet i Oslo
Postboks 1040, Blindern
NO-0315 OSLO
Norway
Tel: + 47 22 85 89 30
www.stk.uio.no

Spor i biblioteksanden

"Hvem er jeg hvis jeg ikke kan sette et spor i sanden - om mitt lille eksistens"
~ Susann Nashat


gsub

En fredag formiddag p biblioteket lette jeg etter et kapittel i en bok. Jeg vandret mellom bokhyllene fulle av tidenes kunnskap om alt jeg ikke vet. Jeg fant boken jeg lette etter, og slo opp p kapittelet jeg var p jakt etter. Der, akkurat der, l det en hvit lapp, en slik en som biblioteket noterer navnet til lntakere p nr de har bestilt bker. Nashat, Susann, stod det verst p den ene siden. P den andre siden var det skrevet med blyant "hvem er jeg hvis jeg ikke kan sette et spor i sanden - om mitt lille eksistens".

Jeg tok med boken til kopirommet, kopierte mitt kapittel, og mens jeg kopierte var det tre andre mennesker innom. En konom, en sosiolog og en utvekslingskoordinator. De fikk alle hre om den lille meldingen som mtte meg mellom arkene akkurat der mitt kapittel startet. Ingen hang seg opp i at det skulle vrt "min" og ikke "mitt" eksistens. Istedet trigget det flere historier. Finurlige og underfundige fortellinger om situasjoner, utsagn, misforstelser som produserte de merkeligste setninger, men som alle hadde gjort dagen i dag litt utenom det vanlige.

Du har satt et spor i sanden, Susann, og du har startet en bibliotekhistorie, og kanskje ditt lille spor vil vre en inspirasjon til andre sm historier?

Rykere kan spare penger..

.. p ikke handle parfymer og andre remedier for f kroppen til lukte godt.. Det virker ikke p dem.

Jeg har fundert p dette, hvordan kan det ha seg at rykere i likhet med de aller fleste er opptatt av ikke lukte svette, hvitlk og drlig nde, nr de samtidig ryker? Hvorfor er det slik at man gjr alt for unng utsondre kroppslige dufter, men ikke tenker over at rykelukten setter seg i hr, hud og klr i laaang tid etter at sigaretten er slukket?

Jeg liker heller ikke drlig nde litt for tett p meg, gammel svettelukt eller stram lukt som indikerer at det er lenge siden siste dusj, men ingen av disse duftene er s plagsom som sterk, stram rykelukt. Den tar pusten fra meg bokstavelig talt.

Dette er muliggens et snt vepsebol-sprsml jeg lurer p:

Hvor mange av de som kjper og bruker en eller flere parfymer er ogs rykere? I s fall m det vre veldig bortkastede penger. ettersom ryken overdver og/eller forsurer enhver god parfyme og duft av spe, deodorant og tannkrem...

President Bush's Plan to Put 20,000 Bolivians Out of Work

Idag bringer jeg videre et brev og en bnn fra The Democracy center i Bolivia. Jim Schulz, en av dem som driver dette senteret, skriver ogs en fabelaktig blogg om politikk, samfunn, folk og tilstanden i Bolivia. Jeg har signert underskriftskampanjen, og ber deg gjre opp din egen mening:


The Democracy Center On-Line

Volume 83 - October 17, 2008

President Bush's Plan to Put 20,000 Bolivians Out of Work

boliviablogimgDear Readers:

If President Bush carries out a threat he repeated again in Washington yesterday, then one of his last acts in office will be to throw more than 20,000 innocent Bolivians out of work. Today the Democracy Center is launching a campaign aimed at stopping him and we need your help. Keep reading to find out more and to jump to a video of three Bolivian workers explaining first-hand the devastating impact Bush's actions will have on their families. We also offer an opportunity, with less than a minute of effort, to join us in making a difference.
jim
This action is also the first in the Democracy Center's new Voices from Latin America campaign. If the last eight years have taught us anything it is that U.S. foreign policy is too important to be left solely in the hands of our political leaders. We need to join together with people all over the world who live with the effects of U.S. policy and turn that policy on a different, more humane course. You can read more about that below as well, and via the link here.

Thank you for your support,

Jim Shultz
The Democracy Center


Help Stop President Bush's Plan to Put 20,000 Bolivians Out of Work

President Bush, as part of his ongoing diplomatic feud with the government of Bolivia, has now decided to take aim at the jobs of more than 20,000 innocent Bolivian workers. It is a mistake ? morally, diplomatically and economically. It adds one more episode of turning innocent people into collateral damage, from an administration that has delivered such damage in abundance.

We have to stop him.

A Trade Agreement Everyone Likes

Nearly two decades ago, under President Bush's father, the U.S. began the Andean Trade Preference Act (ATPDEA). That program offers Bolivia and a handful of other Latin American nations reduced U.S. tarriffs, allowing them to develop new industries and jobs exporting products such as textiles and handmade furniture. For the U.S., the aim is to create opportunities for employment as an to alternative to growing coca for the illegal drug market.

In September, as part of the Bush administration's diplomatic battles with Bolivian President Evo Morales, President Bush announced that he will use his executive authority to axe Bolivia out of those trade preferences.

The actual victims of President Bush?s move, however, won't be President Morales, but women and men who eke out modest livings as weavers, jewelry-makers and carpenters, creating products for U.S. markets. The U.S. Congress knows that, and just two weeks ago approved a six-month extension for Bolivia. But yesterday in Washington President Bush repeated his intent to sidestep Congress and use his powers to cut Bolivian workers out of the program.

Listen to the Voices of the People who Will be Affected by Bush's Plan

We profiled some of these workers for our new book, Dignity and Defiance, and after President Bush?s announcement last month we traveled out across Bolivia to ask them how his threat would affect their lives. Today we have posted a five-minute video of their own words on our website. We hope that you will take a moment to listen to what they have to say, here.

http://www.democracyctr.org/blog/2008/10/president-bushs-plan-to-put-20000_1536.html

We also demanded and won the right to have their video testimony from Bolivia played next week in Washington when the Bush administation holds the public hearing required by law before he implements his plan. Administration officials told us that this will be the first time that video testimony like this has been played in such a proceeding.

On October 23 in Washington, those officials will hear directly from people like Joaqun Aquino, a carpenter in his 50s who hand-makes furniture for the U.S. market and Natalia Alanoca Condori, a 28-year-old mother who makes clothing sold in American stores. These are the people, along with thousands others like them, who will be the real victims of President Bush's actions against Bolivia.

What You Can Do to Help

We have an opportunity and an obligation to these workers to take action and help stop President Bush's plan. Here are three simple ways that you can help:

1. Share this request for action with others

All across the United States there are people and organizations that care about making U.S. policy in Latin America more just. Help us spread the word about the need to act on this now, by forwarding this email to others.

2. Sign the Democracy Center's online petition

You can directly add your voice to the campaign to stop President Bush's threat against Bolivian workers. In less than sixty seconds right now you can add your name to an online petition that the Democracy Center will be submitting as part of the formal public record against Bush's anti-Bolivia policy. Sign that petition here. If your organization wants to join the petition please send us an email telling us so at: Bolivia@democracyctr.org.

We need your petition endorsements no later than midnight October 30.

3. Submit Formal Comments to the Bush Administration

If you or your organization want to do more, federal law guarantees the right to submit formal comments to the Bush administration's Trade Representative. To do that you must submit your comments by e-mail no later than 5pm on October 31. Those comments must be sent in the form of an attachment and must include the subject line, ?Review of Bolivia?s Designation as a Beneficiary Country Under the ATPA and ATPDEA.? The address is: FR0812@ustr.eop.gov. You must also include in the attachment a cover letter with your name, address, telephone number and e-mail address.

Even if we can't make President Bush back down on his plan to put Bolivians out of work, taking action now helps build the case for Congress and the new President to reverse it. Those leaders need to see that people in the U.S. care about this issue.

Raising Up Voices from Latin America

President Bush's move against the Bolivian people is just one more example of how we, as citizens, need to not only change leaders but also change the political winds that drive U.S. policy toward Latin America. To help do that the Democracy Center is launching a new campaign ? Voices from Latin America.

Voices from Latin America marries new technology and old-fashioned organizing to build a bridge between citizens in the U.S. and Latin America. It is a platform from which we can work together to help educate one another and take joint action, like the one we are starting today on Bush's assault on Bolivian workers. On the website you will find:

Briefing papers (in English and Spanish) on some of the main issues in U.S./Latin America relations, on topics such as trade, the 'U.S. war on drugs', and immigration.

Video testimonies
from across the region in which people tell how U.S. policy affects their lives and their nations.

How to get involved, and real examples from people who have.

As citizens we have to be educated and involved in U.S foreign policy in ways that we never have before. That includes making sure that the people in other countries who are so affected by what the U.S. does have their voices heard in the U.S. Help us do that by visiting the Voices from Latin America web site here.

_____________________________________________________________

THE DEMOCRACY CENTER ON-LINE is an electronic publication of The Democracy Center, distributed on an occasional basis to more than 4,500 organizations, policy makers, journalists and others, throughout the U.S. and worldwide. Please consider forwarding it along to those who might be interested. People can request to be added to the distribution list by sending an e-mail note to: contact@democracyctr.org. Newspapers and periodicals interested in reprinting or excerpting material in the newsletter should contact The Democracy Center at contact@democracyctr.org. Suggestions and comments are welcome. Past issues are available on The Democracy Center Web site.

THE DEMOCRACY CENTER

SAN FRANCISCO: P.O. Box 22157 San Francisco, CA 94122
BOLIVIA: Casilla 5283, Cochabamba, Bolivia
TEL: (415) 564-4767

WEB: http://www.democracyctr.org
E-MAIL: contact@democracyctr.org